Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gode resultater med norsk protein

«Saftig og godt kjøtt». Det var folkets dom etter å ha smakt på kylling som hadde spist fôr med gjærprotein utvunnet fra trevirke.

I løpet av de nærmeste tre årene vil Felleskjøpet ta stilling til lønnsomheten i å starte produksjon på norskbasert protein. – Kommer det noen veldig gode resultater, kan den industrielle utviklingen komme raskere, sier Knut Røflo, adm. direktør i Felleskjøpet Forutvikling. Foto: Felleskjøpet

Kyllingen ble servert på Felleskjøpets kraftfôrmøte i Stjørdal sist uke. Fôret er et resultat av forskningen på norske proteinkilder ved forskningssenteret Foods of Norway, som ble startet for tre år siden ved NMBU på Ås.

– Det er gjennomført vitenskapelige forsøk av metode for framstilling av gjærproteiner. Med utgangspunkt i gjærproteiner er det gjort forsøk med fôr til gris og kylling, og nå holder vi på med melkekyr og laks, sier Knut Røflo, som er adm. dir. i FK Fôrutvikling og styreleder i Foods of Norway.

Bra for dyrehelsa

Røflo er varsom med å kommentere resultater fra forsøkene for spesifikt, fordi forskerne skal presentere dem i vitenskapelige publikasjoner.

Men han kan si så mye som at dyra vokser godt, og at det ikke er registrert noe negativt i forhold til helse etter at de har spist fôr hvor vanlige proteinråvarer, soya og raps, er byttet ut med gjærprotein produsert på trevirke.

– Når det gjelder dyrehelse er vi opptatt av å avklare om proteinet har positive effekter på tarmens funksjon, og som styreleder er jeg orientert om at interessante funn er under bearbeiding. Men forskerne må konkludere om hvor gode resultatene er før de publiseres, sier Røflo.

Nå er Foods of Norway i ferd med å gjøre sensoriske tester for å dokumentere kvalitet og holdbarhet på kjøtt av gris og kylling. Røflo forventer ikke spesielle utfordringer rundt dette.

Industriell utvikling

En ting er positive forskningsresultater, neste trinn blir å utnytte resultatene i industriell sammenheng.

– Vi må avklare om det er interessante og lønnsomme oppskaleringsmuligheter. Det er opplagt at det kreves store investeringer for å få på plass anlegg. Spørsmålet er om noen vil gå inn med risikokapital, og om markedet er tilstrekkelig interessert. Først må vi se om dette er lønnsom forretningsutvikling, og det er en omfattende og viktig jobb som Felleskjøpet og andre aktører må gjøre. Det handler om så store investeringer at det må ligge gode lønnsomhetsvurderinger til grunn. Selv om forskningsresultatene er aldri så interessante, må vi ha lønnsomhet på vegne av kundene og bedriften, sier Røflo.

– Hva er tidsperspektivet?

Annonse

– I løpet av de nærmeste tre årene må vi ta stilling til lønnsomheten i å starte produksjon på norskbasert protein. Kommer det noen veldig gode resultater, kan den industrielle utviklingen komme raskere, sier han.

Bærekraft

Flere innlegg og diskusjoner på kraftfôrmøtet handlet om bærekraft. Juliana Lopes fra den brasilianske soyaeksportøren Amaggi gikk gjennom mye av arbeidet som gjøres på gårdsnivå for å styrke bærekraftig produksjon.

Lopes informerte også om hvordan selskapet tenker framover om biologisk mangfold, og hvordan de vil ta nye steg i soyaforsyningen.

– Hele den norske måten å jobbe på fikk honnør. Vi kjøper kun brøkdeler av Brasils soyaproduksjon, men har påvirkningskraft som overgår det volumet skulle tilsi. Uten Felleskjøpets krav ville ikke brasiliansk soyaproduksjon utviklet seg så godt på bærekraft.

– Fôrbransjen har to tanker. Vi skal være en kvalitetsbevisst og kravstor kjøper av råvarer, både soya og annet. Samtidig må vi engasjere oss for å få fram nye råvarer. Det ligger forpliktelse på å utvikle nye proteinkilder til en verden som trenger mat. Derfor er strategien vi har valgt rett, sier Røflo.

Fiberrikt fôr

– Er Felleskjøpet leveringsdyktig på fiberrikt kraftfôr etter tørkesommeren?

– Felleskjøpet har, sammen med bl.a. Tine og Nortura, gjort en stor jobb for å få på plass grovfôrløsninger. Men uten en minsteandel av grovfôr blir enhver kraftfôrløsning nesten umulig, så husdyrbøndene må ha noe egnet grovfôr, sier Røflo.

Det har vært varierende vær i ulike landsdeler tidligere også, så FK har jobbet med løsninger for fôring med lite grovfôr i mange år, mener FK-direktøren.

– Nå er løsningene justert og tilpasset den aktuelle situasjon for mange bønder. I forbindelse med kraftfôrmøtet går vi gjennom løsningene med 50 FK-medarbeidere, og trener på forskjellige fôringssituasjoner. Målet er å være best mulig forberedt for å kunne gi best mulig råd tilpasset den enkeltes situasjon. Fagfolkene lærer av hverandre og av bønder de snakker med, sier Knut Røflo.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Tørken preger FK Agris resultat