Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen

Mørkisdalen og Fortundalen i Luster kommune ble hardt rammet av flom i høst. Ekstremt høye temperaturer i fjellet førte til snøsmelting, kombinert med store nedbørsmengder. Grunneierne har meldt inn skader og venter på naturskadeerstatning.

Flommen fikk katastrofale følger med mye ødelagte jordbruksarealer. Til sammen ble flere tusen dekar berørt, og på et av bruka er 35 dekar jord helt ødelagt. 15–20 bruk er rammet i hvert av dalførene.

Den lokale bondelagslederen Andreas Wollnick Wiese driver med sau på Moen gard som han forpakter i Mørkisdalen. I tillegg har han 85 melkegeiter heime på Larsagarden i Skjolden.

Flomskadene er store på jordene rett utenfor fjøsveggen i Mørkisdalen. Rundballer ligger spredt. Veien opp til garden er reparert provisorisk og så vidt kjørbar. Gjerder er revet med av vannmassene.

I nabolaget er gravemaskiner og dumpere i virksomhet for å rydde elva og sikre veien opp gjennom dalen.

Må fornye arealet

– Skadene etter flommen vil merkes godt. Neste år må vi fornye arealet, med lite fôr som resultat. Vi regner med én slått i omleggingsåret, og noen må sannsynligvis legge om til raigras for en periode. Dessuten er det knapt med fôr denne sesongen også. Det er tragisk å bli rammet av både tørke og flom i samme året, sier Wiese.

– Noen bønder i bygda har hatt rundballer å selge fordi de hadde planlagt å avvikle saueholdet. I tillegg har vi kjøpt fôr utenfra. Løsøreforsikringen dekker kostnader til fôrkjøp, men med høy egenandel. Det merkes når flere faktorer slår til samtidig, men vi har et offensivt landbruksmiljø med mye yngre krefter her i Luster, og ingen gir seg på grunn av flomskadene, sier han.

Elva i Fortundalen er regulert, og her er det Hydro som gjør oppryddingsjobben. Mørkis­dalen derimot er vernet, og grunneierne har søkt sammen for å få erstattet felles verdier som veier. De fleste har meldt inn skader på egen eiendom, men det er ennå ikke klart hva Naturskadefondet vil legge til grunn for erstatninger.

Wiese opplyser at grunneiere er i god dialog med Luster kommune og NVE for å få tilbakestilt jorda slik det var.

Ansvarliggjøre myndighetene

– Grunnlaget for vernet av Mørkisdalen er kulturlandskap, og ikke vill natur. Da må kulturlandskapet holdes åpent. Hadde vassdraget vært regulert, hadde vi forventet utjevning av vannmassene. Når vern er rammebetingelsen, må vi ansvarliggjøre myndighetene fordi grunneierne er spilt sjakk matt. De kan ikke la vannmassene herje fritt, da blir grunnlaget for vern borte, sier Wiese.

Annonse

– Vi venter på tilbakemelding fra Naturskadefondet og NVE og er opptatt av at puslespillet blir sett på som helhet. Vannet vil alltid stige, men vi må kunne ta ut masse for at ikke grunnlaget for vern faller bort. Og signalene gir grunnlag for optimisme. Men fasiten vil vi ikke ha før til våren. Sånn elva er nå, vil selv en liten vårflom være katastrofal, legger han til.

Han poengterer at masseuttak er avgjørende fordi elva går høyere enn omkringliggende landskap. Det skaper en usikker situasjon.

– Vannet vil føre med seg masse helt til dommedag, og i et regulert vassdrag ville massene vært håndtert, sier Wiese.

Optimister tross alt

Lusterbonden sier det blir tidlig våronn. Først skal den halvmetertykke evja fjernes, så må jorda pløyes og fornyes.

– Det blir avlingstap og kostnader, men vi skal klare å reise oss igjen. Selv med små jorder blir det mange timer på traktoren. Jeg har 168 dekar med gras fordelt på 22 lapper. Det er typisk for Luster, men jeg har likevel ikke de minste jordene.

– Bøndene i bygda er optimister, og det er mange som fornyer drifta på melk og sau. Flere som har gamle og tungvinte fjøs bygger om og utvider. Mange grunneiere er mest opptatt av å utnytte gardenes arealgrunnlag, men Innovasjon Norge ønsker produktivitetsøkning for å gi støtte. Luster kommune satser 40 mill. kroner på landbruket i år. Gjeldsbyrden øker, men det skyldes optimisme, framhever Wiese.

Funksjonelle sauer

Selv har sauebonden 110 sauer på garden i Mørkisdalen, som han beskriver som en god bruksbesetning med funksjonelle dyr. I våres var det 116 søyer som lammet, og av disse var det bare to som måtte ha assistanse. Det er viktig for den som også har geiter å melke.

Wiese holder seg til Norsk kvit sau, og avler bevisst på dyr med smalere snute og smalt hode fordi han vil ha funksjonelle dyr med ukompliserte fødsler. I tida med parring og klipping drar han nytte av et godt avløserlag med dyktige avløsere.

– Gode beiter gir god tilvekst, og snittvekt på lammene er som regel over 20 kilo. Men prisløypa er en katastrofe. Lammeproduksjonen er bærekraftig uten tilskudd av kraftfôr, og vi begynner å sende lam til slakt omkring månedsskiftet september/oktober. Da treffer vi dårlig på pris og blir straffet for å ha god utnyttelse av fjellbeite. Sånn kan vi ikke ha det. Bærekraft er noe folk etterspør, og det vil være forferdelig hvis vi ikke får utnyttet dette i framtiden, sier Wiese.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Elisabeth Gjems er ny leder i Hedmark Bondelag