Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår å styrke Vestlandet

Vestlandet har vært taperen i omfordelingen til fordel for de største brukene, viser ny rapport. Ruralis foreslår oppjusterte satser for landsdelen.

Det har skjedd en betydelig omfordeling i landbruket, til fordel for de største brukene, konkluderer en Ruralis-rapport. Vestlandet er taper.

Ruralis (tidligere Bygdeforskning) har studert overføringene til landbruket de siste seks årene. Det har resultert i rapporten «Virksomme virkemidler? En analyse av budsjettstøtte og oppnåelse av politiske mål for jordbruket».

– Vi finner en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste seks årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille, står det i rapporten.

Det er viktig å være klar over at dette forsterker struktureffekten vi har ved at det er de største brukene som også henter mest inntekt fra markedet, skriver forskerne.

– De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter, står det.

Bra for melk, dårlig for sau og korn

De ser også en omfordeling mellom produksjoner.

En seierherre er storfeprodusentene, spesielt melkeprodusentene. Økningen skyldes både tilskudd og økt produksjon på enkeltbrukene.

Små korn- og sauekjøttprodusenter er tilskuddstapere.

Knekk for Vestlandet

Mange bønder har sluttet, og landbruksstøtten blir fordelt på stadig færre bønder.

Men forskerne kan ikke se en sentralisering i fordelingen av tilskudd:

* Distriktene har i stor grad fått en større del av veksten i tilskudd enn sentrale deler av landet.

Annonse

* Den største økningen i gjennomsnittsutbetalinger til bøndene over de siste seks årene har vært i de nordligste fylkene.

* Både kommuner som mottar mer tilskudd enn før, og kommuner som mottar mindre tilskudd enn før, er spredt over hele landet.

Men der finnes et unntak: Det er langt mellom kommunene som kommer godt ut av utviklingen på Vestlandet nord for Rogaland.

Rapporten viser at spesielt to områder opplevde en negativ «knekk» i tilskuddsutviklingen mellom 2013 og 2015. Det er Vestlandet, og Agder og Rogaland utenom Jæren.

Bøndene på Vestlandet peker seg også ut, sammen med Nord-Norge, som mer pessimistiske på brukets vegne enn andre bønder.

18 prosent av bøndene her tror at bruket deres er lagt ned om fem år.

Foreslår driftsvansketillegg

For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet, kan det være fornuftig å gjøre tre korrigeringer i politikken, konkluderer rapporten:

1. Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland justeres opp, og/eller:

2. Det bør utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.

3. Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn.

Om prosjektet

Prosjektet «Budsjettstøtte og oppnåelse av politiske mål for landbruket» er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Rapporten er skrevet av Jostein Vik, Alexander Zahl-Thanem og Henrik Eli Almaas ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsk­ning.

Neste artikkel

Flere sauebønder rundt Oslo