Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forventer skroting av klimakur

Fylkesleder Anders Felde har ikke møtt én lokalpolitiker som har støttet landbruksdelen av Klimakur 2030. Han tar for gitt at også stortingspolitikerne setter foten ned under behandlingen.

Anders Felde er melkebonde og leder i Sogn og Fjordane Bondelag. (Foto: Privat)
Anders Felde er melkebonde og leder i Sogn og Fjordane Bondelag. (Foto: Privat)

Mens koronapandemien har herjet, er det gjennomført en høring på den 1 196 sider lange Klimakur 2030-rapporten. Høringsfristen var 30. april, og i alt er det kommet inn 64 høringsinnspill til Miljødirektoratet.

Etter planen, skal regjeringen i høst legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030. Klimakur 2030 vil danne et faglig bakteppe for meldingen.

Som Bondebladet tidligere har omtalt behørig: Skulle landbruksdelen av Klimakur bli fulgt opp helt og fullt, vil konsekvensene bli kolossalt store for særlig grasbasert, distriktsrettet husdyrproduksjon i vest og nord.

Halvert ammekuproduksjon i 2030 kontra 2018, brakklegging av 1 million dekar jordbruksareal og 5 000 færre årsverk er bare noen av konsekvensene for norsk jordbruk.

Får bred lokalpolitisk støtte

Fylkesleder Anders Felde i Sogn og Fjordane Bondelag konstaterer at hele landbruket i fylket rammes av landbruksscenarioet i Klimakur 2030.

En fylkesvis oversikt i et nytt notat fra AgriAnalyse, viser at det for Sogn og Fjordanes del vil bli 121 færre ammekuprodusenter og hele 590 færre saueprodusenter i fylket i 2030.

Felde tar for gitt at stortingspolitikerne, når de seinere i år skal gyve løs på denne materien, er sitt samfunnsansvar bevisst overfor norsk landbruk.

– Politikerne vi snakker med lokalt og regionalt, er veldig enige med oss. Med Klimakur 2030 er det gjort en kjempebommert som verken politikerne eller forbrukerne vil ha. Bare dersom man gir faen i de norske jordbruksarealene, og sier at vi kan kjøpe mer av maten «ute», er det greit med denne rapporten. Kun da, sier Felde.

Vil bli sjokkert

Fylkeslederen sier han vil bli sjokkert om Stortinget tar tak i noe utover det som alt ligger inne i jordbrukets klimaavtale med staten.

Annonse

Der pekes det på et akkurat like stort potensial for utslippsreduksjoner som i Klimakur 2030-rapporten: 5,1 millioner tonn færre CO₂-ekvivalenter gjennom perioden 2021–2030. Men i motsetning til Klimakur, legger ikke denne avtalen opp til noen slanking av norsk matproduksjon.

– Jeg forventer at stortingspolitikerne skroter den delen av rapporten som omhandler endret forbruksmønster på kjøtt. Jeg har ikke hørt én eneste politiker som har gått «all in» og forsvart dette. Også veldig mange av politikerne vi snakker med fra regjeringspartiene, rister oppgitt på hodet når vi never Klimakur, sier Felde.

Fylkeslederen mener at forskerne med denne rapporten ikke bare distanserer seg fra politikerne og forbrukerne, men at Klimakur 2030 også kan virke helt motsatt av intensjonen overfor forbrukerne: En massiv omlegging av egne kostholdsvaner i løpet av ti år.

– De aller fleste forbrukere skjønner at om de spiser mer korn og mindre fårepølse, så vil ikke dét redde klimaet. De forstår ikke Klimakur-forslagene. Jeg mener de kanskje også mister respekten for ellers å bidra til at klimaendringene forsvinner, når de presenteres for at det er en sammenheng mellom beitende sau og forverring av klimaet.

«Kanaliseringspolitikk = beste klimakur»

Møre og Romsdal Bondelag er det eneste fylkeslaget i Bondelaget som har fremmet et eget høringsinnspill.

Nestleder i styret, Odd Bjarne Bjørdal, er klar på hva det handler om framover: Bruk av norske ressurser, og en arealbruk som er i tråd med de naturgitte forutsetningene i de ulike områdene.

I dag er imidlertid kanaliseringpolitikken vasket ut, mener Bjørdal – og han frykter det bare vil bli verre om Klimakur 2030 skulle bli en realitet. Saue- og ammekubonden er usikker på hva Stortinget vil gå inn for.

– Politisk, er det et stort usikkerhetsmoment her. Venstre kjører på med sitt, og får vel gjerne med seg SV og MDG. Frp er sinte og gærne på Klimakur, men tenker da på oljen. Om partiet også tenker på å ivareta landbruket i hele Norge, er jeg ikke så sikker på. Behandlingen av Klimakur blir høyst spennende, sier Bjørdal.

– Hva er så den beste klimakuren for det norske samfunnet? Bjørdal har svaret:

– Det er å bruke norske ressurser der de er. I grasområder uten mulighet til å dyrke korn, er det produksjon av rødt kjøtt som teller. Landbruket bør gå i fronten for dette. Det vil skape debatt, men kanaliseringspolitikken bør tas opp igjen, sier han.

417 færre saueprodusenter

Møre og Romsdal Bondelag ventes å få 153 færre produsenter og 417 færre saueprodusenter ved Klimakur 2030-scenarioet.

Bjørdal akter å fortsette som ammeku- og sauebonde, men frykter mange vil falle fra – også som følge av effektivitets- og stordriftsjag og krevende økonomi.

Selv har han i dag 30 kalvinger og 150 vinterfôra sau i året. Bonden baserer seg på grasfôra kjøtt rett fra utmarka.

Neste artikkel

Nytt bærekraftfond for bønder og landbruksnæringa