Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fikk korona – måtte i fjøset

Tor Stabbforsmo fikk korona, men måtte gå i fjøset fordi avløseren hans var i karantene. Nå etterlyser han den gamle ordningen med kommunal sjukdomsavløser.

Beredskap: Tor Stabbforsmo har hatt korona. I etterkant vi tenke på hvordan beredskapen vår skal være, mener han. Foto: Privat
Beredskap: Tor Stabbforsmo har hatt korona. I etterkant vi tenke på hvordan beredskapen vår skal være, mener han. Foto: Privat

Det kom brått på for mange da Norge «stengte ned» 12. mars. Men da var Tor Stabbforsmo, melkebonde, svinebonde og osteprodusent på Strandli gård i Grane kommune i Nordland, trolig allerede smittet av koronaviruset.

Det visste han imidlertid ikke selv.

10. mars hadde han vært på Nortura-møte i Bodø. En stund etterpå fikk han milde symptomer, men tenkte ikke mer over det. Han gikk i fjøset som vanlig.

Men så fikk han beskjeden: Åtte personer som hadde vært på møtet, hadde testet positivt for covid 19. Tor tok kontakt med legekontoret, og ble satt i karantene.

– Jeg skulle holde meg hjemme, men kunne få stelle mine egne dyr, forteller han.

1. april kom prøvesvaret: Også han var positiv.

– Da var det å gå i isolat. Når du er i isolat, skal du i utgangspunktet ikke ut ytterdøra di, sier Stabbforsmo.

Familien og avløseren i karantene

Mattilsynet hadde presisert i et skriv 23. mars at bønder som er i hjemmeisolering kan stelle sine egne dyr, såfremt de overholder øvrige krav fra helsemyndighetene.

Dermed kunne han stelle dyra sine. Det måtte han også gjøre, for både familien og avløseren hans var satt i karantene.

På Facebook skrev han dette:

«Jeg har som den eneste i min kommune testet positivt på covid-19 viruset. Det har ført til at jeg er i isolasjon. Alle mine nærmeste hjelpere er satt i karantene. Derfor må jeg stelle dyrene selv. Jeg takker min skaper for at jeg ikke er hardt rammet av viruset, slik at jeg kan gjøre fjøset selv. I motsatt fall ville nødslakt av hele buskapen vært ytterste konsekvens. Disse tankene ønsker jeg ikke å dvele så mye med. Men det er viktig å huske noen dilemmaer når alt dette en gang er over. Beredskap er så mangt, og er tross alt det vi må ha større fokus på i fremtiden.»

– Kjenner ikke bondens hverdag

Annonse

Etter hvert fikk Stabbforsmo en bedre ordning på plass.

– Avløseren min fikk karantene der hun kunne kjøre bil til fjøset mitt og tilbake. Jeg skisserte ordningen, og den ble godtatt av kommunelegen, forteller han.

Melkebonden opplever at han selv måtte finne ut hva som var lovlig, og lage veien som kunne gås på.

– Som bonde må du selv gå inn i systemet og finne ut hva som er handlingsrommet. Du må detaljforklare. Man blir litt frustrert over systemet rundt seg. De du skal forholde deg til, kjenner ikke bondens hverdag. Det er utfordringa, sier Stabbforsmo.

Etterlyser sjukdomsavløser

– Tidligere hadde vi en ordning med kommunal sjukdomsavløser. Han hadde kompetanse om driftsopplegget og produksjonen på de forskjellige brukene. Men den funksjonen er borte, sier Stabbforsmo.

Bonden i Grane mener denne ordninga burde vært der i dag.

– Hadde det vært en sjukdomsavløser fortsatt, så hadde det gitt meg trygghet.

Han føler på sårbarheten i systemet i dag.

– Jeg tror ikke vi har beredskapen helt på plass. Vi har ikke lager i dette landet – alt er på hjul. Hvis vi bønder detter ut, har vi ikke mat, heller, sier Tor Stabbforsmo.

– Kaotisk fase

Astrid Solberg i Bondelaget har jobbet med koronasituasjonen.

– Stabbforsmo ble tidlig sjuk. Jeg føler at vi har fått avklart en del ting nå. Jeg tror kommunelegene har blitt mer sikre på regelverket.

– Det at han måtte gå i fjøset mens han var sjuk, mens de andre var hjemme i karantene, tror jeg ikke var riktig tolkning av regelverket. Han burde vært hjemme, og avløseren burde vært i fjøset. Men det var en kaotisk fase, med armer og bein i alle retninger, sier Solberg.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket