Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere griser mistet livet i èn brann enn samlet de siste ti åra

Brannen i Klepp er den mest alvorlige i norsk landbruk på lang tid. Men sett over tid, dør nesten ingen husdyr lenger i brann.

Store tap: I tiåret etter skrekkåret 2011, mistet til sammen drøyt 500 griser livet i norske landbruksbranner. Det tilsvarer omtrent det samme antallet griser som denne uka brant inne i driftsbygningen på Sele i Klepp
Store tap: I tiåret etter skrekkåret 2011, mistet til sammen drøyt 500 griser livet i norske landbruksbranner. Det tilsvarer omtrent det samme antallet griser som denne uka brant inne i driftsbygningen på Sele i Klepp

Nærmere 600 griser mistet livet da driftsbygningen på Sele i Klepp kommune brant natt til onsdag. Årsaken er hittil ukjent, og først neste uke ventes bistand fra krimteknisk fra Stavanger.

Rekordlave tall i fjor

Tapstallene i denne ene brannen står i stor kontrast til den totale utviklingen i antall norske husdyr, herunder griser, som har mistet livet i brann det siste tiåret. I Klepp-brannen døde nemlig omtrent like mange griser som i hele landet de siste ti åra til sammen. Det melder NRK Rogaland onsdag kveld.

I fjor ble det registrert totalt 123 branner i driftsbygninger med skader for om lag 100 000 kroner. Landbrukets brannvernkomitè opplyser at dette er det laveste som noen gang er registrert. Og: I kun tre av disse brannene gikk dyreliv tapt: åtte høner, 100 fasaner og to griser.

Gris er det husdyret som historisk sett har vært hardest rammet av branner i landbruket.

2011 ble et vendepunkt

Annonse

Går vi tilbake til 2011, var dette et skrekkår hva angår tap av griser i landbruksbrann. Da mistet 2 100 griser livet i brann.

Men de neste ti åra mistet til sammen drøyt 500 griser livet i branner, melder NRK. Altså omtrent det samme antallet som denne uka brant inne i driftsbygningen på Sele i Klepp.

Som Bondebladet tidligere har omtalt, ble 2011 et veiskille hva angår brannsikring i norsk landbruk. Etter 2011 ble det innført krav om brannalarmanlegg og el-kontroll minst hvert tredje år. I tillegg skal det være rømningsveier og ventilasjon som gjør at brann eller røykgasser ikke blir trukket inn i husdyrrommet.

– Løpende jobb

Svært ofte har brann i husdyrbygg startet i det elektriske anlegget. Det har ført til at Landbrukets brannvernkomitè har kjørt 20 000 brannforebyggende kontroller nettopp i elektriske anlegg. Ikke minst har bruk av varmesøkende kamera, hatt stor effekt. Dette hjelpemidlet gjør at man ser varmgang i el-koblinger. Dermed har mange landbruksbranner blitt avverget.

– Men vi har en løpende jobb med å utvikle kontroll av det elektriske anlegget. Nå tester vi en løsning hvor sensorene skal overvåke i sikringsskap. I tillegg har flere bønder tatt kurs i brannsikkerhet, sier rådgiver i Bondelaget og tidligere styreleder i Landbrukets brannvernkomit Pål-Arne Oulie til NRK Rogaland.

Neste artikkel

600 griser døde etter brann i grisehus på Jæren