Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Ulvestammen er ikke for stor, og erstatningene er gode

Beitedyrstapene på Hadeland og i Nord-Østerdalen er intet grunnlag for å hevde at ulvestammen er for stor, sa klima- og miljøministeren i Stortinget torsdag.

Rammede sauebønder i Nord-Østerdalen fikk avslag på søknad om kompensasjon for ekstrautgifter ved ulveangrepene i fjor. Bildet viser døde lam i Tolga Østfjell i fjor sommer. Foto: Tonje Hovensjø Løkken

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ble torsdag utfordret av Sps Emilie Enger Mehl i spørsmålet om tilkjenning av rovvilterstatning til beitebrukere. Enger Mehl ville vite om Elvestuen nå vil følge likhetsprinsippet, slik at rammede beitebrukere i Nord-Østerdalen i fjor tilkjennes den samme kompensasjonen for ekstrakostnader som beitebrukerne på Hadeland og Toten sommeren 2017.

Elvestuen: – Lider ikke urimelige tap

Regjeringen har tidligere konkludert med at det er forskjeller mellom situasjonen i disse områdene. Slik regjeringen ser det, var situasjonen på Hadeland (hvor over 800 sau ble tatt av rovdyr) «mer ekstraordinær». Tapene av sau til rovvilt i Nord-Østerdalen var på sin side noe som «oppstår regelmessig over tid». Bønder i sistnevnte område har derfor fått avslag på sine søknader om kompensasjon for ekstrautgifter.

Regjeringen ved klima- og miljøministeren endret ikke på noe vis standpunkt under torsdagens debatt i Stortinget. Snarere forsvarte han erstatningsordningene, samtidig som han avviste noen kobling mellom yngling i ulvesonen og skader i utmark.

– Det som skjedde på Hadeland, Toten og Gran i 2017, og i Nord-Østerdalen i 2018 gir på ingen måte i seg selv grunnlag for å si at ulvestammen er for stor. Det er ulv fra Sverige som gjør skade – ulven i sonen gjør liten skade. Det er heller ikke slik at beitebrukerne lider urimelige økonomiske tap. Vi har svært gode ordninger i dag. Og vi skal ha rovvilt i Norge, innledet Elvestuen.

115 ulver er registrert vinteren 2017-18. Disse har helt eller delvis opphold i Norge.

Han viste også til en rapport fra Høyskolen i Innlandet som ifølge statsråden sier at yngling i sonen har minimal betydning for skader i utmark. For øvrig kan man aldri forsikre seg mot at det kommer inn ulv i Østerdalen, fremholdt Elvestuen.

Statsråden fortsatte så med å bestride kritikken fra 10 000 bygdefolk, 200 ordførere og opposisjonen på Stortinget, som alle mener at dagens rovviltpolitikk er langt unna å følge opp rovviltforliket og ulveforliket.

Registrert ulvebestand for siste sesong er på 10,5 ynglinger, mens Stortingets vedtatte bestandsmål er 4-6, hvorav tre helnorske.

Regjeringen sa ja til å ta ut ulv i Slettåsreviret i ulvsonen, noe som også er gjort. Men regjeringen trosset som kjent rovviltnemndenes vedtak i fjor om å ta ut ulv også i Mangenreviret i Akershus og Hobølreviret i Østfold. Dét har satt sinnene i kok, landet over.

– Det påstås at vi ikke følger en rovviltpolitikk i tråd med Stortinget. Jo, vi følger Stortingets rovviltpolitikk og de to forlikene, vi følger opp flertallsvedtak på ulv og vi følger opp naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, sa Elvestuen.

Han viser også til at tall fra Nibio viser en økning i antall sauebruk og antall sau i ulvesonen, men statsråden vedgår at dette også har en bakside:

Annonse

– Denne utviklingen skjer med mye mer bruk på innmark, men det er en konsekvens av politikken.

– Lovverket er blitt en gråsone

Sps Bengt Fasteraune mener regjeringen og Elvestuen, også i spørsmålet om rovvilterstatning, skyver jussen foran seg.

– Lovverk er blitt en gråsone der praksis endrer seg fra situasjon til situasjon. Man får en byråkratisk inngang til noe som burde være meget kurant. Beitenæringa knekkes, og vi ser en menneskelig frustrasjon. Når man opplever å stange hodet i veggen gang på gang, blir det til slutt nok, sa Fasteraune under debatten i Stortinget.

Han mener regjeringen med sin politikk i praksis utvider ulvesonen til fortrengelse for dem som har brukt områdene til beiting.

Vedum: – Valg-betinget erstatningsutbetaling

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det var en ganske konkret grunn til at regjeringen valgte å gi ekstraordinær kompensasjon til beitebrukerne på Hadeland i 2017, men ikke tilkjenne beitebrukerne i Nord-Østerdalen det samme i fjor.

– I 2017 ble det gitt ekstra kompensasjon, fordi regjeringen var på defensiven. Den økonomiske kompensasjonen den gang, ga regjeringen mest sannsynlig fordi statsminister Erna Solberg (H) skulle på besøk til Hadeland for å vise handlekraft foran valget. Da angrepene skjedde i Nord-Østerdalen, var det derimot ikke valg. Da var det snarere om å gjøre å tie det hele ihjel. Og da ble det heller ikke gitt den samme erstatningen, sa Vedum under debatten.

Ap: – Utmarka må utnyttes

Aps landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, mener det må gjelde et rettferdighetskrav om likebehandling i spørsmålet om erstatningsutbetalinger og kompensasjon til rammede sauebønder.

– Vi må også ha i mente at ingenting kan være mer bærekraftig enn å utnytte lokale utmarksressurser. Disse vil gå til spille uten beitedyr. Det vil bli bare mer framtidsretta å ha beitenæring i hele landet vårt. Ved å ha en aktiv beitenæring og ved å holde kulturlandskapet ved like, kan vi også ta vare på noe som til dels er truet: Vårt biologiske mangfold, sa Sandtrøen.

Neste artikkel

Rekordfå påviste rovviltskader på sau