Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grasarealet øker i korn-sonene

Grasarealet går ned i Norge totalt, men øker i tilskuddssonene for korn.

Bakvendt: Grasarealet synker i de rene grasområdene i tilskuddssonene 5-7, på Vestlandet og i Nord-Norge, mens grasarealet øker i sone 1 og 3, som i stor grad er områder egnet for korndyrking. Foto: Harald Lie

På bare ti år, fra 2008 til 2017, har Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane mistet sju prosent av grasarealet sitt, viser en gjennomgang gjort av AgriAnalyse.

Finnmark og Nordland har mistet fem prosent.

Grasfylkene er ikke som de var.

– I deler av fylket begynner vi å se at det er lite landbruksaktivitet mange steder. Det blir langt mellom gardsbruka. De som er igjen, kjører så langt det er økonomisk forsvarlig. Men det er mye jord som ikke er i drift lenger, forteller Oddvar Mikkelsen, fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag.

Møre og Romsdal har på de ti årene mistet 38 000 dekar gras. Det er mest i landet.

– Mye areal er nå i en begynnende gjengroingsfase. Vi som vet hva det dreier seg om, ser det, men for andre er det ikke synlig ennå. I en overgangsfase vil det kunne se idyllisk ut for en som ikke kjenner landbruket. Fram til krattskogen tar over. Da ser alle det, sier Mikkelsen.

– Vi har bomma

Men det er ikke overalt at det blir mindre gras.

I Vestfold har grasarealet vokst med 15 prosent det samme tiåret. Grasarealet har også økt i Østfold, Akershus, Hedmark, Aust-Agder, Buskerud og Rogaland. I resten av landet har grasarealet blitt redusert.

Thorleif Müller er fylkesleder i Vestfold Bondelag.

Selv om han mener at både Vestfold og alle andre fylker har områder som passer best for gras, reagerer han når han hører hvilke fylker grasarealet har økt og sunket i.

– Da har vi bomma på hvordan vi innretter virkemidlene i landbruket. Grasproduksjonen har økt i kornfylkene, konkluderer Müller.

Mest nytt gras i sone 1

Antall dekar gras har økt mest i Hedmark, fulgt av Østfold, Akershus/Oslo og Vestfold. Disse fire fylkene har til sammen fått 60 000 dekar mer grasareal dette tiåret.

Østfold, Akershus og Vestfold blir regnet som våre beste kornfylker.

Hedmark er et mer sammensatt fylke, som har områder i både sone 1, sone 3 og sone 5a.

Hvor har det nye grasarealet kommet? I sone 1, som skal være vårt beste kornområde, i sone 3, der det er middels gode kornarealer i kombinasjon med gras, eller i sone 5a, som er et rent grasområde?

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, tror det har vært noe vekst i alle tre sonene.

– I Nord-Østerdalen har det blitt nydyrka netto over 15 000 dekar de siste 15 åra. Vi har naturligvis en viss overgang fra korn til gras, men ikke så dramatisk som en del andre fylker. Vi er nydyrkingsfylke nummer én i Norge, sier Aas-Eng.

AgriAnalyse har sett nærmere på hvor grasarealet i praksis har kommet i Hedmark. Fasiten er at grasarealet har vokst med 15 200 dekar i sone 1, det har vokst med 13 500 dekar i sone 3, og at det faktisk har sunket med 4500 dekar i sone 5a.

– Jeg er overrasket over at det er så stor forskjell mellom sone 1 og 3, og sone 5a. Jeg kjenner fylket mitt ganske godt, men dette overrasket meg. Det har vært kraftig tilbakegang i arealet i Sør-Østerdalen. Det har redusert effekten av nydyrkinga i Nord-Østerdalen. Vi har utfordringer i Hedmark, også, erkjenner Aas-Eng.

Annonse

Fast mønster

Hedmark er ikke alene om denne utviklingen – tvert imot. AgriAnalyse har sett på flere fylker i kornområdene som tilhører mer enn én sone: Akershus/Oslo, Oppland, Buskerud og Telemark.

I samtlige fylker gjelder det samme mønsteret: Grasarealet har vokst i sone 1 og 3, og sunket i sone 5a.

– Dette er en dreining som ikke er i tråd med ønska utvikling, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

– Det er utrolig synd, og i helt feil retning. Samtidig illustrerer det at Dale kanskje var inne på noe da han insisterte på å ta vekk arealtilskuddet for grovfôr i sone 1, reflekterer Oddvar Mikkelsen fra Møre og Romsdal.

Samtidig har Dales omlegging ulemper, mener han.

– Det som skjedde når arealtilskuddet ble tatt bort, er at bønder tar i bruk sitt beste areal til gras, for å bruke minst mulig areal til gras. Det er utrolig synd. Da forsvinner noe av kapasiteten vår til å produsere mathvete, matkorn og grønnsaker. Den litt dårligere jorda går kanskje til fôrkorndyrking, sier Mikkelsen.

Opp i «feil» soner

I sone 5-7, som blant annet dekker Vestlandet og Nord-Norge, kan det i hovedsak kun dyrkes gras.

Lars Petter Bartnes mener det er viktig å kanalisere de ulike produksjonene til riktige områder.

– Vi er opptatt av å bevare grasproduksjonen i de tilskuddssonene som først og fremst har naturgitte forutsetninger for grasproduksjon. I sone 1, i hovedsak, og i sone 3 og 4, ønsker Norges Bondelag at vi skal opprettholde og øke kornarealet, sier Bartnes.

Men nå ser vi at det er det motsatte som har skjedd.

På de ti årene er det to tilskuddssoner som har hatt en økning i grasarealet. Det er nettopp sone 1 og 3.

Der har kornaraelet gått ned nærmere 173 000 dekar, mens grasarealet har vokst med over 85 000 dekar.

Sone 5 – 7, derimot, har mistet nærmere 179 000 dekar gras.

– Dette er en bekymringsfull utvikling, sier Aas-Eng i Hedmark.

– Helt feil retning

Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal liker heller ikke utviklingen.

– Med tanke på de politiske måla våre om å øke norsk selvforsyning basert på norske ressurser, går det i helt feil retning. Vi tar åpenbart i bruk areal som kunne vært brukt til korn og grønnsaksproduksjon, til gras. Samtidig som grasjord ute i distriktene går ut av drift og gror igjen, sier han.

– Dette er ikke den veien vi bør utvikle oss, sier også Thorleif Müller i Vestfold.

– Det tyder på at kornøkonomien er så dårlig at folk ser seg om etter andre muligheter. Det har vært vanskelig å leve av korn, og når det har vært mulig å begynne med ammeku, har det fristet mange unge bønder som har lyst til å være bonde på heltid. Det skjønner jeg kjempegodt, sier han – og fortsetter:

– Det er synd at kornøkonomien er så skral at vi øker grasproduksjonen på bekostning av korn, men slik er politikken. Den enkelte bonde kan ikke hefte for det. Det er de som lager politikken som må sørge for at det er det rette som lønner seg. Hovedregelen er at graset skal være i sone 5 og oppover – men jeg kan vise deg områder i Vestfold som bør ha gras, legger Müller til.

Les mer i denne ukens Bondebladet!

Neste artikkel

FK Rogaland Agder fikk 89 millioner i 2018-resultat