Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter målprisvekst spises opp

Norsvin-topp Olav Eik-Nes frykter svekket distriktsgris, og en prisøkning på kraftfôr som i verste fall vil spise opp brorparten av den fremforhandlede målprisveksten på gris.

– Det er alt et stort økonomisk etterslep i næringa, og det er nødvendig å få kompensert for det, sier svinebonde og Norsvin-leder i region Sør-Vest, Bjørn Ståle Bekkeheien. (Foto: Privat)
– Det er alt et stort økonomisk etterslep i næringa, og det er nødvendig å få kompensert for det, sier svinebonde og Norsvin-leder i region Sør-Vest, Bjørn Ståle Bekkeheien. (Foto: Privat)

I årets jordbruksavtale styrkes målprisen på gris med 1,46 kroner kiloen. Det er første gang på fire år at målprisen i det hele tatt styrkes på gris. Norsvin og Nortura hadde imidlertid forventet et større hopp: 2 kroner.

Beregninger Norsvin har gjort, viser at økt kraftfôrpris under koronapandemien vil ramme svinenæringa knallhardt.

Kraftfôrtrøbbel

– En prisøkning på 25–30 øre per kilo kraftfôr, vil utgjøre en økt kostnad på 1 krone per kilo kjøtt. Det betyr at hele koronasaken, herunder valutaendringer, da vil spise opp 1 krone av hele målprisøkningen. Våre beregninger viser at for å komme ut i null på kostnadsutvikling, måtte vi ha hatt en målprisvekst på 2 kroner, sier administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin SA .

Olav Eik-Nes er administrerende direktør i Norsvin SA. (Foto: Støldal Fotografisk)
Olav Eik-Nes er administrerende direktør i Norsvin SA. (Foto: Støldal Fotografisk)

Eik-Nes understreker at en slik kraftfôrpris-stigning er et «worst case»-scenario. Men om det skulle slå til, vil altså bare 46 øre gjenstå av den fremforhandlede målprisveksten i jordbruksavtalen.

Veksten vil følgelig ikke kompensere for de økte kraftfôrprisene. Målprisene i avtalen gjelder for perioden fra 1. juli 2020 til 30. juni 2021.

Uenig med Bollestad

Norsvin-direktøren er skuffet over at det i avtalen ikke ligger noen koronarettede tiltak for å styrke svinebonden i en situasjon med fortsatt pandemi og økte kraftfôrpriser.

Eik-Nes er også uenig med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i at distriktsprofilen i norsk jordbruk vil bli «ytterligere styrket» med denne jordbruksavtalen.

Annonse

For svinenæringa, kan like gjerne det stikk motsatte skje, mener Norsvin-toppen.

– Jo mindre forutsigbarhet som ligger i den økonomiske situasjonen for svineprodusentene, desto enklere er at det at vi får negative konsekvenser som rammer distriktene. Mange bønder i distriktene har ikke et sterkt fagmiljø rundt seg, og de føler situasjonen som krevende når det blir dårlig økonomi. Vi ser ikke at denne avtalen bidrar til å styrke distriktsgrisen – tvert imot, sier han.

Eik-Nes mener regjeringen ved Bollestad nå bør kompensere for blant annet svinebøndenes kostnadsøkninger som følge av endret valuta og derigjennom høyere kraftfôrpriser.

Norsvin diskuterte sist uke videre strategi for å imøtekomme problematikken.

– Sett fra min side, vil vi legge press på regjeringen. Men Norsvin vil samarbeide med de andre faglagene. Vi skal trykke på, men landbruket skal stå samlet her.

Etterlyser krisepakke

Norsvin-leder i region Sør-Vest, Bjørn Ståle Bekkeheien, er glad for at det ble en forenklet jordbruksavtale. Men i likhet med Eik-Nes, skulle han helst sett at det ble et målprishopp på 2 kroner.

– Dersom kraftfôrprisen øker med 25 øre, er kaken alt spist opp. Vi kunne ønsket og håpet på at vi fikk en krisepakke som tok høyde for at valutakursene endres. Det er alt et stort økonomisk etterslep i næringa, og det er nødvendig å få kompensert for det, sier Bekkeheien.

For hans egen del, er det blitt både mer jobb og utsatt vedlikehold.

– Vi jobber mer selv, og har mindre ferie og fritid. Avløserutgiftene er halvert, og vedlikehold er satt på vent. Kun det høyst nødvendige er blitt gjort. Grisehuset begynner å bli noen år, og trenger et vedlikeholdsløft, men det skjer ikke nå. Redningen har vært økt avvente smågris. Vi har klart å betale regningene, men har ikke rom for investeringer, forteller svinebonden.

Bekkeheien driver oppimot konsesjon med 115 årspurker. Kraftfôrforbruket er stabilt.

Markedsbalansen på gris er på bedringens vei, men Nortura har påpekt at balansen er skjør. Bekkeheien mener han og andre bønder som har vært med på å sikre en bedring av markedssituasjonen, også bør belønnes for dette i kroner og øre.

– Vi har vært med på å få markedet i balanse, og kjørt med en litt slakere produksjon. Det gjelder både min egen og de aller fleste andres drift. Vi har bidratt til dugnaden. Dugnad er greit, men vi må ha betalt.

Neste artikkel

Ønsker bredere erstatningsordning