Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Får strøm-hopp på 50 000

Egil Hoen regner med å gå på en kraftig strømsmell i år. Bøndenes prissituasjon må kompenseres i jordbruksoppgjøret, mener han.

Saftig strømsmell: Egil Hoen i Buskerud forventer en kraftig økning i strømutgiftene i år. Han mener bøndene må kompenseres for flere kostnadsøkninger i vårens jordbruksoppgjør. – Det vil bli nødvendig for landbruket å legge på prisene i årets oppgjør. Maten må bli litt dyrere, sier Hoen. (Foto: Buskerud Bondelag)

Ikke siden 2010 har det norske prisnivået på strøm vært så høyt som nå. Og eksperter forventer at prisøkningen bare vil fortsette i tida som kommer. Bare på ett år er kraftprisen doblet. Den vanlige norske forbruker må dermed regne med å betale flere tusen kroner ekstra.

– Bør bli tema i jordbruksoppgjøret

Men dét er småtterier sammenlignet med hva mange bønder vil måtte punge ut med. Kjøttfe-, gris- og kornprodusent Egil Hoen i Hokksund forventer en saftig strømsmell i år.

– Jeg regner med en utgiftsøkning på minst 50 000 kroner for 2019 kontra 2018, sier Hoen til Bondebladet.

Han regner med et årsforbruk på rundt 150 000 kWh strøm. Bonden bruker ikke strøm til oppvarming, men derimot til store deler av driften. Fjøs, ventilasjon, belysning og ikke minst vanningsanlegg krever sitt. Ellers går det i flisfyring.

Hoen mener prissituasjonen, som av eksperter betegnes som «ekstrem», må få følger politisk.

– Vi må bare forvente å kunne ta ut denne pris­økningen gjennom høyere priser på jordbruksproduktene i jordbruksoppgjøret til våren. Det vil bli nødvendig for landbruket å legge på prisene i årets oppgjør. Maten må bli litt dyrere, sier Hoen, som også er fylkesleder i Buskerud Bondelag.

Økte kraftfôrpriser

Den kraftige prisøkningen på strøm, kommer i tillegg til øvrige kostnadsøkninger for den norske bonden. Ikke minst har kraftfôrprisen økt. Pris­økningen har vært størst for de fôrsortene med høy andel importerte varer. For ekstra energirikt drøvtyggerfôr, økte gjennomsnittsprisen med 3,6 prosent fra avtaleåret 2016–17 til 2017–18.

Prisen på fôr til slaktekylling økte med 3,7 prosent i samme periode. Tallene fremgår av Landbruksdirektoratets målprisrapport 2017-2018, som ble lagt ut i fjor høst.

– Alle kostnadene går opp, men strømøkningen har vært ekstrem i år. Bonden vil merke dette. Alle andre bedrifter i øvrig næringsliv svarer med på legge på prisene på det de produserer, og det samme må vi bønder gjøre. Verken min gård, eller landbruksnæringa som sådan, har økonomi til å svelge økte strømkostnader i denne størrelsesordenen, sier Hoen.

– Vil tvinge fram alternativ energi

Annonse

Hokksund-bonden ser imidlertid også en positiv side ved prisutviklingen i strømmarkedet:

– Situasjonen vil tvinge fram mer energismarte løsninger. Selv driver jeg et firma på si som selger varme basert på flis. På min egen gård, har jeg flisanlegg som varmer opp alt fra korntørke til grise­hus. Jeg har sluttet helt med strøm til oppvarming, sier han.

Flisfyringsanlegget ble bygget i 2004, og er ett stort fellesanlegg på Hoens gård og en nabogård.

Hoen mener det også vil være gunstig med etablering av flere småkraftverk og en økt satsing på solceller for å holde nettleien nede.

Bonden får full støtte hos kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i THEMA Consulting Group. Han mener de høye prisene vil kunne avta og stabiliseres ved å satse på fornybar energi.

– Vi ser at det investeres mye i ny kraftproduksjon, særlig i vindkraft. Vi kan dermed gå mot et kraftoverskudd i det nordiske kraftmarkedet, noe som kan stabilisere prisen på sikt, sier Rennesund til NRK.

Men enn så lenge forventer han at prisgaloppen vil fortsette:

– Vi er i en mer ekstrem situasjon nå enn tidligere. Sist gang vi så et så høyt prisnivå på strøm var i 2010. Vi forventer at denne tendensen vil fortsette i tida som kommer.

Bekymret for distriktene

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er bekymret for at distriktene, herunder distriktslandbruket, skal komme ekstra dårlig ut av dagens markeds­situasjon. Han forventer tung innsats hos myndighetene for å unngå at dette skjer.

– Nettselskapene må gjøre betydelige investeringer, i 100-milliarderklassen, for å sikre nett og transport av strøm. For landbruket som sektor, er det ekstremt viktig at nettkostnaden ikke blir en større belastning for distriktene enn for folk i sentrale strøk. Regjeringen må «levere på» en utjevning av nettkostnaden framover. Ellers vil vårt næringsliv og annet distriktsnæringsliv bli påført konkurranseulemper av dimensjoner, sier Bartnes til Bondebladet.

– Nærmer den norske bonden seg en bevegelig smertegrense hva angår prisøkninger?

– Vi har lagt bak oss noen år med lav lønns- og kostnadsvekst. Den norske bonden er ikke blitt truffet så hardt en periode. Men med den utviklingen vi ser i Norges økonomi, vil det bli en stigende kostnadsvekst. Her kommer strømkostnaden inn, og for bonden legger denne seg oppå øvrige kostnader. Dét vil svekke økonomien i næringa og bremse omleggingen av hvilke energifaktorer vi bruker i produksjonen.

Neste artikkel

Nortura har politianmeldt svineprodusent