Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår å utrede ulike kraftfôrpriser

Skal kraftfôr til drøvtyggere koste mer enn kraftfôret til andre husdyr i framtida?

Det kan være aktuelt å lage et prissystem der kraftfôr til drøvtyggere prises høyere enn kraftfôr til andre husdyr, bemerker gruppa. (Foto: Karl Erik Berge)
Det kan være aktuelt å lage et prissystem der kraftfôr til drøvtyggere prises høyere enn kraftfôr til andre husdyr, bemerker gruppa. (Foto: Karl Erik Berge)

Temaet bør utredes, mener arbeidsgruppa som har laget en rapport om hvordan norskandelen i fôret kan økes.

De foreslår at Bondelaget i jordbruksforhandlingene ber om at Landbruksdirektoratet utreder et system med differensierte kraftfôrpriser etter dyreslag.

Mer interessant med grovfôr

For kraftfôrkrevende produksjoner som gris, egg og fjørfekjøtt er det i realiteten ingen alternativer til kraftfôr. Om kraftfôrprisen øker i disse produksjonene, går det bare utover lønnsomheten, dersom man ikke kan ta ut kostnadsveksten i markedet.

Drøvtyggerne kan derimot erstatte kraftfôr med grovfôr. Teorien er da at en høy kraftfôrpris vil gjøre det mer interessant å erstatte kraftfôr med grovfôr.

Derfor kan det være aktuelt å lage et prissystem der kraftfôr til drøvtyggere prises høyere enn kraftfôr til andre husdyr, bemerker gruppa.

I dag gis det et prisnedskrivingstilskudd for alt norsk korn som inngår i kraftfôrproduksjonen. Tilskuddet er 68,5 øre per kilo.

Gruppa mener at differensiert pris i utgangspunktet er vanskelig, men de redegjør i rapporten for tre modeller de mener kan være aktuelle.

Kan bli fristet

De ser en utfordring i at bønder med drøvtyggere kan bli fristet til å bruke svinefôr.

– Dette kan løses ved å sette et generelt forbud mot bruk av svinefôr til drøvtyggere. Alternativt at varemottakere stiller vilkår om at produsenter må dokumentere at det ikke brukes svinefôr, skriver de.

En annen mulighet de nevner, er at bønder med drøvtyggere får en «kraftfôrkvote», beregnet ut fra søknaden om produksjonstilskudd. Ønsker bonden å bruke mer kraftfôr enn kvoten sin, får han en avgift på resten av volumet.

Men gruppa ser utfordringer: Blant annet vil kostnadene øke, kvoten kan bli for liten for bruk i oppbyggingsfase, eller om grovfôravlingene svikter.

Annonse

Arbeidsgruppa anbefaler at tiltaket utredes nærmere i samarbeid med Norske Felleskjøp før man eventuelt går videre med det.

– Vil ramme de utsatte

Marit Haugen, styreleder i Tine, er kritisk til differensiert kraftfôrpris.

– Økte kostnader er ikke et godt tiltak hvis en vil sikre melk i hele landet og gjøre melka vår konkurransedyktig i forhold til import. Økte kraftfôrkostnader vil først og fremst ramme de mest utsatte. Jeg tror ikke dette er noe fornuftig spor, sier hun.

Norske Felleskjøp har tidligere sett på forslag om ulik kraftfôrpris til ulike dyreslag, forteller styreleder Anne Jødahl Skuterud.

– Konklusjonen har vært at ulempene er klart større enn fordelene. Det er vanskelig å gjennomføre dette i praksis, for eksempel å unngå at svinefôr blir brukt til storfe. Dersom målet er å utnytte grasressursene, bør tiltak være rettet mot kostnader ved grasdyrking og grashøsting, og/eller kvalitet på og mengde høstet gras, sier Jødahl Skuterud.

Foreslo differensiering i fjor

Nortura er noe mer positive.

– I fjor foreslo Nortura å differensiere nedskrivingssatsene på kraftfôr i kombinasjon med andre tiltak, for å stimulere til økt bruk av grovfôr. Dette forslaget har vi gjentatt i år, forteller styreleder Trine Hasvang Vaag.

– Vi er samtidig skeptisk til om økt kraftforpris alene vil være det rette virkemiddelet. Økonomien til bonden bedres ikke automatisk av at kraftfôret blir dyrere sammenlignet med grovforet – grovforet er allerede i dag rimeligere enn kraftforet, sier hun.

Styrelederen peker på de ulike dyrkingsforholdene rundt om i landet, og lurer på om ordningen vil klare å fange opp forskjellene.

– En todeling vil også møte noen utfordringer i markedet hvis økte kraftforkostnader på grovforproduksjonene ikke kompenseres fullt ut på andre måter- vi må ikke glemme at de ulike kjøttslagene konkurrerer i sluttmarkedet, sier Hasvang Vaag.

Avviser ikke forslaget

Sigrid Hjørnegård er generalsekretær i Bondelaget.

– For Bondelaget er det alltid viktig å sikre lønnsomheten til bøndene. Å gi noen en regning uten tilsvarende mulighet til inntektsvekst, er ikke slik Bondelaget tenker. Vi må få til dette med andre virkemidler. Det er mange gode forslag, sier hun.

– Betyr det at du avviser differensiert kraftfôrpris?

– Nei, jeg avviser ingenting. Rapporten er grunnlag for en videre prosess i Bondelaget. Vi har ikke startet diskusjonen om rapporten ennå, sier Hjørnegård. •

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket