Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– God dag, vi skal bygge motorvei gjennom tunet ditt

Hva gjør du når storsamfunnet bestemmer seg for å bygge motorvei gjennom tunet ditt? Elling Nideng på Kvål i Melhus inngikk avtale med Nye Veier om erstatningsoppgjør høsten 2018, og nå bygger han ny gård 500 meter unna.

Bygger nytt: Elling Nideng og familien bestemte seg for å se mulighetene og bygge ny gård, da nye E6 fra Kvål til Melhus la beslag på eindommen.
Bygger nytt: Elling Nideng og familien bestemte seg for å se mulighetene og bygge ny gård, da nye E6 fra Kvål til Melhus la beslag på eindommen.

Aller helst ville Elling (53) drevet videre på Nerkvål, gården har tross alt vært arbeidsplass og bosted for morsslekta gjennom flere hundre år.

Han opplevde avtalen som «frivillig tvang», men i stedet for å gå i vranglås og kjempe en kamp han med stor sannsynlighet ville tapt, og som ville lagt beslag på flere år av livet, bestemte han og familien seg for å benytte sjansen til å bygge noe helt nytt.

– Jeg forhandlet med Nye Veier i 2018, og undertegnet frivillig avtale om avståelse av grunn og erstatning på høsten. Advokat Pål Espås og ingeniør Kjell Konstad bisto med beregning av erstatningssum, men beløpet er konfidensielt. Det var viktig med teknisk og juridisk bistand, som menigmann hadde jeg ikke hatt en sjanse til å få med alt i avtalen. I tillegg til pengesummen har Nye Veier vært behjelpelig med å sikre adkomst til det nye gårdstunet, sier Elling.

Allsidig produksjon

Han har drevet med ammekyr i 25 år, og produksjonen med 40 charolaiskuer videreføres. Kvigekalvene går til påsett og slakt, mens oksekalver selges til oppfôring hos Ellings svoger Odd Henning Vilhelmshaugen i Valdres.

Sønnen Magnus har ansvaret for 120 vinterfôra sauer som også blir med. I fjor ble kalkun erstattet av Hubbard kylling, etter at Norsk Kylling av­viklet kalkunlinja på Støren.

Kyllinghuset blir ikke berørt av veibyggingen.

Starter med melk

Melkeproduksjon er den store nyheten på gården, og det er installert to Lely A5 roboter for å melke kvoten, som etter planen skal opp på konsesjonsgrensa på 900 tonn neste år, med forbehold om forholdstall i forbindelse med volumreduksjon.

Inspirert av en kollega han har diskutert mye med, har Elling lenge hatt lyst til å starte med melk. Nå bød sjansen seg.

Han fikk kjøpt 65 tonn kvote i juli i fjor, og fikk leid en del kvote i tillegg. Det var utløsende for at han kunne vurdere melkeproduksjon.

– Jeg hadde ikke tenkt at det skulle gå så fort å bygge opp en melkebesetning, men jeg fikk kjøpt hele besetninger fra noen som sluttet, og det var gunstig i forhold til oppstart. Jeg ønsker ikke at kolleger skal slutte, men dette var bønder som hadde tatt beslutningen og solgt kvotene året før, sier Elling.

Familieprosjekt

Fjøset har vært i drift siden april, og er planlagt for kvote på 900 tonn.

– Nå er det 81 kuer som melker, hvorav 56 kviger. Årets kvote er på 316 tonn. Dyr og kvote har vært en stor investering, i tillegg til selve fjøsbygget. Dette er også et fellesprosjekt med de fem barna våre. Vi har fire gutter, og alle er ivrige på landbruk. Ellers hadde det vært galskap å begynne på dette, sier Melhus-bonden.

Elling Nideng har bygget et stort nytt fjøs, planlagt for 900 tonn kvote. (Foto: Lars Olav Haug)
Elling Nideng har bygget et stort nytt fjøs, planlagt for 900 tonn kvote. (Foto: Lars Olav Haug)

Viktige beslutninger

Driftsbygningene er en totalleveranse fra danske Kjargaard Byg, og omfatter fjøs, maskinhus/verksted og sauefjøs/fôrsentral.

Noen meter bortenfor fjøsveggen er det også bygd en gjødselkum på 4300 kubikkmeter, hvor gjødsla føres i rør fra fjøset og ut i bunnen av kummen.

– Jeg så på flere fjøs før jeg bestemte meg for leverandør, og vurderte flere forslag til planløsninger. Jeg måtte ta flere viktige beslutninger, bl.a. om jeg skulle ha gjødselkjeller eller utvendig kum. Mange jeg snakket med anbefalte kjeller, men valget falt på kanalomrøring og utvendig kum. Jeg snakket med en del storfebønder om hvor mye tid de brukte på å røre opp kjellerne, sier Elling.

Spesielt ammekugjødsel kan være tørr og utfordrende å få spredd som homogen masse med slangespreder, mener han.

– I dag er jeg sjeleglad for at det ble kanal og kum. Det kunne også blitt problematisk å få rørt om på grunn av mange søyler i det 35 meter brede fjøset. Kum er også sikrere i forhold til gjødselgass.

Elling Nideng har fôrskyverrobot i fjøset. (Foto: Lars Olav Haug)
Elling Nideng har fôrskyverrobot i fjøset. (Foto: Lars Olav Haug)

Godt fjøsklima

Annonse

– Ventilasjon er et annet område. Da jeg var rundt og så på fjøs, sa jeg at jeg i hvert fall ikke skulle bygge «plasthall» med gardiner på langveggen. Men det ble den løsningen. Klimaet i fjøset blir bra, med god luft og lite støy. Temperaturen står på 5 grader, og gardinene stenges automatisk når temperaturen går under. Det er også luker langs møne, nærmest som et drivhustak, forklarer Elling.

Fjøset er 80 meter langt og 35 meter bredt, og har en kostnadsramme på ca. 19 millioner kroner medregnet melkerobotene. Bærekonstruksjonen er i stål og veggene av betongelementer. Gavlveggene er i tre.

Taket er plassbygd med tre takåser. Det har betongplater utvendig og trefiberplater innvendig. Løsningen er veldig bra på lyd, med lite klang og ekko. Men det var mer tidkrevende å legge enn et sandwich-tak.

Innredningen er en blanding av danske og franske produkter. Fjøset har et fem meter bredt kjørbart fôrbrett i midten, med tre rekker på hver side.

Fullfôr

– Det er ikke spiseplass til alle dyra, og vi fôrer med fullfôr. Blanderen kjøres gjennom fjøset med traktor. Jeg er fornøyd med fullfôrløsningen, men ikke med rundballer. Det blir for mye plast og håndtering. Derfor bygger jeg utvendig plansilo til våren, sier kjøtt- og melkebonden.

På den ene siden av fôrbrettet går det ungdyr og ammekyr, på den andre melkekyr. Han har ikke fôrsentral i fjøsbygget, all plassen er utnyttet til dyra.

Fôrsentralen ligger i et tilstøtende bygg, sammen med sauefjøset. Fôret må transporteres 50 meter i fullfôrvogna, men det mener han ikke har noe å si.

– Det er mange løsninger å ta stilling til på grovfôrsiden: Bredt eller smalt brett, fôrutlegger, kjøre inn hele rundballer? Vi valgte fullfôr, og lager grunnrasjon til melkekyrne i fullfôret, med fire kilo kraftfôr per ku per dag. Resten får de i roboten. Det er Tine-rådgivere som har lagt fôrplaner i roboten ut fra ytelse og laktasjon, forklarer Elling.

Flere roboter

– I starten tenkte vi å lage plass til to melkeroboter og sette inn en til å begynne med. Men det var mest rasjonelt å sette inn begge robotene med en gang. Det blir en del alarmer i innkjøringa, men det blir man vant til, sier han.

Det har gått greit å ta data­systemet i bruk, og Elling plukker ut den informasjonen han føler er viktig.

– Brunst, inseminering og kalving kan jeg bra fra ammekyrne, så det er bare melkeproduksjon som er nytt. Jeg ringer og spør kolleger til råds, og har også produksjonsrådgiver i Tine, sier Elling Nideng.

Skraperoboter holder det rent hos kyrne, mens en fôrskyverrobot sørger for at de får tak i fôret på brettet.

Totalleveranse fra Kjargaard Byg

Byggeprosessen startet i fjor høst og har vart fram til nå.

– Rammesøknad ble raskt innvilget av Melhus kommune, men det var mye pirk med igangsettingssøknader. Hans Emil Dahle i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har stått for det praktiske med søknadene, sier han.

Driftsbygningene er en totalleveranse fra Kjargaard Byg.

– Det gir forutsigbarhet på pris og admini­strasjon av et slikt prosjekt med mange aktører. Jeg så på adskilte løsninger, men det hadde blitt fryktelig komplisert. Dessuten hadde jeg dårlig tid fordi Nye Veier skulle rykke inn 1. september i år. Det var nyttig å dra mest mulig ut av både leverandør, rådgivere og andre til planløsning. Løpet ble lagt i fjor høst, og siden har vi ikke justert planene. Nå er utfordringen å utnytte bygningene, sier Elling.

Bygger nytt bolighus

Bolighus på Nerkvål går klar av motorveien, men en lokal entreprenør bygger ny bolig og kombinert garasje/uthus på det nye tunet.

– Området var jomfruelig, uten infrastruktur av noe slag. Den lokale maskinentreprenøren Lars Oppland var med i planleggingsfasen og la grunnlaget for rammesøknaden. Nå er rubb og rake på plass med vei, vann, avløp, strøm og fiber.

Veitraseen tar 20 dekar av eiendommen på Nerkvål, og selv om han har inngått frivillig avtale, er ikke Elling Nideng enig i linjevalget for motorvei mellom Oslo og Trondheim.

– Det er tradisjon for å ta en liten trasé om gangen, men det beste hadde vært en helhetlig planlegging av motorvei gjennom mest mulig utmark, med av- og påkjøringsramper for byer og tettsteder. Da kunne det også vært tilrettelagt for næring uten å ta matjord, som utgjør ca. 5 prosent av arealet, sier Elling.

Melhus-bonden vet han sitter i glasshus, fordi han har bygd den nye gården på dyrka mark, men sier han ikke hadde noe valg.

Neste artikkel

Ni nye medlemmer med «historisk kvalitet»