Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bra avling på tung trønderjord

Grøntprodusent Ole Martin Vesker i Trøndelag har høstet gode avlinger, men mye potet står igjen i høstregnet.

Inn fra jordet: Ole Martin Veske har fortsatt potet og gulrot i jorda. Alt høstregnet har imidlertid skapt store problemer for opptakingen. Foto: Lars Olav Haug
Inn fra jordet: Ole Martin Veske har fortsatt potet og gulrot i jorda. Alt høstregnet har imidlertid skapt store problemer for opptakingen. Foto: Lars Olav Haug

Ole Martin Veske la ned stor arbeidsinnsats og mye penger i vanning gjennom tørkesommeren. Det resulterte i mye bra tidligvarer, men siden har det regnet.

Veske driver med potet, gulrot og korn på Nesset i Levanger. Det har vært bra avlinger på det som er høstet, med godt utbytte på sorteringa. Men enkelte produsenter i Trøndelag har både 200 og 300 mål i jorda fortsatt, og det representerer store verdier.

Veske har igjen å høste 25 dekar potet og 20 dekar gulrot når Bondebladet besøker gården i midten av oktober. Værmeldinga så heller ikke bra ut.

Trenger oppholdsvær

– Potetene som ikke er tatt opp står i tung jord. Det var en fordel med tanke på den tørre sommeren, og kvaliteten er god. Men nå må vi få høstet før frosten kommer. Jorda trenger en uke med oppholdsvær for å tørke opp, så får vi heller løfte opptaksorganet og hoppe over blauthøl. Det får stå igjen, sier Ole Martin Veske (47).

Regnet kom da de sto klare til å høste lagringsproduktene.

– Det har ikke vært mange dagene vi har tatt opp siden regnet satte inn i begynnelsen av september. Jeg har jord med noe leire, som tåler mye regn, men i september kom det altfor mye. I et normalår er vi ferdig med opptaket 15–20. oktober. Etter den tid, er risikoen stor for frost, så nå går vi spennende tider i møte, sier han.

Kostbart vann

Ole Martin har tilgang på vann, men må dra slanger fra et vanntårn 600 meter unna. 90 prosent av arealet ble likevel ikke vannet, og den tørre sommeren var helt på grensa.

Når potetene klarte seg så godt gjennom tørka, sier det noe om mollinnhold og tung jord, og augustregnet reddet avlinga.

Han erfarte hvor sårbar han er uten vanning, og skal grave ny ledning til gården i høst for å sikre god tilgang på vann framover. Vanning koster både i form av penger og arbeidsinnsats. Likevel er det en god investering fordi alternativet er så mye verre.

– Vannet er kommunalt, og koster deretter. Vi vil helst ha andre satser for vann til matproduksjon, og næringa er i dialog med kommunen om dette, opplyser Veske.

Presisjonsjordbruk

Levangerbonden la om potetproduksjonen til strenglegging og parfårer for fem-seks år siden, og det har vært et løft for avling og kvalitet. Han har også opptatt av gjødsling med næringsstoff og rett tildeling.

Bonden prioriterer å være med på markdager, og understreker at et godt råd kan bedre økonomien.

– Det er viktig å holde seg oppdatert på gjeldende krav for gjødsling og sprøyting, og presisjonsjordbruk er interessant. Jeg presisjonskjører på all radkultur og såing, og har tre traktorer med GPS-systemet til John Deere. Det viktigste er å utnytte arealene, men det ser også ryddig og bra ut. Dessuten kan traktorføreren konsentrere seg mer om det som skjer bak traktoren, sier Veske.

Levangerbonden har også investert i Kverneland presisjonsgjødsling.

Annonse

– Det skal tas i bruk neste år, og jeg venter at det ligger besparelser ved å unngå overlapping ved kjøring, gjødsling, sprøyting og kalking. Totalt sett kan dette øke avlingene.

– Droner gjør det mer spennende å være bonde, først og fremst for den yngre generasjon som skal overta. Robotisering vil komme for fullt, dette er viktig forskning som kan lette bondens hverdag. Bruk av droner og roboter kan også gi stor miljøgevinst, poengterer Ole Martin.

Viktig treffpunkt

Han har 400 dekar korn, og samarbeider om felles maskinpark med nabo Ole Jøstad, som også har tørke og kapasitet til å lagre bortimot 1 000 tonn korn.

I år hadde han Heder tidligbygg på alt, og målet er å skjære mest mulig før opptaking av potet og gulrot starter. I år ga den mollholdige, tunge jorda en fin kornhøst, og skuronna var unnagjort til 10. september.

– Hva er status for gulrota?

– Avlingene er bra og det meste er høstet. Kvaliteten er også god med fin fasong på gulrøttene, men vi er spent på lagringsevnen etter den tørre sommeren. Tellinger på Innherred viser avlinger over fjoråret, men det forutsetter at vi får opp all varen.

Gulrot og konsumpotet leveres til Gartnerhallen og pakkes lokalt, mens industripotet dyrkes på kontrakt med Hoff og leveres til FFF, mos og stivelsesproduksjon ved Sundnes-fabrikken på Inderøy.

– Pakkeriet er et viktig treffpunkt, og de erfarne produsentene er flinke til å dele kunnskap. Denne åpenheten satte jeg selv stor pris på da jeg tok over gården for 20 år siden, sier Ole Martin.

Flere potetsorter

Han har tidligkontrakt på Solist fra 1. august, og Asterix og Nansen som lagringspotet. Nansen mener han er en spennende sort.

Den er utfordrende fordi den sprekker lett ved opptak, men er sterkere mot skurv enn Asterix. Den har fin fasong og fin farge, så det blir spennende å se om forbrukerne er klare for å ta den unna.

– Det er en utfordring at vi har så få sorter å ta av. Asterix egner seg ikke for alle jordarter, det beste resultatet får vi i jord med litt leirinnhold.

– Jeg produserer ikke småpotet selv, men er glad for at det finnes miljøer som er innovative og kommer inn i markedet. For å sikre stabilitet og kvalitet i markedet, er det viktig at småpotet produseres spesifikt.

– Til stivelsesproduksjon går det i Lady Claire, Saturna og Oleva. Saturna er på vei ut, og jeg er spent på hvilke sorter som kommer. Det har vært en del utfordringer med Lady Claire med stivelse og avling, og vi trenger en sort som er avlingsrik med nok stivelse, sier Ole Martin, og legger til at enkeltprodusenter har en god del industripotet igjen i jorda. Det er store variasjoner i år, noen har gode avlinger og er godt fornøyd.

Les mer i denne ukens Bondebladet!

Neste artikkel

Poteter er dårligst merket