Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber Norge kjøre eget løp i møte med Mercosur

EU inngikk fredag en frihandelsavtale med Mercosur. Norge har full mulighet til å si nei til en EFTA-avtale med handelsblokken, påpeker Bondelaget.

En avtale mellom EFTA og Mercosur ventes å ramme norsk landbruk svært hardt. På bildet ser vi storfe i Cravinhos i delstaten São Paulo, sørøst i Brasil. Foto: Alf Ribeiro/Shutterstock

Fredag 28. juni ble EU og den søramerikanske handelsblokken Mercosur enige om en omfattende frihandelsavtale. Det skjer etter 20 års forhandlinger. Uenigheten har i hovedsak dreid seg om tollnivået på landbruksvarer.

Tidenes mest omfattende EU-avtale

EU uttaler at den nye avtalen tar sikte på å fjerne brorparten av tariffene på EUs eksport til Mercosur (bestående av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay, samt en rekke assosierte medlemmer).

Avtalen er ifølge EU-kommisjonen den mest omfattende avtalen EU noensinne har inngått. Den vil påvirke en befolkning på intet mindre enn 780 millioner mennesker. I tillegg til tariff-lettelser, skal avtalen sikre beskyttelse av enkelte spesialprodukter laget i beskyttede Europa-områder, eksempelvis prosciutto-skinke fra Parma i Italia.

– Det er full eller delvis fjerning av toll på en rekke varer. I tillegg innebærer avtalen en delvis liberalisering av tjenestehandel for visse sektorer, sier seniorforsker Arne Melchior ved NUPI til Aftenposten.

Ber Norge merke seg motstanden

Et spørsmål er nå hvordan avtalen vil innvirke på de pågående forhandlingene mellom EFTA og Mercosur. Inngås det en avtale mellom disse, vil også Norge og ikke minst norsk landbruk rammes hardt.

Seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag ber for det første norske myndigheter merke seg den sterke motstanden mot Mercosur som har vist seg nedover i Europa.

– Det har vært stor motstand mot avtalen – naturligvis fra landbruket, men også fra miljøorganisasjoner. Over 300 organisasjoner har undertegnet protestbrev, forteller Gjengedal til Bondebladet.

Det er de samme søramerikanske handelslandene Norge skal forhandle med. Blant landene finner vi Brasil, en av verdens største eksportører av landbruksprodukter.

Ingen automatikk i EFTA-ja

Gjengedal mener den nye avtalen mellom EU og Mercosur slett ikke trenger å innebære at EFTA følger etter og inngår en egen avtale med den søramerikanske handelsblokken.

Annonse

– EFTA og Mercosur må ha egne forhandlinger. De må ta helt egne valg, for her er det helt separate løp. EFTA trenger ikke å ta hensyn til denne avtalen. Selv om EU har inngått avtale, er det ingen automatikk i at også EFTA gjør det.

– Hvilket handlingsrom har nå norske myndigheter – og norsk landbruk – for å sikre at næringa ikke kommer skadelidende ut av en eventuell avtale mellom EFTA og Mercosur?

– Jeg mener Norge fortsatt har full mulighet til ikke å inngå en avtale, med de konsekvenser den vil ha for norsk landbruk. Vi må være rakrygget og holde tilbake. Norge er ikke tvunget til å gå inn i en avtale.

Nei til landbruk som forhandlingskort

Landbrukets bekymringer er ikke minst knyttet til storfekjøtt. Brasil eksporterte alene 1 850 000 tonn storfekjøtt i 2016. Det er ifølge Norsk Landbruksamvirke hele 23 ganger så mye som norske bønder produserte.

– Det henger ikke sammen når vi på den ene siden skal bygge opp norsk storfeproduksjon, og samtidig åpne opp for mer import fra land som produserer storfekjøtt. Nå aner vi ikke hva som ligger på bordet i forhandlingene, men storfe er vår største bekymring. Disse søramerikanske landene er konkurransedyktige på alle produkter – også frukt og grønt, meieriprodukter og kylling, sier Gjengedal.

Norske myndigheter har beregnet at en avtale med EFTA vil gi Norge eksportinntekter på 8 milliarder kroner over en tiårsperiode. Gjengedal mener det er usikkerhet knyttet til hvor store eksportinntekter Norge egentlig vil få, og at dette aspektet uansett ikke kan være det avgjørende.

– Vi er bekymret for at landbruket blir brukt som forhandlingskort for å sikre mer norsk eksport. Vi kan ikke selge ut landbruket for å få noen potensielt nye inntekter i andre sektorer. Det vil vi ikke godta. Vi må også huske at det er mange goder ved landbruket som man ikke kan regne om i tall – slik som det norske kulturlandskapet, påpeker hun.

Norsk Landbrukssamvirke har flere ganger pekt på konsekvensene en EFTA-avtale med Mercosur vil få for norsk landbruk.

– Produsentene i Sør-Amerika produserer billig, og er derfor svært konkurransedyktige på pris i forhold til norsk matprodusenter, har fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke uttalt.

Dersom Mercosur-landene slipper til med økt eksport til Norge, vil de derfor kunne utkonkurrere både norske bønder og den økonomisk viktige matindustrien i Norge, mener han.

– Dette kan skje til tross for at norsk produksjon er mer klimavennlig og foregår uten bruk av veksthormoner og forebyggende bruk av antibiotika.

Bondelaget deltok seinest sist uke på et møte med nærings- og fiskeriministrene om EFTA-forhandlingene. Ifølge Gjengedal, kom det ikke fram noe konkret om hva som egentlig ligger på forhandlingsbordet. Men fra statsrådshold skal det ha blitt uttalt at regjeringen «også jobber for defensive interesser». Da sikter de til landbrukets interesser.

Neste artikkel

Fortsatt uvisshet om Mercosur-kjøtt til Norge