Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrker poteter som perler på en snor

Et unikt gårdssamarbeid på Frosta har tatt opp kampen mot amandinepoteten.

Samarbeid: Perlepotet fra Frosta er tuftet på et samarbeid mellom de tre nabogårdene Evenhus, Valberg Gård og Viken Midtre. Fra venstre: Kari Helga Viken, Johan Arnt Hernes og Janne Mette Valberg. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
Samarbeid: Perlepotet fra Frosta er tuftet på et samarbeid mellom de tre nabogårdene Evenhus, Valberg Gård og Viken Midtre. Fra venstre: Kari Helga Viken, Johan Arnt Hernes og Janne Mette Valberg. Foto: Kjersti Lunden Nilsen

En times kjøring fra trønderhovedstaden ligger en av landets mest produktive kommuner når det kommer til grønnsaksdyrking. Det er ikke uten grunn at Frosta kalles "Trondheims kjøkkenhage". Det er også her den etterhvert så populære perlepoteten har sin opprinnelse.

– De ligger som perler på en snor nedi jorda, sier Janne Mette Valberg, odelsjente og primus motor på Valberg Gård.

Det var hun som kom på navnet på nyvinningen. Perlepotet fra Frosta. Et ekte, norsk poteteventyr tuftet på et unikt samarbeid mellom de tre nabogårdene Evenhus, Valberg Gård og Viken Midtre. Her har de dyrket både mandelpotet, salat, gulrot, kålrot og andre grønnsaker i stor skala – og i flere generasjoner.

Kampen mot import

Det hele startet med samarbeid om gulrotdyrking for noen år siden, men godt naboskap og felles interesse for å få til nye ting hører også med til historien.

Alle hadde de sett en endring i etterspørselen etter tradisjonell, norsk potet. Og at det var en utfordring for deres næringsgrunnlag at stadig flere nordmenn, særlig den yngre generasjonen, vil ha importpotet med tynt skall, kort koketid og en mildere smak.

Så hva kunne de finne på for å ta opp konkurransen med den stadig mer populære amandinepoteten?

– Det var mange av oss som både syntes det var irriterende og unødvendig å importere en vare vi heller kunne produsere selv.

Kraftsalven kommer fra Johan Arnt Hernes ved Evenhus gård, bonde og grønnsaksprodusent, og en av tre parter i det unike gårdssamarbeidet på Frosta.

Vi møter ham over en kaffekopp på gården Viken Midtre sammen med naboene og samarbeidspartnerne Janne Mette Valberg og Kari Helga Viken.

Det er juni, det er varmt og på de svære jordene med utsikt over Trondheimsfjorden spirer det godt på grønnkledte åkerlapper.

Små: Perlepoteter er små poteter med relativt mye skall, som inneholder mye næring og smak. Derfor skal potetene også spises med skallet på. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
Små: Perlepoteter er små poteter med relativt mye skall, som inneholder mye næring og smak. Derfor skal potetene også spises med skallet på. Foto: Kjersti Lunden Nilsen

Lykketreff

I dag leverer de både til butikker og restauranter, og har eget produksjonsanlegg på Frosta for at poteten skal holde så høy kvalitet som mulig.

I august er perlepotetene å få kjøpt, og når de er i salg stopper Rema 1000 importen av amandinepoteter.

– Remas satsing på lokalmat har vært et lykketreff for lanseringen, og de har vært flinke til å profilere produktet vårt, sier Kari Helga, og fremhever samtidig samarbeidet både med Gartnerhallen, Bama og den trønderske matvarekjeden.

Ifølge de tre gårdbrukerne er perlepotetene unike på smak – og tilberedningstid. I underkant av 12 minutter og vips – så er den klar til å spises. Dessuten kan den brukes til alt.

– De kan kokes, steikes, bakes, saltes – eller spises som den er, sier Johan Arnt i den varme vårsola.

– Sleng den på grillen med litt salt, urter og god olje. Det smaker himmelsk, skyter Kari Helga inn.

Hun har selv erfart at den nye potetinnovasjonen også har falt i smak til de yngste i familien.

– Vi satte oss som mål at vi skulle kunne konkurrere både på pris og kvalitet, og det har vi lyktes godt med synes vi, legger Johan Arnt til.

Annonse

Krevende produksjon

Men det har ikke bare vært enkelt. Perlepotet er små poteter. Sammenlignet med andre potetsorter er det en kostbar og tidkrevende produksjon, som også kan medføre stor risiko.

Det er stort poeng for salget at poteten er liten. For å få det til, må den ligge tett i jorda. Derfor bruker de mye settepoteter, om lag dobbelt så mye som i vanlig produksjon. For det andre må de gjødsle svakere, slik at poteten vokser seinere.

Poteten trenger riktig lysmengde, det må ikke være for vått og du må ta den opp i tide. Akkurat slik at den får den søte, karakteristiske smaken.

Noen nye, revolusjonerende potetsorter var ikke nødvendig å bruke. Den tidlige potetsorten Solist og den noe seinere Folva er kjente og velprøvde sorter. Begge har imidlertid den egenskapen at de setter mange knoller, en stor fordel når målet er mange og små poteter.

Spesialmerket produkt

– Vi bruker to sorter settepotet for å få avlet fram perlepoteten. Jo langsommere de vokser, jo mindre de er når de først blir høstet, jo mer smakfulle blir de, forteller Kari Helga og viser oss et «gulle godt» eksemplar av sorten.

Etter at den aller første perlepoteten så dagens lys på den Trønderske Matfestivalen i 2015, har de hatt en svært god utvikling i produksjonen. Og litt flaks, skal vi tro Hernes.

– Det var en eldre herre som kom bort til standen vår mens vi forklarte for en litt skeptisk kunde hva dette var for noe. Han hadde vært innom dagen før og kjøpt med seg en prøvepakke og uttalte følgende: «Denne poteten er så god at du kan ha potet ved siden av».

"Trondheims kjøkkenhage": Perlepoteten dyrkes i frodig jord ved Trondheimsfjorden, og smaken er ifølge driverne et resultat av både jordsmonn, langsom vekst og naturlig avmodning. Her er Kari Helga Viken i det unike gårdssamarbeidet i sving. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
"Trondheims kjøkkenhage": Perlepoteten dyrkes i frodig jord ved Trondheimsfjorden, og smaken er ifølge driverne et resultat av både jordsmonn, langsom vekst og naturlig avmodning. Her er Kari Helga Viken i det unike gårdssamarbeidet i sving. Foto: Kjersti Lunden Nilsen

Bedre reklame kunne de omtrent ikke fått, men så hjalp det jo også at NRK fattet interesse og lagde radioinnslag på direkten.

Den stadig mer populære Matfestivalen i Trondheim har vært fast utstillingssted hver sommer siden 2015, og har også hatt stor betydning for de resultater de har oppnådd.

– Det å kunne møte både produsenter, leverandører, matvarekjeder og ikke minst forbrukere på samme tid, har vært veldig viktig for oss i utviklingsprosessen, legger han til.

Siden den gang, har de tre nabogårdene hatt suksess med den nye, norske delikatessepoteten som ifølge mange er mye bedre enn den franske amandinepoteten.

I dag er perlepotet fra Frosta blitt et spesialmerket produkt, godkjent av Matmerk.

Samarbeid som suksessfaktor

Hva er så hemmeligheten bak suksessen?

– Jeg tror det handler både om smak og kvalitet, men også at den har rask tilberedningstid, understreker Kari Helga Viken.

Allikevel er hun ikke i tvil om at samarbeidet dem imellom er den aller største suksessfaktoren.

– Godt naboskap, samhold og vennskap oss imellom gir trygghet, kunnskap og stolthet – og ekstra motivasjon til å stå på videre, avslutter hun.

At jorda på Frosta vannes med ferskt og rent drikkevann, gir også spesielle forutsetninger for den unike og lokalproduserte poteten. Den har til og med har fått sitt eget slagord:

«Det vokser gull i god jord.

Neste artikkel

Ber Bollestad revurdere støtte