Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Gir et signal til sauebonden

Tilskuddet til nye sauefjøs stanses, og lammeslakt-tilskuddet kuttes. Gir noen signaler, men vil ikke påvirke markedssituasjonen særlig, mener sauebonde.

Etterlyser større virkemidler: Jon Lilleslett og Torunn Tveide driver storskala sauebruk i Hol i Hallingdal. De mener avtalen gir noen signaler til sauenæringa, men at den ikke vil endre markedssituasjonen drastisk. Foto: Anders Sandbu

Før oppgjøret, hadde landbruksministeren sagt konsekvent nei til å stanse støtten til investering i nye sauefjøs. Nå fryses allikevel denne støtten – i hvert fall i 2019. Årsaken er den krevende markedssituasjonen på sau- og lammekjøtt.

Signal – ikke varig tiltak

– Jeg støtter for så vidt ikke denne stansen, men stans i investeringsmidlene i ett år er ikke drepen for noen næring. Dette er ikke noe varig virkemiddel, sier sauebonde Jon Lilleslett i Hol i Hallingdal til Bondebladet.

Totalt mener han avtalen ikke vil virke drastisk inn på sauenæringa.

– Avtalen gir noen signaler til sauebonden, selv om kuttet i investeringsstøtten ikke vil ha noen effekt før årene etter 2019. Skal du bygge sauehus og øke besetningen, trengs det tid. Tiltaket er derfor et signal mer enn noe annet, sier sauebonden med 460 vinterfôra sauer.

Norturas siste 2018-prognose for sau og lam viser et overskudd på 2 100 tonn, etter at importkvotene er tatt inn. Dermed har overskuddet økt med 1 400 tonn fra forrige prognose. Lilleslett mener det trengs kraftigere lut, om situasjonen skal snus.

– Vi må ha tilgang på effektive, bransjenøytrale virkemidler. Det betyr at det ikke kan være ensidige, frivillige Nortura-tiltak. Det betyr også at man må finne et system for å kjøpe kapasitet ut. Jeg har ikke stor tro på at frivillige tiltak vil være heldig på sikt. I dag sliter vi, på grunn av stadig færre reguleringsvirkemidler. Da må prisen ned, sier Lilleslett.

Kutter i kvalitetstilskudd

Annonse

I jordbruksavtalen er det også lagt opp til et kutt i kvalitetstilskuddet på lammeslakt. Satsene senkes fra 500 til 450 kroner per slakt, tilsvarende et totalkutt på nær 48 millioner kroner. For Hol-bonden betyr kuttet en inntektsnedgang på 10 000 kroner per år.

Lilleslett mener hovedproblemet markedsmessig, er den voksne sauen.

– Kjører du på med virkemidler for å gjøre det mer lønnsomt å produsere flere lam i forhold til voksen sau, skulle man tro at det ville bedre produksjonen og slik sett være gunstig. Men jeg skjønner at det er behov for å gi signaler som demper produksjonen, sier han.

Ser behovet for brems

Norsk Sau og Geit-leder Kjell Erik Berntsen har forståelse for at bremsene settes på:

– Vårt innspill til oppgjøret, var at vi ikke ønsket støtte til nyetableringer, men til generasjonsskifter der det trengs på grunn av et utslitt driftsapparat. Vi ønsker at sauenæringa skal bestå i all framtid, og da må vi ha et mer oppegående driftsapparat. Jeg håper 2019 blir et unntaksår.

Han beklager også at det ble kutt i kvalitetstilskuddet til lammeslakt (kvalitet O+ eller bedre). Berntsen viser samtidig til at næringa fikk tilbakeforhandlet 5-kroningen på produksjonstilskuddet, og at det blir en styrking av sætertilskuddet og i tilskuddet til bønder som driver i bratt terreng. Utmarksbeitetilskuddet til sau, lam og geit styrkes med 22,2 millioner.

– Styrkingen er beskjeden, men er et skritt i riktig retning, mener Berntsen.

Neste artikkel

Nær balanse for storfe