Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Danmark vil vente med klimakrav

Den danske regjeringen vil avvente tallfestede klimakutt-krav til bøndene. I Norge er føringene alt lagt.

Den danske klima- og miljøministeren vil først finne den riktige måten å gjennomføre klimakutt i næringa, og deretter sette tallfestede klimakutt-mål for landbruket. Foto: Camilla Mellemstrand/Norsk Landbruk
Den danske klima- og miljøministeren vil først finne den riktige måten å gjennomføre klimakutt i næringa, og deretter sette tallfestede klimakutt-mål for landbruket. Foto: Camilla Mellemstrand/Norsk Landbruk

Regjeringen i Danmark har avsatt 90 millioner kroner til forskning på hvordan landbruket kan redusere egne CO2-utslipp. Men noen krav til næringa vil ikke regjeringen stille ennå, skriver landbrugsavisen.dk

Først kunnskap – så tiltak

– Først når vi vet mer, kan vi stille krav til landbruket, uttaler klimaminister Lars Christian Lilleholt (V).

Regjeringen presenterte tirsdag sitt nye klimautspill. Der slapp landbruket for billig unna, mener danske kritikere.

Torsdag kveld svarte klimaminister Lars Christian Lilleholt (V) på kritikken, da han var gjest i DR-programmet «Debatten».

– På et tidspunkt kommer det da en strategi også for landbruket. Men det avgjørende er at vi skal finne den riktige måten å gjøre det på. Og det er jo derfor vi akter å bruke 90 millioner kroner til forskning på området, sa Lilleholt i programmet.

Han ble av verten Clement Kjersgaard spurt hvor mye landbruket skal redusere CO2-utslippene med i 2030. Svaret var:

– Det kan jeg da ikke si helt presist i dag. De kommer til å redusere utslippene. Vi skal bare ha funnet den riktige metoden til å gjøre det på.

Ønsker å kutte 5 millioner tonn CO2

Her hjemme, har regjeringen derimot alt lagt klare føringer for pågående forhandlinger med jordbruket om videre klimakutt i næringa. Partene skal til slutt komme opp med en klimaavtale for næringa. Ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) skal forhandlingene være unnagjort i april 2019.

Annonse

I et nytt skriv fra Landbruks- og matdepartementet fremgår det at jordbruket bes kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. En egen CO2-avgift på utslipp fra jordbruket skal også vurderes. Bondelaget og Småbrukarlaget frykter at slike krav vil kunne redusere norsk matproduksjon, gi mer import og føre til såkalt karbonlekkasje.

Mener matproduksjonen ikke vil rammes

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) opplyser til Bondebladet at en nedsatt arbeidsgruppe i fellesskap nå skal se på hvilke avgrensninger man skal sette for å nå utslippskuttene i norsk jordbruk.

– Vi vil også se på hvilket ansvar bonden har som helhet – altså ikke bare ansvaret for matproduksjon, men også for oppvarming og redskapsbruk, sier Elvestuen.

– Vil de rammene som er satt, være forenlig med overordna mål om økt matproduksjon hvert år?

– Det vil ikke være mindre behov for matproduksjon framover, så jeg ser ikke at lavere matproduksjon vil bli en konsekvens av å redusere utslippene.

– Har dere vurdert faren for økt import og karbonlekkasje?

– Det er dét denne arbeidsgruppen må se på. Vi setter ikke nå rammer for hvor bred tilnærming man skal ha til utslippskutt. Matsvinn, for eksempel, er noe bonden ikke skal ha ansvar for.

Han opplever at det er et godt samarbeid mellom næringa og staten i de pågående forhandlingene. Og statsråden ser muligheter for også for skognæringa med tøffere klimakutt.

– Arbeidet med biogass er viktig, og vi skal sikre at biogassen tas mer i bruk og at det blir et marked. Samtidig er støtteordningene sentrale, sier Elvestuen.

Neste artikkel

Klodens ressurser for i år er allerede oppbrukt