Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber Coop vise fram kyllingene

Anima ber Coop vise hvordan de hurtigvoksende kyllingene de selger, er produsert. Coop spiller ballen videre til bøndene, men vil ikke «pålegge inngripende krav til produsentene».

Kylling: Dagligvarekjedene møter press fra dyrevernorganisasjoner om økt åpenhet og ytterligere utfasing av den mest dominerende hybriden i norsk kyllingproduksjon. Her ser vi daggamle kyllinger av rasen Ross 308. (Arkivfoto: Camilla Mellemstrand)
Kylling: Dagligvarekjedene møter press fra dyrevernorganisasjoner om økt åpenhet og ytterligere utfasing av den mest dominerende hybriden i norsk kyllingproduksjon. Her ser vi daggamle kyllinger av rasen Ross 308. (Arkivfoto: Camilla Mellemstrand)

Debatten om ulike kyllingrasers dyrevelferd har blusset opp igjen den siste tida – både her hjemme, og i Danmark. Hos vårt naboland i sør, skal det danske fjørfeslakteriet Danpo kraftig oppjustere sin produksjon av saktevoksende kylling, og har sågar bedt landets tidligere minkbønder konvertere til produksjon av slik kylling – for Danpo. Tilbake i 2020, varslet supermarked-kjedene Lidl og Aldi i Danmark at de ville slutte å selge det som i Danmark er blitt betegnet som «turbokyllingen».

Dette begrepet brukes nå også av dyrevernorganisasjoner i Norge. Da sikter de til rasen Ross 308. Den har i mange år vært den mest brukte hybriden i norsk kyllingproduksjon. Ross 308 er også en av de mest utbredte hybridene på verdensbasis. I Norge slaktes Ross 308 slaktekylling oftest når de er mellom 29 og 35 dager gamle. Slaktevekt er ca. 1,0-1,5 kg, opplyser Animalia på sine hjemmesider.

Ber Coop om kylling-åpenhet

Dyrevernorganisasjonen «Anima – stopp dyremishandling» har nå utfordret dagligvarekjeden Coop. Det skriver NRK fredag. Årsaken er Coop ikke har planer om å utfase bruken av det Anima omtaler som «turbokyllingen», og heller ikke viser fram hvordan produksjonen bak deres salg av slik kylling har vært.

7-Eleven og Norvesen besluttet i fjor å slutte med å selge hurtigvoksende kyllinger i sine butikker. Rema og Joe and the Juice har tiligere gjort det samme.

Oppfordringen til Coop lyder: «Kjære Coop. Tør dere vise oss turbokyllingen deres?»

Kampanjeleder Niklas Fjeldberg i Anima går så langt som å kalle hele industrien «morbid»:

– Det er flere kjeder som er dårlige, og industrien er morbid. Men Rema har utfaset bruken av hurtigvoksende kyllinger, og Norgesgruppen har tatt små steg, påpeker Fjeldberg overfor NRK.

«Anima - Stopp dyremishandling» er en internasjonal dyrevernorganisasjon. Ifølge hjemmesiden deres, jobber Anima for å «stoppe dyremishandling på nasjonalt og internasjonalt nivå gjennom blant annet redningsaksjoner av dyr i nød, informasjonsvirksomhet, samarbeid med næringslivet, politisk arbeid og fredelige kampanjer.»

Coop: – Ikke opp til oss

Senior kommunikasjonsrådgiver Knut Lutnæs i Coop slår tilbake. Han mener for det første at begreper «turbokylling» eller «monsterkylling» bidrar til en unyansert diskusjon. Og:

– Bytting av raser kan ikke gjøres over natta. Det krever store investeringer, og fører til økte kostnader for produsentene og forbrukerne, sier han til NRK.

Lutnæs svarer ikke verken ja eller nei til om Coop er åpen for å vise fram hvordan livet til kyllingene de selger har vært.

– Det er ikke opp til oss, men opp til produsentene. Vi er opptatt av åpenhet, men vi vil ikke pålegge krav til produsentene som kan være inngripende. Det må vi eventuelt komme tilbake til, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Veterinær: – Managementet avgjør

Bonde og helseovervåkningsveterinær Trude Hegle gikk i 2020 ut i Bondebladet og kritisert en lignende kampanje, der Dyrevernalliansen i en video hevdet at Ross 308 var en «monsterkylling» og «uakseptabel».

– Vi har flere forskjellige hybrider, både 308 og mer saktevoksende. De prøver å framstille én hybrid som mye dårligere enn de andre hybridene. Slik oppfatter ikke jeg det, sa veterinæren.

– Gjennom dyrevelferdsprogrammet som alle fjørfeprodusenter er forpliktet til å være med i, er de lovpålagt å ha besøk to ganger i året av helseovervåkingsveterinær. Jeg sjekker at ting er i henhold til regelverket, jeg ser på strø, luft, produksjonsresultat og måler gass. Jeg ser om bøndene gjør det de skal gjøre. De er profesjonelle folk. Jeg opplever dyrevelferden som veldig god, både generelt og hos Ross 308. Jeg ser ikke forskjell på velferden hos hybridene, det er managementet som avgjør om dyrevelferden er god eller ikke, sa Hegle til Bondebladet.

Neste artikkel

Dansk svinenæring ble kalt inn på teppet