Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dramatisk økning i importen

Politikerne motarbeider målene om selvforsyning og jordbruk i hele landet, mener Kjell S. Rakkenes i Nortura. Grunnen er de økte importmulighetene politikerne vedtar.

66,5 milliarder: På 18 år har importen av landbruksvarer til Norge økt fra 16,6 til 66,5 milliarder kroner. Politikerne motarbeider selvforsyningsmålet og målet om jordbruk i hele landet, mener Kjell S. Rakkenes i Nortura.
66,5 milliarder: På 18 år har importen av landbruksvarer til Norge økt fra 16,6 til 66,5 milliarder kroner. Politikerne motarbeider selvforsyningsmålet og målet om jordbruk i hele landet, mener Kjell S. Rakkenes i Nortura.

I år 2000 importerte Norge landbruksvarer for 16,6 milliarder. I 2008 hadde denne importen doblet seg, til 33,7 milliarder.

I 2018 hadde importen nok en gang doblet seg, til hele 66,5 milliarder.

Også volumet har fordoblet seg i denne 18-års­perioden.

– Villet politikk

– Det har vært en veldig dramatisk økning i importen til Norge. Det er skremmende, sier seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

Kjell S. Rakkenes, direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura, mener politikerne motarbeider sine egne mål.

– Importøkningen er et konsekvens av en villet politikk på Stortinget. Stortinget sier ja til artikkel 19-avtaler, økte importkvoter og null toll for sensitive produksjoner i norsk landbruk. Konsekvensen, hvis man fortsetter slik, er at kjøtt fra lavkostland tar markedsandeler fra norsk kjøtt. Dette er kjøtt fra land hvor vi ikke har mulighet til å konkurrere på pris. Det er alvorlig over tid, sier han.

Norges import av landbruksvarer har økt med uforminsket styrke siden millenniumsskiftet.
Norges import av landbruksvarer har økt med uforminsket styrke siden millenniumsskiftet.

Importen som politikerne vedtar, motarbeider jordbruksstrategien de samtidig har vedtatt, mener Nortura-direktøren.

– At vi skal være selvforsynte på sensitive produkter som storfe, svin, egg og så videre. Likevel velger de å åpne opp landet for produkter fra lavkostland. Det er kjempekritisk for norsk jordbruk, sier han.

Rakkenes mener det motarbeider selvforsyningsmålet og målet om jordbruk i hele landet

– Som politiker må man enten stoppe den utviklingen, om de ønsker å gjennomføre norsk landbrukspolitikk slik den foreligger. Eller de må gjøre noe enda mer dramatisk: Droppe mål i landbrukspolitikken. Det er dilemmaet de står overfor, sier Rakkenes.

Annonse

Forventer videre importvekst

Den forrige artikkel 19-avtalen med EU trådte i kraft 1. oktober 2018. Det betyr at det først er i år hele de avtalte kvoteøkningene kommer.

Rakkenes forventer dermed at importen kommer til å vokse i år.

– Det er ingen grunn til å tro noe annet, nei, enn at kurven fortsetter, sier Kjell S. Rakkenes.

– Politikerne og Stortinget må ta en alvorlig diskusjon, mener han.

– Importen er bekymringsfullt voksende. Jeg er bekymra for at toneangivende partier i Norge blant annet sier i Globaliseringsmeldinga at hensynet til eksportretta industri i noen tilfeller må gå foran beskyttelsesbehovet for norsk landbruk. Dette er import som forplikter Norge til evig tid. Tar du inn 100 kilo kjøtt, forsvinner 100 kilo kjøtt automatisk fra markedet til den norske bonden, sier Rakkenes.

Presser prisene

Hildegunn Gjengedal peker på at den økte importen presser norsk produksjon.

– Mange av produksjonene våre sliter allerede i dag med overproduksjon, eller er på grensa til det. Når du da får inn mye import, presser det prisene og produksjonene i Norge, sier Gjengedal.

– Hva må gjøres?

– For det første må man slutte å gi økte konsesjoner i nye handelsavtaler. Det er det aller viktigste: At en ikke gir fra seg produksjonsmuligheter i Norge gjennom å lage nye avtaler. For det andre må man også bruke handlingsrommet man har, og vurdere om man kan legge om fra kronetoll til prosenttoll på noen produkter, sier hun.

Det ble sist gjort med en rekke oster i 2012.

– Det er ikke alle produkter det lønner seg å legge om tollen på, men man kan undersøke om det er enkeltprodukter man kan endre tollen på, sier Hildegunn Gjengedal.

Neste artikkel

Smertefull rasjonalisering