Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bollestad: – Å øke bruken av grovfôr er viktig

Landbruksminister Olaug Bollestad mener det er viktig å øke bruken av grovfôr og norsk kraftfôr for å opprettholde arealbruken over hele landet.

Mer importert protein: Norske melkekyr spiser mindre gras og mer kraftfôr. Norskandelen i kraftfôret har også gått ned. Bildet er fra Kongsgården. (Foto: Linda Sunde)
Mer importert protein: Norske melkekyr spiser mindre gras og mer kraftfôr. Norskandelen i kraftfôret har også gått ned. Bildet er fra Kongsgården. (Foto: Linda Sunde)

Ei gjennomsnittlig norsk melkeku legger beslag på stadig mindre areal i Norge – og større arealer i utlandet.

Mens hun i snitt spiste 0,51 kilo tørrstoff grovfôr per kilo energikorrigert melk hun produserte i 2009, var mengden nede i 0,45 kilo i 2018.

I stedet spiste hun mer importerte kraftfôrråvarer. Importen av kraftfôrvarer til melkekyr økte fra 240 000 tonn til 320 000 tonn i denne perioden.

Korrigert for proteinet vi er nødt til å importere, utgjør importen av karbohydrater 280 000 dekar gras og 110 000 dekar korn i Norge, ifølge NMBU-professor Harald Volden.

Bedre grovfôrkvaliteten

Denne utviklingen liker ikke landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Jeg er opptatt av at vi i så stor grad som mulig skal produsere maten med grunnlag i norske arealer. Det er viktig for et landbruk over hele landet og ivareta produksjonsressursene. Derfor ser jeg veldig positivt på alt arbeidet som nå pågår med å bedre grovfôrkvaliteten, øke fordøyeligheten og bruken av grovfôr, sier hun til Bondebladet.

Det er ikke bare gras norske melkekyr spiser mindre av. Norskandelen i kraftfôret har også gått ned.

– Jeg ser positivt på tiltak som kan bidra til å øke norskandelen i kraftfôret, samtidig som bedre grovfôrkvalitet kan erstatte noe kraftfôr, sier Bollestad.

Annonse

– Mye av importen av kraftfôrråvarer skyldes liten tilgang på norsk protein. På det området foregår det interessant forskning som jeg håper vil gi kommersielt brukbare resultater, sier hun.

Viktig for arealbruken

– Hva vil skje med bruken av norsk areal om vi ikke gjør noe?

– Det er klart at å øke bruken av grovfôr, og arbeidet for at mer av kraftfôr av riktig kvalitet kan produseres med grunnlag i norske råvarer, er viktig for å opprettholde arealbruk over hele landet. Samtidig må det gjøres på en måte som opprettholder det norske jordbrukets konkurransekraft og bondens økonomi. Ellers vil vi ikke bare importere noe av fôrråvarene, men mer og mer av maten, sier Bollestad.

Er lønnsomt

– Hva bør være målet for 2030?

– Målet er at en økt andel av maten som produseres i jordbruket, skal være basert på norske ressurser. Forskning og rådgivning vil være viktig i det arbeidet. Blant annet har prosjektet Grovfôr 2020 vist at det er stor variasjon i dyrkingsmåter og kostnader, og mye å hente i forbedringsarbeid. Godt grovfôr er lønnsomt, sier landbruksministeren.

– Vi ser at gjennom bedre fôrdyrking kan melk produseres effektivt med lavere kraftfôrandeler enn det som er gjennomsnittet i dag. Og det er viktig at fôrbransjen prioriterer å bruke norske råvarer, legger hun til.

Sentralt i forhandlingene

– Kommer du til å gjøre noe for å snu utviklinga?

– Mye av virkemiddelutformingen skjer i forhandlinger med jordbruksorganisasjonene. Temaet har vært, og vil fortsatt være sentralt i forhandlingene. Men jeg tror det er riktig å understreke at vi må holde oss innenfor realistiske rammer og ta steg for steg. Enkle og åpenbare løsninger er ikke lett tilgjengelige, sier Olaug Bollestad. •

Neste artikkel

Tungnem Bollestad om leiekvoter