Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Godt stell avgjørende for resultatet

– Røkteren er avgjørende for resultatet, sier grisebonde Lars Hulleberg i Nes på Hedmarken. Han mener riktig fôring er det viktigste tiltaket mot halebiting.

Lars Hulleberg bruker mye tid på å bygge opp tillitt hos dyra. Han mener røkteren er avgjørende for resultatet. (Foto: Lars Olav Haug)

Hulleberg sitter i avlsrådet i Norsvin, og er over gjennomsnittet interessert i avl. Han har TS70 purker, som er avlet fram for å ta bedre vare på smågrisen. Duroc brukes som farsrase.

– Når purka tar bedre vare på smågrisen, gir det bedre økonomi for dem som steller godt med dyra. Det er viktig å følge med, vi kan ikke gå rundt i grisehusene med øreklokker med radio. Man kan for eks. høre på lyden om ei purke er brunstig. Å stelle gris krever at man er til stede i grisehuset med både hode og sanser.

– Vi ser på grisen om den er frisk og har det bra. Når vi oppdager en syk gris må vi gjøre noe med en gang, for eks. flytte den over i sykebinge. Vi har «spaavdeling» i bedekningsrommet, og noen kommer seg etter et par rolige dager der. Neste skritt er å tilkalle veterinær, eller avliving, sier Hulleberg.

Masse spredeareal

Nesbonden eier to gårder, og leier jord og korntørke på ytterligere tre bruk. I tillegg til Slåtten, som er konas familiegård, fikk de kjøpe prestegården i Nes, som har fått tilbake det gamle navnet Ulinhov.

Han dyrker korn og potet, har utvidet konsesjon for 2 700 gris, og har flust med spredeareal.

Hulleberghar ca. 50 konsesjonspurker, og 30 prosent av smågrisen selges. Han har drevet med gris i 25 år, og legger vekt på å holde seg faglig oppdatert. Det gir solid grunnlag for egne meninger.

Halebiting

– Flere mener at halebiting har økt med den nye grisen, og det er viktig at produsentene skaffer seg informasjon om hvordan de kan motvirke dette. Alle kan få halebiting, men de dyktige gjør noe med det.

– Halebiting starter med den ytterste tuppen, og det kjenner ikke grisen. Årvåkne bønder oppdager at halen blør, og setter inn tiltak.

– Kupering er forbudt i Norge, men praktiseres i de fleste andre land. Ved kupering kuttes halen flere ledd inn, og da føler grisen smerte. Halestubben er ømfintlig, og kuperte griser har litt vondt og er vàre for å komme borti noe. EU-bønder har dispensasjon for kupering, slik at grisene kan stå tettere. Jeg hadde nylig besøk av en nederlandsk svineprodusent i 30-åra som aldri hadde sett en gris med hale, forteller Hulleberg.

Ro i magen

– Hvordan kan riktig fôring avverge halebiting?

Annonse

– Grisene får ro i magen når de får alle næringsstoffer de trenger, dette er det aller viktigste mot halebiting. I tillegg til kraftfôr bruker jeg grovfôr og pellets for å gi grisen god mage, høyet virker som fiber i magen. Dessuten er høy og pellets rotemateriale, i likhet med flis.

Ikke for varmt

– Neste punkt på lista er temperatur og ventilasjon. Det verste for grisen er hvis det blir for varmt. Vi må være våkne på temperaturen hele tiden, spesielt hvis gulvvarme står på. Stor slaktegris har ikke gulvvarme hos oss. Grisen svetter ikke, og den legger seg i møkka for å kjøle seg ned. Gulvvarme er nyttig i starten for å etablere liggesoner, men når det blir for varmt i bingen vet ikke grisen hvor den skal gjøre av seg. Luftinntakene er innstilt slik at temperaturen blir jevn i hver binge.

– Rotemateriale er en siste sikkerhet mot halebiting. Det er også en fordel med god plass, men studier viser at det er stellet, og ikke bingen, som er avgjørende for å skape harmoni mellom grisene, sier Hulleberg.

Kvikkere gris

– Hvorfor er det mer halebiting?

– Vi har fått en kvikkere gris, men økt halebiting er først og fremst et resultat av at svineprodusentene ikke gjør nok. Norsvin har hatt kurs i hvordan grisen skal fôres, og flere kunne møtt fram. For lite protein kan for eks. føre til at grisen føler ubehag og blir urolig. I min drift har endret fôring ført til mindre fôrforbruk, og det er jo en fordel.

– Halebiting har ikke økt hos oss, men jeg gjør mer for å unngå det. Bl.a. har en ny pellets fra Felleskjøpet virket bra. FK Fôrutvikling var raske med å utvikle dette da de fikk tilbakemelding om at flere hadde problemer med halebiting. Pelletsen har også bidratt til å høyne miljøforholdene for grisen, sier Hulleberg.

Bygger tillit hos dyra

– Er grisen blitt mer aggressiv?

– Ikke hvis man gjør seg kjent og kjæler opp ungpurkene. Mange produsenter mener den nye grisen er mer aggressiv, men de bør bruke mer tid på å bygge tillit hos dyra. Det er ikke vanskeligere å stelle purkene nå enn før. Det er mindre av at de biter i hjel unger, men purkene er mer årvåkne og redde for ungene sine. Vi må bruke tid, det er en god investering. Å drive med purker er en fulltidsbeskjeftigelse som bør ha hovedfokus, mener Hulleberg, som selv har en røkter ansatt i full stilling.

Det er flere tiltak for at purkene skal ha det bra i dag enn da han startet med gris for 25 år siden. Han fôrer manuelt i tillegg til automatfôring for å optimalisere næringsinntak og trivsel. De besetninger som har størst avdrått er de som steller best med purkene. Dyrevelferden er avgjørende.

– Vi legger stor vekt på dyrevelferd, og prøver å gjøre det til grisens beste. Stellet tar tid, det er jo derfor det er interessant. Men god dyrevelferd koster, og det er en del av prisen forbrukerne betaler for flesket, sier han.

Les hele saken med Lars Hulleberg i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Bonden må tjene såpass for å kunne fornye drifta