Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Grønn utdanning er framtida

De er unge, arbeidsvillige, tar naturbruksutdanning og er brennende opptatt av næringas omdømme. Møt landbrukets framtid.

– Jeg vet at jeg vil få en jobb innenfor landbruket. Allerede er jeg helgeavløser for en grisebonde, og derfra er det millioner av muligheter, sier Landbruk Vg3 (Agronom)-elev ved Melsom vgs i Vestfold. Foto: Anders Sandbu
– Jeg vet at jeg vil få en jobb innenfor landbruket. Allerede er jeg helgeavløser for en grisebonde, og derfra er det millioner av muligheter, sier Landbruk Vg3 (Agronom)-elev ved Melsom vgs i Vestfold. Foto: Anders Sandbu

I Vestfolds mest moderne melkefjøs, med i alt 171 dyr, trives landbrukselevene ved Melsom vgs. som plommen i egget. Det store fjøset ligger på skoleeiendommen, som på skolens hjemmesider beskrives som en av Norges flotteste.

Praktisk arbeid står sentralt i utdanningen, og elevene er ettertraktet arbeidskraft i Vestfold-landbruket alt mens de er under utdanning.

– Millioner av muligheter

For Anniken Norstrøm, elev på skolens Landbruk Vg3 (Agronom), var naturbruk et enkelt retningsvalg.

– Jeg ønsket å ta en grønn utdanning, for det er framtida. Jeg har ikke bestemt meg ennå for hva jeg vil bli, men jeg vet at jeg vil få en jobb innenfor landbruket. Allerede er jeg helgeavløser for en grisebonde, og derfra er det millioner av muligheter, sier Anniken til Bondebladet.

Hun kan også tenke seg å gå inn i en organisasjon som mildt sagt har vært i vinden det siste året: Mattilsynet.

– Jeg har lyst til å jobbe i Mattilsynet, for eksempel som rådgiver. Da vil jeg jobbe på lag med bøndene, i stedet for mot. Jeg vil heller være på den riktige siden, sier eleven.

Hu trives godt som avløser.

– Avløserjobben er den mest krevende jobben jeg har hatt til nå, men også den jeg har fått størst utbytte av – både fysisk og psykisk. Dette er slaktegrisproduksjon, og jeg begynte som avløser på denne gården i september. Da fikk jeg lappen, forteller hun.

Den er praktisk å ha for en avløser. Praktisk er det også at gården bare ligger sju minutter fra skolen.

Landbrukets framtid: Vg3 landbruk-elevene på Melsom vgs har alt fått god erfaring med praktisk arbeid. Alle ser for seg en framtid i norsk landbruk. Fra v.: Anniken Norstrøm, Marius Flåten, kontaktlærer Helle Johannessen, Mia Skaret og Kristine Husby Burum. Foto: Anders Sandbu
Landbrukets framtid: Vg3 landbruk-elevene på Melsom vgs har alt fått god erfaring med praktisk arbeid. Alle ser for seg en framtid i norsk landbruk. Fra v.: Anniken Norstrøm, Marius Flåten, kontaktlærer Helle Johannessen, Mia Skaret og Kristine Husby Burum. Foto: Anders Sandbu

Kan finne en odelsgutt?

Mia Skaret på Landbruk Vg3 valgte naturbruk fordi hun er glad i dyr.

– Jeg har alltid hatt veldig stor respekt for dem. Nå har ikke jeg noen gård å ta over, men jeg ser ingen grunn til ikke å kjøpe meg en etter hvert, sier hun.

Vestfold var i 2017 fylket med høyest gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning ved fritt salg: 4,7 millioner. Fylkeslederen i Vestfold Bondelag har tidligere påpekt at det blir stadig vanskeligere for bønder å kjøpe jorda. Mia tenker annerledes:

– Man må se muligheter, ikke problemer. Finner man en odelsgutt, kan man ikke klage! sier eleven.

– En tredjedel av klassen er fra gård. Når så mange ønsker seg inn i landbruket, og vi trenger unge og nytenkende krefter, er det veldig trist om prisen på landbrukseiendommer setter kroken på døra for dem, sier kontaktlærer for den rekordstore agronomklassen (12 elever), Helle Johannessen.

Populært med landbruksfag

Søkningen til Landbruk Vg3 har skutt i været. Fra 2018 til 2019 økte antall søkere med 27 prosent på landsbasis. Antall søkere til Naturbruk Vg1 var i 2019 på samme nivå som året før. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har påpekt at stadig flere naturbruksutdannede er avgjørende for både grønn og blå sektor.

Ekstra gledelig mener hun det er med den kraftige økningen av dem som velger landbruksfag. Det handler om å imøtekomme framtidas kompetansekrav.

– I tida fremover vil landbruket møte klimaendringer og nye produksjonsforhold. Vi trenger derfor flere unge og kloke hoder med god og oppdatert agronomikompetanse, i kombinasjon med teknologiske ferdigheter. Utdanningen er ikke bare nødvendig for å skaffe oss dyktige bønder, men er også viktig for et godt rådgivningsapparat for næringa og for mat- og landbruksforskning, uttalte Bollestad da fjorårets søkertall var klare.

Populær utdanning: Årets Landbruk Vg3-klasse på Melsom vgs er rekordstor. Foran fra v.: Kontaktlærer Helle Johannessen, Anniken Norstrøm, Natalie Barheim, Mari Haga Lie og Amalie Leguen. Bak: Rebekka Kristoffersen, Mia Skaret, Benedikte Malene Mogen Grønhaug, Live Schelander, Henrik Aker, Marius Flåten, Kristine Husby Burum og Kristine Rognerud Nymoen. Foto: Anders Sandbu
Populær utdanning: Årets Landbruk Vg3-klasse på Melsom vgs er rekordstor. Foran fra v.: Kontaktlærer Helle Johannessen, Anniken Norstrøm, Natalie Barheim, Mari Haga Lie og Amalie Leguen. Bak: Rebekka Kristoffersen, Mia Skaret, Benedikte Malene Mogen Grønhaug, Live Schelander, Henrik Aker, Marius Flåten, Kristine Husby Burum og Kristine Rognerud Nymoen. Foto: Anders Sandbu

Lærlingordningen «2+2»

Styreleder Harald Lie i Norske Landbrukstenester mener den sterke søkerveksten har sammenheng med en generelt økt oppmerksomhet om landbruksutdanning.

Annonse

– Statusen forbundet med det å jobbe innen landbruk, er blitt bedre. Det har Bygdeungdomslaget fokusert på. Jeg håper prøveprosjektet med lærlingordningen «2+2» innen landbruk og gartnernæring gjør at det rettes et større søkelys på utdanning og arbeidsmuligheter, og at det ikke blir slik at du enten går tre år på agronom og blir bonde, eller går videre til høyskole/universitet, sier han.

Lærlingordningen «2+2» ble igangsatt i 2014, og er under evaluering. I et notat fra Øst Landbruksforskning i 2018, pekes det på at de foreløpige erfaringene har vært gode i samtlige fylker ordningen har vært prøvd ut: Finnmark, Nordland, Buskerud og Vestfold.

«Forsøksordningen har først og fremst påvirket lærlingene gjennom at de har en mye mer omfattende praktisk kompetanse enn elever i Vg3 landbruk eller gartnernæring. Ikke bare er praksisen mer omfattende i tid, den er også kvalitetsmessig bedre», heter det i notatet.

Dyreglad: Landbruk Vg3-elev Mia Skaret stortrives i melkefjøset på Melsom vgs. Hun valgte naturbruk fordi hun er glad i dyr. Foto: Anders Sandbu
Dyreglad: Landbruk Vg3-elev Mia Skaret stortrives i melkefjøset på Melsom vgs. Hun valgte naturbruk fordi hun er glad i dyr. Foto: Anders Sandbu

Gode erfaringer

Men også Melsom-elevene på Landbruk Vg3 som ikke deltar i 2+2-ordningen, får mye praksis – både på skolen og utenfor. Kontaktlærer Johannessen forteller at Vestfold Landbrukstenester alt har vært innom i klassen og «kapret seg» et knippe helgeavløsere. Mange er ute i jobb før de har fullført utdanningen.

– Responsen fra bøndene på avløserne herfra, er positiv. Elevene ved Melsom vgs. har et godt rykte på seg. Også mange tidligere elever er nå ute og jobber i landbruket, forteller hun.

Vg3-elevene får yrkeskompetanse, mens elevene som deltar i 2+2-ordningen får fagbrev. Skolen har også elever som har deltatt i sistnevnte ordning. Men som Johannessen sier: Alle elevene blir uansett knakende gode arbeidsfolk.

– Skal man jobbe som avløser eller rådgiver, har man en kjempefordel gjennom lærlingeløpet ved at man da er blitt god til å jobbe. Men tredjeklassingene her har også en fordel – ved at de får en dybdekunnskap som ikke er så lett å tilegne seg ved bare å være ute og jobbe.

Hun legger til at elevene også skal kunne bruke utdannelsen til noe, og at det da er viktig å vite hva som er etterspurt. Der kommer Norske Landbrukstenester (NLT) Vestfold inn i bildet. Organisasjonen skaffer læreplasser.

– Særlig etter at Melsom vgs. ble med i prøveordningen med lærlingeløp, har vi fått et tett samarbeid med NLT Vestfold. De er her og informerer alle klassetrinn, for å gjøre dem oppmerksom på at det faktisk finnes jobbmuligheter også for dem som ikke er fra gård.

Unge vil dele sin kunnskap

Elevene vi møter, ser alle for seg en framtid i landbruksnæringa – og mener de selv kan spille en viktig rolle for å sikre landbruket et godt omdømme framover.

– Vi kan spille en rolle gjennom den kunnskapen vi får her. Det er viktig at vi formidler denne kunnskapen videre. Vi havner i mange diskusjoner med folk som er litt uvitende om landbruk. Men da kan vi bare formidle vår kunnskap til dem, sier Landbruk Vg3-elev Marius Flåten.

Han kjøpte sin første traktor da han var 15. Framtidsplanen er i hovedsak å drive med leiekjøring og jordbruk. Allerede har han en rekke ulike yrkesmuligheter.

– Jeg har alt et eget firma, jeg driver med brøyting, og har jobb hos fetteren min i sommersesongen. Da kjører jeg mye gras. Jeg har også fast jobb på den lokale travbanen. Dermed har jeg mange muligheter til å jobbe når jeg er ferdig på Melsom vgs., forteller unggutten.

Uformelt: Å ta naturbruksutdanning, var et enkelt valg for Marius Flåten og Anniken Norstrøm. De trives utmerket som elever på Landbruk Vg3 ved Melsom videregående skole, hvor de får mye god og relevant praksis.
Uformelt: Å ta naturbruksutdanning, var et enkelt valg for Marius Flåten og Anniken Norstrøm. De trives utmerket som elever på Landbruk Vg3 ved Melsom videregående skole, hvor de får mye god og relevant praksis.

Vil kombinere gård med annen jobb

Kristine Husby Burum er oppvokst på gård, og ser for seg denne som framtidig arbeidsplass.

– Mest sannsynlig overtar jeg gården om et par år, etter at jeg har tatt en utdanning. Jeg vet ikke hvilken, men kanskje tar jeg veterinærutdanning. Siden vil jeg prøve å kombinere gårdsdrift med annen jobb, forteller Landbruk Vg3-eleven.

Ønsker så landbruksfag-elevene seg en ny kurs for norsk landbruk, eller snarere forbedringer innenfor dagens landbruksmodell?

– Vi ønsker å være åpne for nye ideer, og vi ønsker å være bærekraftige. Hadde vi kunnet produsere vårt eget kraftfôr og importert mindre soya, ville det ha vært det mest optimale, sier Kristine.

– Vi må fortsette i samme retning, men samtidig forbedre oss. Man kan ikke bare kutte på pris. Landbrukstilskuddene må økes – eventuelt må det legges høyere toll på matvarer som ikke er fra Norge. Norsk landbruk må utkonkurrere de dårlige varene, og vi må få folk til å velge riktig, sier Anniken.

Kontaktlærer Helle Johannessen har fulgt disse elevene siden Vg1, og anser seg selv som utrolig heldig som får være med og se fremtidens bønder vokse fram.

– Jeg elsker jobben min! Jeg lærer mye selv, også.

Neste artikkel

Naturbrukselever tester ny teknologi