Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår midlertidig konsesjonsøkning for gris

Året i år er så spesielt at slaktegrisprodusenter bør få gå over konsesjonsgrensa, mener Jostein Sørhus. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er redd for langsiktige konsekvenser, og vil heller importere gris i en kort periode.

Jostein Sørhus har tre tomme rom i grisehuset. Han mener konsesjonsgrensa bør økes midlertidig i dagens situasjon. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes advarer. – Dersom det settes opp en brakkerigg ved en skolebygning, har den en tendens til å bli stående i 20 år, sier han. (Foto: Privat)
Jostein Sørhus har tre tomme rom i grisehuset. Han mener konsesjonsgrensa bør økes midlertidig i dagens situasjon. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes advarer. – Dersom det settes opp en brakkerigg ved en skolebygning, har den en tendens til å bli stående i 20 år, sier han. (Foto: Privat)

Det er tomt i tre av rommene i grisehuset til Jostein Sørhus i Vindafjord kommune i Rogaland.

I det fjerde har han 130 slaktegris, som han skal slakte i oktober.

– Jeg er klar til å sette inn smågris nå. Jeg kunne satt inn 600, kanskje 700, sier Sørhus.

Men det kan han ikke. For når de 130 er slaktet, har han nådd konsesjonsgrensa. Dermed er det stopp.

I år mener Sørhus imidlertid at det kan være fornuftig å la slaktegrisprodusenter sette inn smågris og produsere over konsesjonsgrensa.

Koronapandemien har sendt forbruket opp. Det er underskudd på norskprodusert svinekjøtt, og det er varslet import.

– Det er et spesielt år, sier svinebonden.

– Jeg syns de burde åpne opp for høyere konsesjonsgrense i år, på grunn av koronasituasjonen, for å øke produksjonen i Norge og unngå import. Men bare som et særtilfelle i høst, sier Jostein Sørhus.

Trenger flere slaktegrisplasser

Sørhus leverer til Fatland. Konsernsjef Terje Wester der har tenkt den samme tanken.

– Dette temaet har vi diskutert mye etter at grisemarkedet tok av etter 12. mars – og i alle fall etter at både reguleringslageret var tømt, og vi hadde tømt våre egne lager av gris, sier han.

Wester forteller at markedet etterspør veldig mye gris nå før jul, og at bransjen vil få et større importbehov enn vanlig. Han forteller også at nå er det litt mye smågris på markedet, sammenlignet med slaktegrisplasser.

Fatland-sjefen ønsker å unngå å slakte smågris som kunne vært fôret opp, samtidig som vi importerer svinekjøtt. I denne situasjonen ønsker han seg flere slaktegrisplasser.

– Akkurat nå slakter vi ikke smågris, men vi jobber ganske hardt for å selge smågrisen. Det krever en del ekstra jobb. Vi håper vi lykkes, så vi unngår smågrisslakting, sier Wester.

– Vi skulle ønsket at myndighetene kunne se på konsesjonsregelverket, og utvidet konsesjonene midlertidig, slik at vi kan møte det behovet vi har i det norske markedet, sier han.

Vil ha midlertidig konsesjonsendring

– Hva ville du syns om å slakte smågris mens det er underdekning på det norske markedet?

– Det syns jeg er veldig vondt. Norske forbrukere ønsker helst å kjøpe norsk gris, og vi ønsker helst å tilby norsk gris. Nå når omsetningen har økt i Norge, er det mye bedre å ha verdiskapningen ute blant norske bønder. Det enkleste verktøyet er midlertidig konsesjonsendring, sier Wester.

– Hvordan bør den se ut?

– Myndighetene må være i dialog med næringa, og se hvilken ledig kapasitet som finnes. Det er usikkert hvor lenge den situasjonen vi har i Norge, varer, og når man åpner grensene til Sverige. Men man kunne i alle fall gitt en konsesjonsøkning som varte ut 2021, og på et nivå som passer overens med husene. Kanskje kunne man hevet fra 2100 til 2400–2500 gris, alt etter hva næringa sier, foreslår konsernsjefen.

Wester forteller at han har spilt temaet inn til både Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KFL) og Nortura.

Ønsker diskusjonen velkommen

Ståle Gausen er styreleder i KFL.

Annonse

– Vi sliter litt med å få plassert all smågrisen for tiden. Det er litt trist i en situasjon hvor vi har akutt underdekning på gris, og må, slik det ser ut nå, importere et betydelig volum mot jul for å dekke det markedet etterspør. De fleste ønsker norske varer, både forbruker, landbruket og industrien. På samme tid ser jeg at det er regel- og tekniske utfordringer med det. Men jeg ønsker diskusjonen hjertelig velkommen, der vi kan se om det kan finnes midlertidige løsninger, så vi i alle fall får fôra opp den smågrisen som er i markedet, sier Gausen.

– Det er ille om vi kommer i en situasjon der vi må avlive smågris på samme tid som vi må importere fra Mellom-Europa. Det er ikke et ønskelig situasjon for noen. Vi må se på hvordan vi kan løse dette på en forsvarlig måte, sier han.

– Er det en sannsynlig situasjon?

– Ja. Det ligger an til å bli for mye smågris. Det har vært for mange smågris i forhold til plasser i hele år, egentlig, og nå begynner folk å nå konsesjonsgrensa. Da er det begrensa med muligheter. Jeg frykter at i deler av landet vil det bli avlivet smågris samtidig som vi importerer svinekjøtt, sier KLF-styrelederen.

– Dilemma

Visekonsernsjef Hans Thorn Wittusen i Nortura forteller at samvirkeselskapet ikke slakter smågris nå.

– Det å kunne ha en løsning når det er overskudd av smågris – spesielt i den situasjonen vi er nå, med underskudd av svinekjøtt – ville vært fornuftig. Men det er et dilemma, sier han.

– Rent markedsmessig vil det være en fordel at man kan fôre opp den smågrisen som er født, og ikke må slakte smågris når det er etterspørsel i markedet etter svinekjøtt. Rent markedsmessig vil det være en fordel, men konsesjonsgrensene dreier seg om mye mer enn det, sier Wittusen.

Han sier at Nortura forholder seg til de konsesjonsreglene som gjelder.

– Dette er det Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som først og fremst må ha meninger om, sier visekonsernsjefen i Nortura.

Redd for langvarige følger

Lars Petter Bartnes er leder i Norges Bondelag. Han er redd for følgene ved å åpne opp, og minner om formålet med ordningen.

– Svinemarkedet i Norge har vært preget av overproduksjon i mange år. Nå er vi i en heldig situasjon der etterspørselen etter gris, på grunn av koronasituasjonen, har steget betydelig. Det er bra. Men jeg må minne om at formålet med konsesjonsregelverket ikke er å drive kortsiktig markedsregulering, men å sette rammer, slik at vi har svineproduksjon spredt i Norge. Bondelaget mener det er en viktig verdi å holde fast ved, sier Bartnes.

Reguleringa av markedet er det markedsregulator som skal stå for, minner han om. Han ber alle aktører tilpasse smågrisproduksjonen sin til markedet og til den kapasiteten de har på slaktegrisplasser.

Bartnes er redd en midlertidig endring kan få langvarige følger.

– Det å midlertidig gjøre endringer i konsesjonsregelverket vil være å bruke konsesjonsregelverket til markedsregulering, og det tror ikke vi er lurt. Dersom det settes opp en brakkerigg ved en skolebygning, har den en tendens til å bli stående i 20 år, sier han.

– Hva ville du syns om vi samtidig slaktet smågris og importerte svinekjøtt?

– Husk at markedsveksten for svin er midlertidig. Det er ingen som kjenner til når situasjonen vil normalisere seg. Å gi en åpning i dag vil starte en bølgesituasjon i markedet som kan redusere importbehovet kortsiktig, men forstyrre markedsbalansen betydelig når situasjonen normaliserer seg, sier bondelagslederen.

– Vi tror det er bedre å holde intensjonen i konsesjonsregelverket høyt, og tilføre markedet importert gris i den korte perioden det gjelder, for å dekke markedsbehovet, sier Lars Petter Bartnes.

Verner om grensa

Også Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, ønsker å verne om konsesjonsgrensa.

– Prognosene viser at man regner med å ha bra dekning framover på norsk gris. Min vurdering er at det per nå ikke er noen grunn til midlertidig konsesjonsheving, men hvis det er så mye smågris at det ikke finnes plasser til dem, må man se på løsninger. Midlertidig heving av konsesjonsgrensa er ikke et tiltak vi ønsker i utgangspunktet, sier hun.

– Hvilke problemer er det med å øke grensa?

– Jeg tror ikke det er positivt for svinenæringa samla sett. Det har vært mye debatt rundt grensa de senere årene. Nå bør vi verne om den grensa vi har, sier Kjersti Hoff.

Neste artikkel

Godt grunnlag for ein snuoperasjon