Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere sauebønder rundt Oslo

Østfold, Vestfold og Akershus har størst prosentvis vekst i antall sauebønder. Men besetningene der er minst i landet.

Til tross for at antall sauebønder i Norge har gått ned det siste tiåret, har antallet økt i fem fylker.

Det er i Østfold, Vestfold, Akershus, Vest-Agder og Hordaland.

Målt i prosent er det Østfold og Vestfold som skiller seg ut med klart høyest vekst, fulgt av Akershus.

Men måler man i antall bruk, er det ett fylke som har større vekst enn disse tre. Det er Hordaland.

– Det var en positiv overraskelse. Hordaland er preget av mange små bruk. Da hadde forventningen vært at det var nedgang der. Dette var endelig noe positivt, sier Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget.

Ikke ønsket på kornjord

Når Bondebladet har spurt landbrukstopper om hvor de håper veksten ikke har kommet, er det nettopp fylkene Akershus, Østfold og Vestfold som blir nevnt, i tillegg til begreper som «kornfylkene» og «indre Østland».

Småbrukarleder Kjersti Hoff blir skeptisk når hun hører i hvilke fylker økningen faktisk har kommet.

– Det er igjen dette med at man får grovfôretende dyr i områder der man kan produsere matvekster, sier Hoff, og håper sauene ikke har kommet på kornjord.

Også Per Skorge lurer på hvor i kornfylkene sauene har kommet.

– Spørsmålet er om disse har kommet i ravinedaler og tidligere beiteområder, eller på kornarealer, sier Per Skorge.

Minst

Annonse

Deler man antall vinterfôra sau på antall besetninger i de ulike fylkene, får man gjennomsnittsstørrelsen i hvert fylke.

Den viser et spesielt bilde:

Rekkefølgen over hvilke fylker som har de minste brukene i landet er identisk med hvilke fylker som har fått flere besetninger.

De aller minste besetningene finner du i Østfold, fulgt av Vestfold. På delt tredjeplass kommer Akershus og Hordaland, før Vest-Agder.

Dette er også de fem fylkene som har fått flere sauebønder.

På sjetteplass kommer Sogn og Fjordane.

Aller minst besetninger er det i Østfold. Selv om antall vinterfôra sau der har økt med 74 prosent fra 2008 til 2017, har gjennomsnittsstørrelsen på brukene bare økt fra 34 til 45 vinterfôra sau.

Gledelig overrasket

– Det tyder på at dyra har kommet i skogs-, ravine og andre tidligere beiteområder. Jeg syns ikke det ser ut som veksten på sau fortrenger kornarealer, sier Per Skorge i Bondelaget.

– Det var overraskende for meg at besetningene er så små i disse fylka, og langt under gjennomsnittet for landet. Jeg har i hodet sett for meg at det er større produsenter av sau som har etablert seg i kornområdene. Men det er det ingenting som tyder på. Hadde noen begynt med 300–500 sau, hadde vi med en gang sett det på gjennomsnittet. Ingenting tyder på det, og det er jeg glad for, sier Skorge.

Også Kjersti Hoff i Småbrukarlaget blir glad over å høre størrelsen på besetningene i vekstfylkene.

– Det var veldig overraskende. Det var faktisk veldig gledelige tall å høre, sier hun.

– Det er en veldig gledelig utvikling at det er små og mellomstore bruk som ønsker å drive med sau og utnytte ressursene de har på eiendommene sine. Man hører gjerne at det er veldig store enheter som blir bygd. Det er mye mer sårbart. Det er lettere å bruke arealer rundt om i landet når du får fordelt sauene på flere besetninger. Dette har å gjøre med å ha et åpent kulturlandskap for oss alle, sier Kjersti Hoff i Småbrukarlaget.

Les mer i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Gode avlinger er klimakamp