Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flomramma fikk nesten 650 000 kroner mer

Jan Norvald Steig i Luster fikk erstatning etter en foreløpig takst som selv takstmannen mener er feil. Nå har Klagenemnda for naturskader behandlet saken hans på nytt, og økt erstatningen. Men ingen innrømmer å ha gjort noe feil.

Garden til Jan Norvald Steig fikk store skadar da det var flom i Fortumsdalen i Luster helga i oktober 2018. (Foto: Arne Øyen)
Garden til Jan Norvald Steig fikk store skadar da det var flom i Fortumsdalen i Luster helga i oktober 2018. (Foto: Arne Øyen)

Etter tre runder med saksbehandling – to hos Landbruksdirektoratet og en hos Klagenemnda for naturskader – hadde Jan Norvald Steig sluppet opp for klagemuligheter.

Men erstatningen han hadde fått, ga ham en sterk avmaktsfølelse.

Taksten alle tallene i erstatningen var hentet fra, var foreløpig og senere rettet av takstmannen.

Det skrev aldri direktoratet i saksframstillingen da klagenemnda skulle behandle saken hans. Seksjonssjef Kai Terje Dretvik i Landbruksdirektoratet står fortsatt på at det ikke er en vesentlig opplysning.

– Grovt sett syns jeg saksbehandlinga har vært tilfredsstillende. Det er ikke slik at det er gjort feilvurderinger, sier Dretvik nå.

Etter saker i Bondebladet, spørsmål fra politikere og søksmål, har klagenemnda nå behandlet saken på nytt.

Denne gangen viser nemnda til at den første rapporten er foreløpig både når det gjelder skadeomfang og gjenopprettingskostnader. De tar i stedet utgangspunkt i den endelige rapporten fra sammen takstmann, og gir Steig nærmere 650 000 kroner mer.

Hvorfor de ikke gjorde det den første gangen, vil ikke nemndas leder svare på.

Egen takstmann vilkårlig og høyt priset

Det var en sørgelig syn som møtte Jan Norvald Steig etter at flommen i Luster i oktober 2018 hadde trukket seg tilbake. Gården hans hadde fått store skader.

Erstatningen fra Statens naturskadeordning, som Landbruksdirektoratet forvalter, var en ny trøkk.

– Dette er helt useriøst, sa Steig i Bondebladet.

For de flomrammede bøndene i Luster hadde fått beskjed om at dersom de kunne dokumentere at de hadde skader for over 500 000 kroner, sendte Landbruksdirektoratet ut takstmann.

– Vedtaket er bedre enn det gamle. De har lest klagen min, denne gangen, sier Jan Norvald Steig. (Foto: Privat)
– Vedtaket er bedre enn det gamle. De har lest klagen min, denne gangen, sier Jan Norvald Steig. (Foto: Privat)

Derfor ba Steig takstmann Arne Øyen som uansett var på gården hans, i forbindelse med rundballer, gjøre et overslag over skadene.

På papirene som ble sendt inn, stod det at denne taksten var foreløpig og ikke fullstendig, og kun for å dokumentere at kostnaden overstiger 500 000 kroner. Øyen skrev at cirka-areal og volum var hentet fra kart og ikke kontrollert.

Deretter sendte Landbruksdirektoratet ut en takstmann, Svein Arve Ruud. Han takserte skadene til å være over to millioner kroner høyere.

Men Landbruksdirektoratet valgte å bruke tallene fra den foreløpige rapporten, med de ikke-kontrollerte tallene. På samtlige poster der direktoratet ga erstatning, ga de nøyaktig på krona den summen som stod i Øyens foreløpige rapport.

Direktoratet skrev rett ut at de la den første takstrapporten til grunn for sin behandling av saka, fordi prisene i den andre taksten virket «vilkårlege og høge».

Takstmannen: Ikke riktig

Steig trodde de ikke kunne ha forstått. Han fikk Øyen til å lage en ny og fullstendig rapport. Sammen med klagen la han et notat der Øyen forklarte.

Øyen skrev at alle mengdene og arealene hadde vært usikre i den første taksten, men nå hadde han kontrollert alt. Det hadde ført til at summen hadde økt vesentlig, fordi skaden var større enn det som gikk fram av den første rapporten, og prisene var også langt høyere enn han hadde antatt.

Men direktoratet ga ikke Steig medhold. De stod på sitt tidligere vedtak.

«Vi har tatt utgangspunkt i Øyens første rapport når vi har gjort vår vurdering av erstatningsspørsmålet i saka, fordi vi meiner den gir et rimeleg og fornuftig bilde av kostnadene ved utbetring av skadane hos deg, utan å vere vilkårleg», stod det.

– Det er ikke riktig, sa Arne Øyen, takstmannen selv, til Bondebladet.

Nevnte ikke klagens hovedpoeng

Saken gikk videre til Klagenemnda for naturskader.

Det var Landbruksdirektoratet som skrev saksframstillinga som ble lagt fram for klagenemnda. I tillegg var det 90 sider med vedlegg.

I denne saksframstillinga ble det ikke med et eneste ord nevnt at taksten direktoratet hadde valgt å legge vekt på, var foreløpig.

Det var heller ikke nevnt med et eneste ord at store deler av Steigs klage, den Klagenemnda skulle behandle, handlet om nettopp dette.

Heller ikke var det nevnt at den tredje taksten var en korrigert og endelig takst fra samme takstmann, etter at han hadde kontrollert masser, areal og priser.

Men det står presisert at det er Øyens første takst direktoratet har tatt utgangspunkt i, i erstatningsutmålingen.

«Landbruksdirektoratet har ikke funnet noen veiledning i de øvrige takstene», står det.

Ingen kommentar

Klagenemndas vedtak viser ikke hvilke momenter de har vurdert, heller ikke om de har fått med seg at taksten som er brukt, er foreløpig, eller ikke.

De skriver helt kort om erstatningen:«nivået virker rimelig ut i fra opplysningene i saken om hvilke tiltak som er nødvendig for å gjenopprette skadene og bruksverdien til de skadde objektene. Klagen tas ikke til følge.»

Klagenemndas leder gir ingen kommentar til Bondebladet.

– Denne saka er en vits fra ende til annen, sier Steig.

Helt andre priser enn naboene

Melkebonden innhentet dokumentasjon fra tre andre gårder i Fortunsdalen.

På alle de fire gårdene kom takstmann Ruud til at prisen for å gjenopprette fulldyrka jord, og ha full jordarbeiding, ville være mellom 2000 og 2100 kroner per dekar. Å sette opp nytt gjerde ville koste 265 kroner per meter. De samme tallene kom Øyen til i sin andre takst.

De tre andre bøndene fikk dekket hele beløpene. Men ikke Steig.

Han fikk 1150 kroner for jordarbeidinga og 150 kroner per gjerdemeter, som er beløpene som står i den foreløpige taksten.

Annonse

– Gjerdet mitt er en fortsettelse av gjerdet til naboen, der hans slutter, sier Steig.

Nytt resultat

Bondebladet har skrevet flere artikler om Steigs sak, og flere politikere har stilt spørsmål til landbruksminister Olaug Bollestad, både direkte og via skriftlig spørsmål i Stortinget. Lusterbonden har også gått til søksmål.

Nå har klagenemnda behandlet Steigs sak på nytt.

Denne gangen var saksframstillingen fra Landbruksdirektoratet annerledes. Den forteller om hva Steigs klage handler om, formålet med den opprinnelige taksten, og forklaringen fra Øyen om alle de usikre tallene i den første taksten, som nå er kontrollerte i den endelige taksten.

De skriver også at klagenemnda tar opp saka på nytt «da det ikke ble lagt tilstrekkelig vekt på at den første rapporten til takstkonsulent Øyen var foreløpig.»

Klagenemnda kom denne gangen til et annet resultat.

«Etter å ha lest og vurdert innholdet i alle de tre rapportene, finner Klagenemnda det ikke sannsynliggjort at den første rapporten til Øyen dokumenterer kostnaden ved alle de tiltak som er nødvendige for å føre skadeobjektene tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet. Klagenemnda viser i den forbindelse til at det fremgår uttrykkelig av rapporten, og senere kommentar fra Øyen selv, at rapporten er foreløpig med hensyn til priser i tillegg til at alle mengder og arealer er usikre. Slik Klagenemnda ser det, er denne rapporten foreløpig både med hensyn til det faktiske skadeomfanget og de nødvendige gjenopprettingskostnadene.»

Erstatningsbeløpet økte fra 1 057 275 kroner til 1 704 040 kroner.

Ikke vesentlig opplysning

Kai Terje Dretvik, seksjonssjef for landbruks- og naturskadeerstatning i Landbruksdirektoratet, mener fortsatt at saksbehandlingen deres har vært tilfredsstillende.

– Sett i etterkant: Burde dere nevnt i saksframstillinga at den første taksten fra Øyen var foreløpig og at mengdene og prisene i den ikke var kontrollert?

– Nei, jeg ser ikke at det er en vesentlig opplysning. I og med at det forelå tre takster, og at de tre takstene er veiledende, vet ikke jeg om det er nødvendig å gå inn og beskrive hver enkelt takst og hva de inneholder, for alle de tre takstene er tilgjengelige.

– Dette er ikke bare en av tre takster. Samtlige tall i vedtaket deres er hentet fra denne taksten. At talla ikke var kontrollert i den, er ikke det en vesentlig opplysning?

– Alle de tre takstene er lagt til grunn. Tallene i alle tre takstene er vurdert.

– Alle de tre takstene er sikkert lest og vurdert, men samtlige tall i vedtaket deres er henta fra denne ene taksten. Er det ikke da en vesentlig opplysning å gi til nemnda at det er en foreløpig rapport?

– Jeg syns ikke det er så kjempevesentlig all den tid alt dette er tilgjengelig for nemnda. Nemnda vil selv kunne lese dokumenta, og lese alle takstene, vurdere på egen hånd. Saksframstillinga er gjort på best mulig måte, sånn at nemnda kan ta stilling. Dersom man ikke får akkurat det man søker om, vil man neppe være helt enig i saksframstillingen, sier Dretvik.

– Ikke feilvurderinger

– Hvordan føler du saksbehandlinga til direktoratet har vært i denne saka?

– Det er alltid mulig å gå tilbake og se at man kan vurdere noe annerledes, det vil det være i nesten enhver sak. Men grovt sett syns jeg saksbehandlinga har vært tilfredsstillende. Det er ikke slik at det er gjort feilvurderinger, sier Dretvik.

– Har dere lært noe av denne saka?

– Det er vanskelig å si akkurat hva Steig-saken har lært direktoratet, men Bondebladet har vært veldig oppmerksomme på denne saka, og det har vært fin medietrening. Men det har ikke noe med saksbehandlinga å gjøre, sier Kai Terje Dretvik.

Ingen kommentar

Trine Buttingsrud Mathiesen er leder for klagenemnda.

– Hvorfor tok dere opp igjen saka?

– Fordi det ble man anmodet om da det viste seg at det vi hadde lagt til grunn som foreløpige beregninger... vi la det til grunn, og så kom det nye beregninger som da ikke var hensyntatt. Derfor ble saken gjenopptatt.

– Var det kommet til noe nytt etter at dere behandlet saken første gang?

– Det vil jeg ikke kommentere.

– Hva var det som gjorde at dere kom til et annet resultat den andre gangen dere behandlet saken, enn den første gangen?

– Detaljer kommenterer ikke jeg, for denne saken står for retten. Detaljer i vedtak skal ikke kommenteres, sier Buttingsrud Mathiesen.

Alle spørsmål Bondebladet stilte etter dette, ble møtt med ingen kommentar, med begrunnelse at saken står for retten.

– Nå har dere gjort et nytt vedtak, som er det som eventuelt skal prøves for retten. Da kan du vel snakke om det første vedtaket dere gjorde?

– Nei, for det er brakt inn for retten, så det skulle vært prøvet, så jeg kommenterer heller ikke det, sier Buttingsrud Mathiesen, leder for Klagenemnda.

– De må gjøre noe med systemet

– Vedtaket er bedre enn det gamle. De har lest klagen min, denne gangen, sier Jan Norvald Steig.

– De kan umulig ha lest klagen min forrige gang. Direktoratet er nødt til å ha lest den, men om klagenemnda leste den, vet jeg ikke, sier han.

– Hva tror du er årsaken til endringen?

– De har blitt presset både nedenfra og ovenfra. Vi har saksøkt dem, du i media har fokusert på denne saken, og det har blitt stilt flere spørsmål til landbruksministeren i spørretimen. Det har ikke gått upåaktet hen, sier Lusterbonden.

Han syns han har møtt en «helt utrolig arrogant holdning».

– De må gjøre noe med systemet. Saksbehandlerne er ikke utenfor kontorets fire vegger, og aner ikke hva de driver med. Jeg lurer på hva slags kompetanse de har, når de skal overprøve takstfolk som gjør den jobben de kan, og som i tillegg er leid inn av Landbruksdirektoratet. Det ser ganske merkelig ut, sier Steig.

Heller ikke i det nye vedtaket bruker nemnda eller direktoratet talla fra takstmannen de selv leide inn, men i stedet takstmannen Steig selv leide inn. Han kom til en lavere sum.

– Det er helt merkelig. Når du leier inn kompetanse, er det naturlig at du bruker den, sier Steig.

– Må jobbe to år gratis

Fortsatt er ikke Lusterbonden fornøyd med erstatningen.

– De har kommet meg i møte på en del ting. Men de har plukket ut de hardest skadde områdene fra annet skadd område. Det er det som er bøygen nå, sier Steig.

– Fortsatt mangler jeg 7–800 000 på taksten, så jeg får en million i egenandel. Det er to årslønner for meg. Jeg må jobbe to år gratis, i dugnad for staten, sier Jan Norvald Steig.

Neste artikkel

Tine ber om 1,05