Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Distriktsprofilen har vært viktig for meg

Årets jordbruksavtale styrker distriktstilskuddet på både frukt- og grønt og korn. Landbruks- og matministeren mener distriktsprofilen er skjerpet.

–  Jeg er glad for at vi i en vanskelig tid er enige om en avtale som bidrar til å trygge matproduksjonen vår, og som viderefører satsingen på jordbruket i distriktene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Anders Sandbu
– Jeg er glad for at vi i en vanskelig tid er enige om en avtale som bidrar til å trygge matproduksjonen vår, og som viderefører satsingen på jordbruket i distriktene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Anders Sandbu

Korn, grønt og poteter er prioritert i den inngåtte jordbruksavtalen for 2020-21. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) mener avtalen bidrar til å styrke distriktsprofilen i norsk jordbruk, selv om det ikke ligger noen nye tilskuddsordninger eller tiltak i avtalen.

Har vektlagt kanaliseringspolitikken

– I prosessen ble vi enige om at jordbruket i år ikke skulle introdusere mye ny jordbrukspolitikk, men bygge på de eksisterende rammene. Det var utgangspunktet, og det gjør oppgjøret lettere. Men vi prioriterer å øke kanaliseringen og produksjonen på det vi er selvforsynt med - på korn, grønt og potet, sier Bollestad til Bondebladet.

Hun mener også at avtalen sikrer at landets utmarksbeiter benyttes på en bedre måte enn i dag.

– Distriktsprofilen har vært viktig for meg, kontaterer statsråden.

I avtalen styrkes distriktstilskuddet på frukt, bær og grønnsaker (inkludert potet) med i alt 10 millioner kroner. På kornsiden, økes tilskuddet til norsk matkorn med 8,7 millioner, og prisnedskrivingen på norsk korn økes med 111,5 millioner.

Distriktstilskuddet holdes derimot uendret på egg og melk. Heller ikke pristilskuddet på kjøtt endres.

– Blir det enklere eller vanskeligere å skape forutsigbarhet for norsk matproduksjon og selvforsyning med denne avtalen, og med et så forenklet opplegg som i år?

– Vi øker selvforsyningen, og legger til rette for produksjoner på grøntsiden - som distriktene er avhengig av. Kornproduksjonen skjer gjerne i mer sentrale strøk, og vi legger til rette også for dét i avtalen, påpeker hun.

Ikke et inntektsoppgjør

Annonse

Årets oppgjør er spesielt på mange måter. Bondelaget og Småbruarlaget var under pressekonferansen klare på at årets oppgjør ikke er noe inntektsoppgjør. Jordbrukets forhandlingsleder Lars Petter Bartnes påpekte i forkant av avtalen at Stortingets inntektsmål må avlyses i år. Årsaken er de mange økonomiske usikkerhetsmomentene, og et sterkt forenklet forhandlingsgrunnlag, som følge av koronapandemien.

Kjernen i inntektsmålet er å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre samfunnsgrupper.

"Da det ikke er mulig å lage en inntektsramme i dette jordbruksoppgjøret, vil det heller ikke være mulig å beregne hvor stort inntektsutslag oppgjøret vil ha. Partene vil ved ordinære forhandlinger i 2021 på vanlig måte vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål", heter det i den inngåtte avtalen.

Ekstraordinært

I Budsjettnemndas beregningsgrunnlag går det fram at jordbrukets inntekt per årsverk i fjor var 23 600 kroner lavere enn året før, og faktisk 100 kroner lavere enn i 2015. Bollestad kan ikke nå svare på om inntektsnedgangen vil fortsette eller kunne snus i 2021, med den avtalen som nå foreligger.

– Det er vanskelig å si. Inntektsmålet er faktisk avhengig av mange ting - som været, markedene, olje- og energipriser og renter. I fjorårets oppgjør la vi inn 400 millioner kroner for å dekke inntektsgapet (avtalen skulle gi grunnlag for en inntektsvekst i jordbruket som er 400 millioner utover prosentvis lik vekst, journ.anm.), og vi er i årets avtale enige om prisene, men jeg kan ikke se inn i framtida.

– Årets oppgjør er dessuten helt ekstraordinært, og skjer under en av de største krisene siden 2. verdenskrig, sier Bollestad.

Staten og jordbruket ble tidlig enige om at de ville gå inn i forenklede forhandlinger i vår og lande en avtale i vår, snarere enn å forskyve oppgjøret til i høst - da et forsinket lønnsoppgjør skal gjennomføres. Sistnevnte alternativ var aldri noe reelt alternativ, kunne jordbrukets forhandlingsleder Lars Petter Bartnes fortelle under pressekonferansen. Årsaken er at dette ville vært for vanskelig for landets bønder å forholde seg til.

Nå skal altså forutsigbarheten og det økonomiske grunnlaget styrkes, ikke minst i distriktsjordbruket - selv om det ikke finnes noe vanlig grunnlagsmateriale å ta utgangspunkt i, og selv om ingen vet noe sikkert verken om koronakrisens varighet, videre utvikling eller krisens samlede økonomiske konsekvenser for primærnæringa.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket