Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter større utgravingssmell

Stortingsflertallet vil ikke be regjeringen sikre at staten tar regninga for arkeologiske utgravinger ved utvidelser og nybygg på gårdsbruk. Bondelaget frykter flere svært ubehagelige overraskelser for bonden.

Dyre utgravinger: Arkeologiske undersøkelser kan bli kostbart for grunneiere. Bønder må bli skånet for store merkostnader ved arkeologiske utgravinger etter kulturminnefunn, mener Bondelaget. Foto: Johan Bjurer/Mostphotos
Dyre utgravinger: Arkeologiske undersøkelser kan bli kostbart for grunneiere. Bønder må bli skånet for store merkostnader ved arkeologiske utgravinger etter kulturminnefunn, mener Bondelaget. Foto: Johan Bjurer/Mostphotos

Stortinget behandlet sist uke en innstilling fra familie- og kulturkomiteen om nye mål i kulturminnepolitikken.

I innstillingen, som ble vedtatt, heter det: «Stortinget ber regjeringen i samband med bevaringsstrategiene fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.»

Kan bli sekssifret regning

Hvilke insentiver som kan være aktuelle, er uklart etter sist ukes debatt. Uklart er det også hvorvidt norske bønder nå vil bli spart for det Bondelaget mener er betydelige og urimelige merkostnader i forbindelse med arkeologiske utgravinger.

Kostnadene for næringsutøvende kan bli store. I ett tilfelle fra Rogaland, i 2018, ble kostnaden til utgravinger anslått til 700 000 kroner. Saken gjaldt kartlegging av arealet til en fjøstomt. Gårdbrukeren måtte betale.

«Komiteen anerkjenner at utgifter til arkeologiske undersøkelser kan være en stor kostnad for mange», skriver komiteen i sin innstilling.

Sp har foreslått at Stortinget ber regjeringen legge til grunn at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk «alltid konstituerer særlig grunn til at staten skal dekke kostnadene ved arkeologiske utgravinger”.

I kulturminneloven paragraf 10 heter det i dag: «Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten.»

Sp ønsker altså at det skal være automatikk i at staten tar regninga i slike tilfeller. Men partiet fikk ikke gjennomslag for det sist uke. Kun Rødt støttet forslaget.

– Kan resultere i utelatt varsling

Styremedlem Erling Aas-Eng i Bondelaget har engasjert seg i saken. Han viser til fylkesmyndighetene på spørsmål om hvor store ekstrakostnader landbruket er påført som følge av krav om arkeologiske utgravinger på gårdsgrunn de siste åra.

Aas-Eng opplever at det nye stortingsvedtaket ikke gir noen reell endring i finansieringen av arbeidet etter funn av kulturminner.

– Når dette Sp-forslaget falt, betyr det at situasjonen er status quo. Det er ingen endring på dette området, og det er ikke så overraskende. Reelt sett, betyr dette at bønder kan få en svært ubehagelig overraskelse om de har kulturminner de ikke har visst om, sie rhan til Bondebladet.

Annonse

Aas-Eng viser til at mye går inn under kategorien «kulturminner», og at man plikter å varsle ved oppdagelse av kulturminner.

– Imidlertid risikerer vi at bønder lar være å varsle, som følge av den økonomiske belastningen ved å finne kulturminner, sier Aas-Eng.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) viste under stortingsdebatten til at regelverket «varierer litt» når det kommer til hvem som skal finansiere bevaringsarbeidet når det er gjort viktige kulturmiljømessige funn. Men ofte vil ansvaret ligge på den næringsdrivende, la han til.

– Jeg tror det er bra at vi bygger på de prinsippene vi har, men så er det noen områder der vi kanskje har et forbedringspotensial. Komiteen er blant annet opptatt av jordbruket her, og dette er noe vi skal jobbe videre med, sa statsråden.

Muligheter for utvikling

Aas-Eng forventer at det framover vil bli tatt mest mulig hensyn til bondens utviklingsmuligheter på gården, og bondens evne til å håndtere ekstrakostnader på toppen av en for mange allerede skjør økonomi.

– I de fleste tilfeller betyr dette at det må være en statlig finansiering. Landbruket som stedegen næring har ikke den samme muligheten til å gjøre valg. Gården ligger der den ligger, og bonden har de arealene han eller hun har, mens industriforetak ofte har flere valgmuligheter, påpeker han.

I 2018 skrev Bondebladet om Vegard Voll og Anna Rimestad Orre i Sola. De fant fortidsminner da de skulle bygge nytt fjøs for 80 melkekyr, og dermed ble disse planene satt på vent.

I tillegg måtte de si fra seg en melkekvote på 200 000 liter som paret hadde muntlig avtale om å leie. Paret lå den gang an til å få en regning på 660 000 kroner for utgravingen.

Ville endre lovverket – sier nei nå

KrF ivret i 2018 for å gi staten utgravingsregninga, og partiet ville endre lovverket på området. Dette var et snaut år før partiet, med knappest mulig margin, endte med å gå inn i Solberg-regjeringen.

– Det er på tide å gå gjennom regelverket, og sørge for at bygging av driftsbygninger blir definert som «mindre tiltak». Dermed er det staten som må ta kostnaden ved utgravingen, sa KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten den gang.

Samme parti stemte altså sist uke imot nettopp å la det gå automatikk i at staten tar regningen, gjennom å vurdere endring av kulturminneloven. Ordet «landbruk» ble for øvrig ikke nevnt én gang i KrFs innlegg, fremgår det av referatet fra debatten.

Neste artikkel

Støttepotten tom – må selge kuene