Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forventer avgiftssjokk for danske bønder

En ny CO2-avgift, som den danske regjeringen har godtatt, forventes å ramme landbruket hardest av alle.

Ingen næringer i Danmark vil bli hardere rammet en av en ny, høy og bred CO2-avgift enn landbruket, viser beregninger i ny rapport fra PwC og tenketanken Axcelfuture. Foto: Henrik Sørensen/Colourbox
Ingen næringer i Danmark vil bli hardere rammet en av en ny, høy og bred CO2-avgift enn landbruket, viser beregninger i ny rapport fra PwC og tenketanken Axcelfuture. Foto: Henrik Sørensen/Colourbox

Forslaget om en CO2-avgift er tidligere blitt fremmet av ekspertene i det danske Klimarådet. Regjeringen var først lunken til ideen, men har nå godtatt den, meldte Teknisk Ukeblad i sommer.

En ny rapport fra PwC og tenketanken Axcelfuture, ser nærmere på hvilke konsekvenser en innføring vil få i ulike sektorer. Et hovedfunn er at "et gjennomsnittlig landbruk" i Danmark vil oppleve en årlig stigning i avgiftsbelastningen tilsvarende rundt 450 prosent av ordinært resultat.

Transportsektoren vil bli nest hardest rammet, med en årlig avgiftsstigning tilsvarende rundt 60 prosent av ordinært resultat.

– Disse virksomhetene kan risikere å måtte lukke hele eller deler av deres produksjon i Danmark, siden de ikke bare kan velte de økte avgiftene over i salgsprisene, grunnet internasjonal konkurranse, påpeker direktør Joachim Sperling i Axcelfuture overfor danske landbrugsavisen.dk fredag.

Foreslått avgiftssats er på 1 250 kroner per tonn CO2 i 2030, samt bransjespesifikke bunnfradrag.

Annonse

Bakteppet for at forslaget er fremmet i første omgang, er den store klimaomstillingen også Danmark har forpliktet seg til. Landet skal nemlig redusere de totale CO2-utslippene med 70 prosent i 2030. Det er vesentlig mer enn Norge.

Her hjemme skal såkalt ikke-kvotepliktig sektor (herunder jordbruket) redusere sine utslipp med til sammen 40-45 prosent i løpet av de neste ti åra.

I Danmark stanser ikke næringsutøvernes vansker med CO2-avgiften. En annen vesentlig utfordring, påpeker Sperling, er at ikke alle virksomheter har reelle grønne alternativer til dagens produksjon.

– Det er for eksempel ikke nok bare å finne vedvarende alternativer til de fossile brenslene, om man vil være CO2-nøytral. Det vil også være nødvendig å investere i såkalt Carbon Capture and Storage-teknologier, sier direktøren.

Han påpeker at dette er teknologier som i dag ikke er testet i stor skala, og hvor det i dag ikke finnes noen infrastruktur til å lagre CO2-en i undergrunnen.

– Omkostningene ved disse teknologiene er nesten like høye som avgiften - og virksomhetene vil dermed stadig vekk oppleve at det ordinære resultatet påvirkes vesentlig, utdyper Sperling.

Neste artikkel

80 prosent av bøndene ønsker aldri å pensjonere seg helt