Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fornøyd med KrFs fotavtrykk

Inntektsgapet tettes med 600 kroner. – Rom ble heller ikke bygd på én dag, sier landbruksministeren, som mener KrF har bidratt til en av de bedre jordbruksavtalene.

Fornøyd: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er fornøyd med eget partis fotavtrykk i årets jordbruksavtale. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Jordbrukets forventninger til KrF har vært skyhøye foran årets jordbruksoppgjør. Det skyldes ikke minst Knut Arild Hareides såkalte landbruksgarantier tilbake i 2013 og 2015, men også at landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) har profilert seg som en venn av små og mellomstore bruk.

– Jeg er opptatt av de små. Jeg er opptatt av deltidsbruka og av familiebruka. Noen plasser er det store. Man må klare å kanalisere dette på en måte som gjør det levedyktig for dem alle, sa Bollestad til ABC Nyheter i januar – under Kornkonferansen i regi av Bondelaget og Felleskjøpet. Dette var et av Bollestads aller første møter med landbrukets folk.

Men hun nøyde seg ikke med dét: Med Bollestad skulle det også «bli andre boller» i landbrukssatsinga, påpekte den ferske statsråden.

– Vi skal være fornøyd

Nå har hun loset i havn sin første jordbruksavtale som statsråd, en avtale både Bondelaget og Småbrukarlaget har skrevet under på. Statsråden mener KrF har satt sitt klare fotavtrykk på avtalen.

– Ja, for vi har hatt som mål å dekke inn noe av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. KrF har sagt noe om satsing på små og mellomstore bruk, og om mangfoldig landbruk. Nå løfter vi også arktisk landbruk og fjellandbruk, samt at vi legger opp til grasproduksjon der den skal skje og kornproduksjon der den skal være. Jeg synes jammen vi skal være fornøyd, sier Bollestad til Bondebladet etter at avtalen er i boks.

Årets jordbruksavtale gir jordbruket muligheter for en inntektsvekst på 20 600 kroner per årsverk i 2020 – forutsatt at markedsinntektene styrkes med 190 millioner. Andre samfunnsgrupper får en inntektsvekst på 20 000 kroner.

Bakgrunnen for dette kronemessige løftet, er at partene ble enige om at staten legger inn 400 millioner ekstra i rammen. Slik gis næringa rom for en inntektsvekst ut over prosentmessig lik inntektsutvikling, noe som ifølge Bollestad og jordbrukets forhandlingsutvalg ikke har skjedd siden 2013. Den gang var det Sps lattermilde Trygve Slagsvold Vedum som satt i landbruksministerstolen.

Annonse

I kjølvannet av statens opprinnelige tilbud, påpekte fylkesleder Jakob Eskeland i Rogaland Bondelag til lokalavisa Grannar at KrF må være selve garantisten for landbruk over hele landet. Han understreket også at årets oppgjør blir særlig viktig for «dei som tel på knappane».

– Blir det med denne avtalen flere eller færre «knappetellere» i norsk distriktsjordbruk, og anser du deg etter denne avtalen som en garantist for distriktsjordbruket?

– Avtalen er god. Den har en profil som sikrer både små, mellomstore og store bruk. Når man sikrer mangfoldet, sikrer man også distriktsprofilen. Og dét var KrF opptatt av også før vi gikk inn i regjering. Dette er viktig for oss i regjeringsplattformen, og jeg mener at vi nå leverer på distriktsprofilen. I tillegg legger vi penger på bordet for å sikre at vi faktisk har landbruk over hele landet.

Langt igjen til «Rom»

Inntektsgapet «tettes» nå med 600 kroner. Men jordbrukets inntektsvekst har ligget 70 000 kroner under andre gruppers vekst de siste åra. Benytter man seg av statens ønskede regnemåte, som handler om prosenter, vil jordbruket – teoretisk sett – kunne oppnå en fullstendig kronemessig tetting av inntektsgapet i 2057. Fram til 2033, vil gapet øke for hvert år.

– Hvilket incentiv gir denne tidshorisonten for økt rekruttering til landbruket? Vil den motivere unge som vurderer å gå inn i næringa?

– Om jeg ikke husker feil, er det første gang siden 2013 at vi har lagt til noe mer enn prosentvis lik inntektsutvikling. Det skyldes de 400 millionene som er lagt oppå den prosentdelen som øvrige arbeidstagere har fått. Landbruket ser at vi har vært villig til å legge penger på bordet. Rom ble heller ikke bygd på én dag – det vet alle. Vi har også mange andre samfunnsgruppper som vi må ivareta. Imidlertid synes jeg at vi har lagt på bordet en avtale som både Bondelaget og Småbrukarlaget er fornøyd med. Dét er det viktigste for meg.

På spørsmål om hvilke produksjoner som er vinnerne i år, trekker hun særlig fram grønt, frukt og bær. Ser man på referansebrukstallene i jordbruksavtalen, legges det opp til et inntektshopp for frukt- og bærbønder (51 dekar) på 38 600 kroner fra 2018 til 2019.

For perioden 2017 til 2020, er forventet inntektshopp for denne gruppa på 103 300 kroner – soleklart best av alle referansebruksgruppene.

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder