Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fylkesledere forventer mer – særlig på korn

Fylkesledere i Norges Bondelag er skuffa over tilbudet – særlig gjelder dette på korn.

Dårlig på korn: Staten vil gi kornbøndene lite på pris, og enda mindre på areal- og kulturlandskapstilskudd, mener fylkesleder Sigurd Enger i Akershus Bondelag. Foto: Bondebladet

Ramma er egentlig som forventet, men det er litt for stor avstand mellom tilbud og krav med tanke på den kostnadsøkningen vi har hatt, sier Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag.

For dårlig på korn og struktur

– Ellers er tilbudet for dårlig på korn, selv om man øker noe. Staten vil gi kornbøndene lite på pris, og enda mindre på areal- og kulturlandskapstilskudd. Dette håper jeg kommer opp. Det er brukt lite penger på prisnedskriving, men dette må følge kornprisen så ikke kraftfôr blir dyrere.

– Vi var positive til strukturtiltakene i kravet, og det er synd de ikke er med i tilbudet. Spesielt på grønt går utviklingen i retning kjempestore bruk, på bekostning av familiebrukene, sier Enger.

På den positive siden trekker fylkeslederen fram satsing på et eget innovasjonsprogram for grøntsektoren, som også hadde en sentral plass i jordbrukets krav.

– Innenfor klima og miljø betyr Regionalt miljøprogram (RMP-midler) mest for Akershus-bøndene i forbindelse med forurensning av vassdrag. Staten tilbyr for lite, og da blir det dårlig økonomisk å være miljøvennlig bonde. Jobben vi gjør med vassdragene er et oppdrag for hele befolkningen, så på miljø kunne det godt vært mer i tilbudet, sier Sigurd Enger.

Utfordrende for inntekta

Etter en runde med lokallagsledere kan fylkesleder Peder Nernæs slå fast at bøndene i Hordaland er skuffet over ramma. Han synes tilbudet er gjenkjennelig, uten kontroversielle enkeltposter.

– Den totale ramma gjør det utfordrende hvis vi tar utgangspunkt i tabellen over referansebruka. Vi må over 20 000 kroner for å få samme inntektsutvikling som andre, og det spørs hvor lenge bøndene må vente på å få tettet gapet med en veksttakt på 5 prosent i året.

– Distrikt og struktur er viktig her i vest, og det er synd staten ikke følger opp kravet på dette området. Staten overser de strukturgrep jordbruket prøver å ta, og jeg håper forhandlingsutvalget får løftet det inn igjen. Referansebrukstabellen viser tydelig at det er stordriftsfordeler man ikke dekker opp, sier Nernæs.

Det er klokt av staten å si at de vil komme tilbake til melkekvoter i forhandlingene, mener han. Ved et brudd blir tilbudet oversendt Stortinget som ny avtale, og nå har man ikke tatt stilling til oppkjøp av kvoter.

– Ønsket om bedre kornøkonomi er absolutt ikke forbeholdt kornfylkene. Hvordan den beste jorda brukes påvirker minst like sterkt de typiske grasområdene.

Han mener investeringsmidlene i grøntpakken må innrettes på en måte som gjør at vestlandsbøndene får ta del i den, spesielt på frukt.

– Det må sikres midler til det som må gjøres på bakkenivå for at fruktbøndene kan dra nytte av ny teknologi, sier Peder Nernæs.

Annonse

Forventet tydeligere KrF-preg i tilbudet

Med et KrF i regjering, forventet fylkesleder Audhild Slapgård i Nord-Trøndelag Bondelag et mer offensivt tilbud på både ramme og innretning.

– Tilbudet gir en videreføring av den politikken som ble ført før KrF ble med i regjering. Tilbudet viser at KrF har fått mindre betydning enn vi håpet på. Vi hadde ventet at partiet ville sette et tydeligere preg på tilbudet, sier Slapgård.

Hun oppfordrer uansett jordbrukets forhandlingsutvalg til å gå inn i forhandlinger og «få med KrF inn i tilbudet».

Strukturmessig, opplever hun at staten har gjort et forsøk på å legge opp til en sterkere kanaliseringspolitikk.

– Men jeg skulle ønsket at staten var tydeligere. Staten leverer overfor grøntsektoren, men husdyrproduksjonen sentraliseres – og dét bør vi gjøre noe med.

Hun er også kritisk at staten legger inn som en premiss for inntektsvekst at jordbruket selv skal styrke markedsbalansen med 250 millioner i 2020.

– Dette er en enkel måte for staten å gi penger på. Klarer vi ikke en slik styrking, er det bare luftpenger.

– Brukbart, men ikke mer

Fylkesleder Lise Kaldahl Skreddernes i Finnmark Bondelag er misfornøyd med at statens ramme er på rundt halvparten av jordbrukets.

– Samtidig tilbyr staten en del bra på distriktstilskuddssiden. Der var det brukbart. Men vi er ikke fornøyd på korn, og angående utmarksbeitetilskudd har vi krevd mye mer enn det som kom i tibudet. Det kunne gjerne ha blitt gitt mer til velferdsordninger også, sier hun.

På den positive siden, opplever hun at staten har forsøkt å speile jordbrukets ønskede virkemiddelbruk for en styrket kanaliseringspolitikk. Det handler om mer produksjon av korn der det er mulig, og samtidig styrke lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjonen andre steder i landet.

– Problemet er bare at rammen er for lav, slik at det ikke bllr godt nok. Vi kan se at det er en vilje til stede til å styrke kanaliseringsplitikken, men det blir for smått.

Hun er klar på at både kornøkonomien og økonomien på husdyrproduksjon i distriktene må styrkes.

Neste artikkel

Prosjekt om bønders psykiske helse nominert til helsepris