Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Godt samarbeid med NAV

Arbeidskraft: Bondelaget jobber hardt for at samfunnskritisk arbeidskraft må få komme inn, presiserer Elin Røed i Vestfold Bondelag. Arkifoto)
Arbeidskraft: Bondelaget jobber hardt for at samfunnskritisk arbeidskraft må få komme inn, presiserer Elin Røed i Vestfold Bondelag. Arkifoto)

Vestfold produserer 25 prosent av grønnsakene i Norge, og Bondelagets fylkeslag står på for at produsentene skal få den arbeidskraften de har behov for.

Erfaringene viser at landbruket er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, i likhet med mange andre næringer.

Dette er en samfunnstrend i vestlige land, og organisasjonssjef Elin Røed i Vestfold Bondelag påpeker at 93 prosent av utenlandsk arbeidskraft i Norge jobber i andre næringer enn landbruket. Likevel er landbruket avhengig av kompetansen deres.

– NAV kan ikke redde næringa, og Norges Bondelag jobber hardt for at samfunnskritisk arbeidskraft må få komme inn, presiserer hun.

Spennende uker

– Det er usikkert for grøntprodusentene framover. Nå sår de i veksthus, og skal plante ut senere. Den enkelte bonde er i tvil om hvor mye arbeid og verdier som skal legges ned. Det er kjempetøft, og ingen kan gi svaret. Hver enkelt bonde må vurdere sin egen situasjon, og frustrasjonen er til å ta og føle på, beskriver Elin Røed.

Annonse

Hun legger til at flere tenker tanken på å bruke norsk arbeidskraft, og bildet er et annet nå enn i fjor. Da var det mange permitterte som kom inn i landbruket, men flere ble hentet tilbake til sin egentlige jobb.

NAV forstår bonden

– Det er flere vanlige arbeidsledige nå enn for noen år siden. Men bøndene ønsker ikke å bli lagt ut på nettet så alle kan ringe dem. De har ingen HR-avdeling til å håndtere henvendelsene. Derfor orienterer NAV om arbeidet på en gård, og hjelper bonden med å plukke ut reelle søkere. Samarbeidet med NAV er veldig godt, og etaten forstår bondens behov, informerer om arbeidet, og realitetsorienterer de ledige. Det finnes norske som vil og kan, men vi er avhengig av at NAV gjør denne jobben sammen med landbruket.

Ivrige besteforeldre

– Hva med skoleungdom og studenter?

– Bærprodusenter blir nedringt av plukkere, men ofte er det foreldre eller besteforeldre som ringer. Ungdommen må ta kontakt selv, og bekrefte at de er interesserte og innstilt på hardt arbeid i en avtalt periode. For ungdommen er det først og fremst jordbærplukking i sommerferien som er aktuelt, men grøntsesongen strekker seg fra tidlig vår til sen høst, påpeker organisasjonssjefen i Vestfold Bondelag.

Neste artikkel

Frykter innreisestriden vil vare til over sommeren