Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter avtale gir stengte fjøsdører

Frode Størseth mener ammekubønder som har gjort en dugnad for selvforsyningen, ikke kunne blitt belønnet dårligere. Han frykter jordbruksavtalen gir flere nedleggelser og dårligere rekruttering.

Forventet langt mer: – Det kan ikke bli dårligere enn nå. Jo da, det gis noen få kroner her og der – men det er ikke noe å betale regningene med. Utgiftene har steget med mer enn det dobbelte av hva vi får i år, sier Frode Størseth i Meråker. Han har nærmere 200 storfe, samt 75 vinterfôra sau. Foto: Ivar Værnesbranden
Forventet langt mer: – Det kan ikke bli dårligere enn nå. Jo da, det gis noen få kroner her og der – men det er ikke noe å betale regningene med. Utgiftene har steget med mer enn det dobbelte av hva vi får i år, sier Frode Størseth i Meråker. Han har nærmere 200 storfe, samt 75 vinterfôra sau. Foto: Ivar Værnesbranden

Storfe- og sauebonde Frode Størseth i Meråker er medlem av både Bondelaget og Tyr. Han er mildt sagt skuffet over førstnevntes innsats i årets jordbruksoppgjør.

For landets ammekubønder kunne årets jordbruksavtale knapt nok ha blitt verre, mener bonden.

– Burde sagt: «Nok er nok»

– Det er katastrofalt at organisasjonen jeg betaler 10 000 kroner i medlemskontingent, ikke var hardere i årets oppgjør. Bondelaget burde ha sagt «nok er nok!» Vi ammekubønder har gjort en dugnad i mange år. Når det da ikke blir et bedre forhandlingsresultat enn årets, er det horribelt. Ingen av Tyrs krav er innfridd, sier Størseth.

– Har ikke du og andre storfebønder blitt forberedt på at dette ikke ville bli noe inntektsoppgjør?

– Nei, det var vi ikke forberedt på. Vi tenkte at jordbruket ville sette foten ned, og kjøre på hardere enn tidligere. Tyr hadde gjort ettertrykkelig klart hva de ønsket. Men ingenting av det er tatt høyde for. Jeg mener jordbrukets forhandlingsutvalg har sovet i timen. Også myndighetene skulle ha sett sitt ansvar. Mat er det viktigste vi har. Oljen kan vi ikke spise. Dette handler om å styrke bygdene, næringsmiddelindustrien og salgsapparatet opp mot jordbruket. Det handler om å sikre våre egne arbeidsplasser, sier Meråkerbonden.

Stor frustrasjon i Tyr

Tyr er en avls- og interesseorganisasjon for blant annet norske ammekuprodusenter, og dem som fôrer fram okser. I et brev 7. mai, sendt til både landbruks- og matministeren og faglagene, gir organisasjonen uttrykk for sin store frustrasjon over årets avtale.

«Nå var muligheten der. Faglaga valgte den bort», konkluderer Tyr. Det er muligheten til å sette på dagsordenen økt selvforsyningsgrad og de grasbaserte produsentenes innsats for økt matsikkerhet og beredskap, Tyr mener er blitt forspilt.

Tyr frykter avtalen vil gi økt gjengroing og dårlig rekruttering til grasbaserte produksjoner. Størseth stiller seg fullt og helt bak denne frykten.

– Selv klarer jeg meg bra, men jeg er skeptisk på vegne av neste generasjon, sier han. Størseths egen sønn, er derimot positiv til å overta gården når den tid kommer, opplyser bonden.

Annonse

Gjeld på 11 mill

Størseth regner med å passere 300 dyr denne sesongen. 200 av dem er storfe. Samtlige dyr går tre måneder på utmark. Satsingsviljen er det lite å utsette på, men gjelda er deretter.

Han har i dag en total gjeldsbelastning på 11 millioner – primært knyttet til et nytt ammekufjøs på nærmere 1 500 kvadrat. Størseth er heller ikke ukjent med byggeprosjekter: Nyfjøset er hans femte i rekken. Det har plass til 64 ammekyr med kalver, liggebåser til rundt 24 kviger og 17 okser.

Størseth, og Tyr, stiller seg undrende til at den eneste produksjonsformen Norge har underdekning på – og som ses som avgjørende for å opprettholde et levende kulturlandskap – ikke var nevnt med ett ord i de forenklede forhandlingene.

Norturas siste totalmarkedsprognose for 2020, per mai, viser et underskudd på 6 600 tonn storfe. I tillegg kommer de 1 751 tonnene som ligger på reguleringslager per 1. januar 2020. Produksjonen ventes å gå ned på 2 prosent fra 2019.

Størseth mener jordbrukets forhandlingsutvalg burde ha løftet fram dette aspektet, og sørget for et skikkelig løft i år.

– Selv bor jeg i en fjellbygd. Her er det ikke så mye annet vi kan holde på med enn gras og beite. Da er det tragisk at jordbruket ikke kjørte mye hardere på et løft for dét. Skal vi bli selvforsynt med storfekjøtt, må vi ha 52 000 flere ammekyr.

Flere vil satse lokalt

På Østlandet har imidlertid mange valgt å starte opp med ammeku – i områder beregnet for kornproduksjon. Dette fordi de har sett slik produksjon som mer lønnsom. I Størseths egen kommune, Meråker, ble det så seint som i 2017 bygget fem nye ammekufjøs.

– Ammekumiljøet her er veldig bra. Satsingen skjedde i forbindelse med et fjellandbruksprosjekt. Fylkesmyndighetene i Nord-Trøndelag var overrasket over satsingen, og hadde ikke sett maken siden 1960-70-tallet, påpeker Størseth.

Men han mener ammekubøndene burde ha blitt belønnet mer for innsatsen, og at både jordbruket og staten burde fått fram fordelene ved norsk grasbasert husdyrproduksjon.

– Hvor langt ned kan en bonde gå i inntekt når utgiftene går opp? Og hva er den norske befolkningen villig til å akseptere? I Spania har folk spist antibiotikamat i 30-40 år, sier Størseth.

Tall fra European Medicines Agency (EMA) viser at Spania, sammen med Italia og Kypros, topper statistikken over antibiotika til husdyr. Norge og Island bruker minst.

Neste artikkel

Bodhild tvilte aldri på yrkesvalet