Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det meste av kornet i jorda

Østlandet har hatt fine forhold, i Rogaland er det bare velstand, og hos trønderbøndene kribler det i kroppen etter å komme i gang.

Dave Eggum har hatt optimale våronnforhold på Nes på Romerike. Han har sådd mer vårhvete enn tidligere, men ønsker seg mer regn for høstkornet som allerede er etablert. (Foto: Tommy Norum)
Dave Eggum har hatt optimale våronnforhold på Nes på Romerike. Han har sådd mer vårhvete enn tidligere, men ønsker seg mer regn for høstkornet som allerede er etablert. (Foto: Tommy Norum)

Bondebladet har forhørt seg hos kornbønder og NLR-rådgivere, og kortversjonen er at våronna er godt i rute. På Hadeland er det sågar enkelte som har sådd to måneder tidligere i år enn i fjor, da våren var unormalt fuktig på østlandet.

– I kornbygdene på Romerike har det vært veldig fine forhold, og det meste av kornet er i jorda. Men det var litt kaldt i starten, så det spirer ikke ennå. Bekymringen er at høstkornet skriker etter vann, og jeg er redd vi må ta om en del. Det er lurt å ta den avgjørelsen snart, før det blir for sent å så vårkorn, sier rådgiver Jan Stabbetorp i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst, når Bondebladet slår på tråden mot slutten av uke 17.

Med mye høsthvete er det ikke plass til så mye vårhvete i vekstskiftet, men det kan bli noe der man tar om høsthvete. Noen romeriksbønder har også sådd høstraps, og Stabbetorp har sjelden sett så fine høstrapsåkre.

Optimale forhold

Dave Eggum dyrker 1500 dekar i Norges største kornkommune, Nes på Romerike. Han bekrefter at det har vært optimale våronnforhold.

Men 500 dekar med høstkorn trenger regn, det begynner å bli kritisk på planeringer med lite vannreserver.

– Vinteren var fin for høstkornet, selv om det ble noe oppfrost på de blauteste stedene. Men høsten ble for kort, og det var ingen reserver igjen i bakken. Jeg gjødslet tidlig i vår med mye nitrogen for å gi plantene en energiboost, men etter gjødslinga er det kommet bare 7 mm. nedbør, før regnet på Østlandet denne uka, sier Eggum.

Etterspør matkorn

Vårkornet er han ikke redd for. Med redusert jordbearbeiding bevarer jorda fuktigheten så lenge den ligger urørt. Han sår 360 dekar vårhvete, og det er mer enn tidligere.

– Situasjonen i samfunnet tilsier mer matkorn, og vekstskifteplanen tillot hvete, med havre og erter som gode forgrøder. Alt høstkornet er rughvete til fôr, og da kan jeg bruke tørkekapasiteten til å sikre matkvalitet på hveten.

– Vi må tilpasse oss situasjonen og produsere det markedet etterspør, for å vise hvor viktige vi er. Kornbøndene er raskt tilpasningsdyktige hvis vi får virkemidler, sier Dave Eggum.

Bare velstand

Også i Rogaland er masse korn kommet i jorda. De største er ferdige med å så, og det er en uke tidligere enn vanlig, forteller seniorrådgiver Arne Vagle i NLR Rogaland på Særheim. Han legger til at graset ikke ligger langt framme, men er i god vekst, og de sene potetsortene settes i disse dager.

– Dessuten er dyra er ute på beite, så her er det bare velstand, sier en optimistisk Vagle.

Annonse

Jorda må tørke opp

Trønderne har hatt sol, men en kald værtype det meste av uke 17. Med fortsatt oppholdsvær regner Harald Lein med at det blir bevegelse på jordene denne uka. Han er daglig leder i NLR Trøndelag, og gårdbruker i Skogn.

– I Trøndelag er det bart og telen er ute av jorda i kornområdene, så vi venter bare på at jorda skal tørke opp. Men i indre og høyereliggende strøk ligger det fortsatt snø. Det aller meste av kornet i Trøndelag er bygg, og 1. mai er brukbart tidsdpunkt for våronn. Det er ingen krise om vi ikke er ferdig før 17. mai, men det er nok en del som føler uro i kroppen når de hører at bønder lenger sør er i full gang med å så, sier Lein.

To måneder tidligere

Petter Fredriksen er NLR-rådgiver på Hadeland og Toten, og han rapporterer at våronna går for fulle mugger. De som har jorder ned mot Mjøsa og Randsfjorden er tidligst ute.

– Det er stor forskjell i opptørking når snøen smelter av sol og ikke regn. Derfor er det senere i skyggehellingene hvor frosten satt lenger i bakken, og her er det fortsatt snø i jordkanten. Det kan være store forskjeller på hver enkelt gård, sier Fredriksen.

– Blir det sådd mer hvete denne våren?

– Det er flere som sår hvete, og anbefalingen har vært å prioritere vårhvete som tåler kalde perioder bedre enn bygg, og til dels havre. Det er også noe høsthvete, men den fuktige høsten i fjor var krevende. Det har gått bra hos de få som sådde høsthvete sent, men enkelte felter nede i drågene har gått dårligere på grunn av mye regn før frosten satte inn på høsten.

– Våren var også våt i fjor, og mange bønder var ikke ferdige med å så før 26. juni. I år sår flere av dem i slutten av april, så de er to måneder tidligere ute i år, avslutter Petter Fredriksen.

Ligger godt an

På andre siden av Mjøsa, på Ilseng i Stange kommune, ligger Gjermund Ruud Skjeseth godt an, og han regner med å ha mye av kornet i bakken til 1. mai. Det begynner å bli tørt nok, men i skrivende stund er det fortsatt minusgrader om natta.

Av 1400 dekar korn er 200 dekar høsthvete. Den kommer bra, men trenger regn. Av vårkorn sår Ruud Skjeseth mest to- og seksraders bygg.

Sådde 1. april

– Det er ei fantastisk våronn med flott vær og nok spiringsfuktighet. Jeg sådde zebra mathvete 1. april, og så tidlig har jeg aldri sådd før. Mange er ferdige med onna, og det første som ble sådd er kommet opp, sier Oddbjørn Rød. Han har 1200 dekar korn i Sandefjord og Tønsberg kommuner.

– Vanningsanleggene går på høstkornet hos bønder som har tilgang på vann, og en del høsthvete går det bra med. Selv fikk jeg noe oppfrost på høsthveten, og har sådd om en del med bygg. Dette slipper jeg å sprøyte, og sparer både tid og kjemikalier, sier han.

– Hittil i april har vi hatt 3-4 mm nedbør, og det kan bli utfordrende. I uke 17 er det fortsatt kuldegrader om natta, og bygg med de første spirene over bakken er vàr for frost. Været kan bli et problem, men det går bedre hvis plantene spirer før det danner seg en hard jordskorpe, avslutter Oddbjørn Rød.

Neste artikkel

Økt behov for kornimport