Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Gjør del av Norge om til ulvereservat

– FrP, Høyre og Venstre etablerer i praksis et norsk ulvereservat. Et tillitsbrudd, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I dag ble det klart at regjeringen overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringen tillater kun å ta ut en flokk.

– Med denne avgjørelsen gjør regjeringa og statsminister Erna Solberg en del av Norge om til et ulvereservat. Det er et tillitsbrudd, og viser at regjeringen ikke er til å stole på i rovviltpolitikken, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Betalt en høy pris

Mange som bor og lever inne i ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, mener Bartnes.

– Dette var den store testen på om regjeringen var villige til å gjøre det Stortinget har bestemt, nemlig å gjøre en nødvendig regulering av ulvebestanden. Vi må konstatere at det er de ikke, sier bondelagslederen.

I nyere tid har det ikke vært så mange ulv i norsk natur som det er i dag, likevel mener altså regjeringen at bestanden skal øke.

– Vi ligger allerede langt over det bestandsmålet som Stortinget satte for bare to år siden. Skal ulveforliket være verdt mer enn papiret det er skrevet på, og norsk rovdyrpolitikk beholde et snev av troverdighet, kan ikke denne beslutningen bli stående. Nå må partiene bak ulveforliket sørge for at det de har bestemt faktisk blir gjennomført, sier Bartnes.

Annonse

Bruken av utmarka avviklet

Siden innføringa av forvaltningsområdet for ulv i 2004 og fram til i dag har et økende rovdyrtrykk gjort det vanskelig å drive næring i utmarka.

Spesielt tydelig er dette i den delen av sona som ligger i Hedmark fylke. Her er bruken av utmarksbeite i praksis er avviklet.

– Som følge av at ulvebestanden ikke blir skikkelig regulert, har mange allerede mistet rettigheter til beite og jakt på egen eiendom. For landbrukets del skaper dette også problemer utenfor sona, fordi en økende ulvebestand vil føre til flere streifulv som angriper beitedyr i beiteområder, sier Lars Petter Bartnes.

– Fremstår som rene prokuratorknep

Med tanke på at statsråd Helgesen så vidt unngikk mistillit i stortinget ved å love og få på plass det juridiske grunnlaget for å følge opp Rovviltforliket, så fremstår denne begrunnelsen som spesiell, skriver Norskog i en pressemelding.

Stortinget vedtok endringer i Naturmangfoldloven nettopp for å skaffe dette grunnlaget.

– For Slettåsflokken gjøres «andre offentlige interesser» gjeldende slik at denne kan tas ut. Forskjellen hevdes å være konfliktnivået. Samlet sett fremstår dette som rene prokuratorknep for å unngå og følge opp Stortingets vedtak, sier Arne Rørå, adm. direktør i Norskog.

Neste artikkel

– Forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene fungerer ikke etter hensikten