Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter geita kan bli den neste

KARLSØY: Når pelsdyrnæringa er avviklet, frykter Raymond Mathisen at geit kan bli den neste næringa som blir faset ut. Han mener at praksisen med å slå i hjel de fleste nyfødte kjeene, er et stort, etisk problem.

OMDØMME: – Her på gården må jeg  slå i hjel 300 kje umiddelbart etter kjeing. Dette er et etisk problem og gir næringa et dårlig omdømme, sier Raymond Mathisen. (Foto: Knut Houge)
OMDØMME: – Her på gården må jeg slå i hjel 300 kje umiddelbart etter kjeing. Dette er et etisk problem og gir næringa et dårlig omdømme, sier Raymond Mathisen. (Foto: Knut Houge)

Raymond Mathisen driver geitegård sammen med kona Lillian Pettersen inne i Grunnfjorden, nord for Tromsø. Da vi besøkte gården, hadde Mathisen 250 melkegeiter, 100 ungdyr og 40 kje som ble fôret fram til slakt.

Troms er geitefylke nummer én i Norge. 34 geitebruk i Troms og Nordland har gått sammen om å danne samvirket Arktisk kje SA. Disse produsentene fôrer opp en del av kjeene, som ellers ville ha blitt slått i hjel ved fødselen, og produserer kjøtt av disse. Mathiesen er styreleder i Arktisk kje SA.

Bruker samlemelka

Fra geita kjeer og seks dager fram får den råmelk, som ikke kan fylles på tanken og leveres til Tine. Denne melka kalles samlemelk og ble tidligere gitt til påsettkjeene.

Men etter saneringa ble geitebøndene anbefalt å ikke gi påsettkjeene samlemelk, på grunn av faren for resmitte av byllesyke. Påsettkjeene blir derfor flasket opp med en tørrmelkerstatning.

– Når vi ikke kan bruke samlemelka på påsettkjeene, har vi mulighet til å bruke denne melka på kje som vi kan fôre fram til slakt. Samlemelka fra 100 melkegeiter er nok til å fôre opp 15 kje fram til slakt, forteller Mathisen.

Med 250 melkegeiter har han dermed nok samlemelk til å fôre opp 40 kje fram til slakt. Bukkekjeene har raskest tilvekst, og det er de største av disse som trekker «vinnerloddet» og får leve fire til fem måneder, fram til de slaktes. De veier da opp mot 25–26 kilo.

Siden den fryktede sykdommen byllesyke ikke oppstår før geitene er åtte til ni måneder gamle, kan ikke denne ramme de kjeene som skal slaktes.

– Dårlig omdømme

Selv om Raymond Mathisen er glad for at 40 kje, som ellers ville ha blitt avlivet som nyfødte, får leve fram til slakt, er han langt fra fornøyd.

– Her på gården må jeg likevel slå i hjel 300 kje umiddelbart etter kjeing. Dette er et etisk problem og gir næringa et dårlig omdømme.

– Hvordan opplever du å måtte slå i hjel så mange friske, nyfødte kje?

– Det oppleves helt meningsløst å ta livet av dem, bare for at vi skal kunne produsere melk. Med årene synes jeg det er blitt tyngre og tyngre å gjøre denne jobben, sier Mathisen.

Når kjeeinga er over, ligger det 1 600 kilo med skrotter på tunet til Mathisen. Kadaverbilen fra Norsk Protein kommer og henter disse.

Etterlyser beitetilskudd

Annonse

Raymond Mathisen skulle gjerne ha fôret opp alle kjeene som ikke går til påsett, fram til slakt. Men i dag er dette for kostbart, hvis man ikke har nok samlemelk.

En sekk med tørrmelk koster fra 900 til 1 400 kroner, og holder kun til å fôre opp to kje.

– Det er dessverre liten vilje fra myndighetene til å ta vare på kjeene og lage en næring av dette. Hadde vi fått et beitetilskudd for kjeene, slik det er for sau, kunne det ha blitt økonomi i å fôre kjeene fram til slakt, selv om vi da måtte kjøpe inn kostbart pulvermelk, sier Mathisen.

Vil ha dyr med muskler

Det finnes en del geitebønder som slakter kjeene allerede når de er åtte uker gamle. Da har de kun blitt fôret på samlemelk eller pulvermelk.

– Kjøttet fra melkekjeene minner om noe midt imellom kylling og en udefinerbar melkesmak. Det er ingen struktur i kjøttet. Våre kje spiser gras og får også med seg en periode ute på beite. De slaktes når de er 18–20 uker gamle. Da har de rukket å få muskler og en viltsmak på kjøttet, sier Mathisen.

Kjeene som geitebøndene produserer, leveres til Nortura, men Arktisk kje SA tar dem i retur og får lokale foredlingsbedrifter til å skjære ned kjøttet og produserer blant annet pinnekjøtt, fenalår, saltkjøtt, sous vide-lår, rygg og kjelår naturell.

Det eksklusive kjøttet selges på Bondens marked, gjennom REKO-ringen, i enkelte butikker og til storkjøkken.

Hadde produsentene nøyd seg med kun å levere kjeene til Nortura, hadde det ikke vært økonomi i prosjektet.

– Jeg leverte nylig 40 geiter som hadde en lyte, eller ikke hadde fått kje, til Nortura. For disse fikk jeg 28 000 kroner. Det meste av dette var tilskudd. Det er nesten ingen kjøttpris på geit, sier Mathisen.

Stor etterspørsel

– Vi klarer å oppnå en god pris på kjekjøttet ute i markedet. Det som stopper oss, er tilgangen på kjøtt, sier Mathisen.

Han forteller at pinnekjøttet og fenalårene er priset til 420 kroner kiloet, og stykningsdelene som ikke er behandlet, er priset til 150 kroner kiloet.

I tillegg til de 34 geitebrukene som er med i Arktisk kje SA, bidrar også to kjehotell med en del slakteklare kje. Ett av disse kjehotellene er Senja videregående skole. De får nyfødte kje fra geitegårder som ellers ville ha avlivet dem.

– Vi planlegger å starte opp fire nye kjehotel.

Ifølge Mathisen selger Arktisk kje kjøtt fra mellom 500 og 700 kje hvert år.

– Hadde vi fôret fram alle kjeene i landsdelen, kunne vi nok i hvert fall ha produsert 50 tonn kjekjøtt. Det hadde vært en smal sak å få til dette hvis det var politisk vilje, og vi fikk litt drahjelp, sier Mathisen.

Som et eksempel på noe som stopper geitebøndene i å ta vare på kjeene, nevner han at det i dag kun er mulig å få lån fra Innovasjon Norge til å sette opp bygg for melkegeiter. Det gis ikke lån eller tilskudd til å bygge fjøs til kje.

Neste artikkel

Snåsa sier nei til å støtte WWF