Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber Bollestad revurdere støtte

Importen av melkeprodukter øker. Alle steiner må snus, mener Bondelaget og Småbrukarlaget. De har sendt brev til Landbruksdepartementet, der de be dem revurdere de konkurransepolitiske virkemidlene i PU-ordningen. Q-meieriene advarer.

Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Kjersti Hoff i Småbrukarlaget syns det er vanskelig å forstå at Asko kan tilby så dårlige distribusjonsbetingelser at Q-meieriene har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine. De mener distribusjonstilskuddet skal være et tema i årets jordbruksforhandlinger. (Foto: Linda Sunde)
Lars Petter Bartnes i Bondelaget og Kjersti Hoff i Småbrukarlaget syns det er vanskelig å forstå at Asko kan tilby så dårlige distribusjonsbetingelser at Q-meieriene har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine. De mener distribusjonstilskuddet skal være et tema i årets jordbruksforhandlinger. (Foto: Linda Sunde)

Norsk melk er under press. Bare den økte osteimporten i fjor tilsvarer 7,6 millioner liter melk.

Nå ønsker mange bønder å selge melkekvotene sine. I skrivende stund har hele 625 produsenter meldt seg på den ekstraordinære utkjøpsrunden, for å selge 55 millioner liter kvoter.

– Dette er et kraftig signal om hvordan rammebetingelsene og framtidsutsiktene for norsk melkeproduksjon oppfattes, skriver Bondelaget og Småbrukarlaget i et felles brev til Landbruksdepartementet.

De ser med bekymring på at markedet for norsk melk reduseres, og frykter at det vil fortsette å krympe dersom ikke konkurransekrafta bedres, skriver de.

Men de har et forslag for hvordan det kan gjøres.

43 øre per liter drikkemelk

De peker på de konkurransefremmende virkemidlene i den selvfinansierende PU-ordningen.

PU-ordningen er i utgangspunktet en ordning for at melkebønder over hele landet skal få samme pris for melka si, uavhengig av hvor de bor og hvilke produkter melka deres blir brukt til. I 2004 ble konkurransefremmende tiltak lagt inn i ordningen. Det skal gi Tine sterkere konkurrenter.

Fra 2014 til 2016 fikk Q-meieriene rundt 90 millioner i året fra konkurransefremmende tiltak. I 2018 fikk de 134,5 millioner kroner.

– Virkemidlene har økt kraftig i omfang, og utgjør nå 182 millioner kroner. Disse virkemidlene har bidratt til at flere meieriaktører tar en stadig større del av markedet for norskproduserte meieriprodukter. I PU-ordningen er det i dag bare to inntektskilder; avgift på drikkemelk og fløte i dagligvaremarkedet. Finansieringen av de konkurransepolitiske virkemidlene tilsvarer nesten 43 øre per liter drikkemelk. Det gir forbrukerne et dyrere produkt, som innebærer redusert etterspørsel og redusert norsk melkevolum. I den situasjonen norsk melkeproduksjon er i nå, mener vi alle steiner må snus for å beholde og øke markedet for norsk melk. Det gjelder også de konkurransepolitiske virkemidlene over PU-ordningen, skriver faglagene.

De peker på at Tine ikke har dominerende markedsposisjon for økologiske produkter og tørrmelk, og de mener de heller ikke har det i befolkningstette områder på drikkemelk, syrna produkter og ost.

De ber derfor Landbruksdepartementet vurdere behovet for konkurransepolitiske virkemidler framover.

– Vanskelig å forstå

Annonse

Tines konkurrenter kan blant annet få et tilskudd på 50 øre per liter til distribusjon av flytende produkter. Kravet er at de skal ha vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine.

– Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vanskelig for å forstå at Asko og de andre matvarekjedenes distribusjonsselskaper kan tilby så dårlige distribusjonsbetingelser at Q-meieriene påføres vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine, skriver faglagene, og ber departementet be direktoratet redegjøre for meieriselskapenes distribusjonskostnader.

– Vi ber om at dette legges fram for partene i jordbruksoppgjøret, som da kan ta beslutning om det fortsatt er grunnlag for distribusjonstilskudd til flytende produkter, skriver faglagene.

Det var Stortinget som på 90-tallet vedtok økt konkurranse i melkesektoren. Faglagene mener prinsipielt at de konkurransepolitiske virkemidlene burde finansieres over statsbudsjettet.

– Dette vil lette finansiering i PU slik at konkurranseevnen til all norsk melk, uavhengig av meieriselskap, vil styrkes og gi grunnlag for økt forbruk av melkeprodukter, skriver de.

– Se på hele korthuset

Q-meieriene sier til Nationen at melkeprisen ikke er en utfordring, det er andre drivere bak nedgangen i salget.

Adm. direktør Bent Myrdahl advarer om at å fjerne éi ordning kan føre til press på andre ordninger, som melkekvoter. Han advarer om at hele korthuset kan rase sammen.

– Vi har tatt ei investering på 700 millioner kroner. Hvis det rammeverket vi har, forvitrer, må vi ta til orde for et nytt rammeverk, sier Myrdahl til Nationen.

Distribusjonstilskuddet og tilskuddet på 27 øre for såkalt «generell korreksjon» kaller Myrdahl «feilretting».

– De ordningene kan vi klare oss uten, hvis man fjerner hele PU-ordninga og ser på alle ordningene med alt fra kvoter og markedsregulering til importvernet. Man må derimot se på hele korthuset på en gang, sier Myrdahl.

Yoghurtimporten snudde

Yoghurtimporten økte fra drøyt 1000 tonn i 2007, til over 8000 tonn i 2015. Men så snudde det. Siden har importen gått nedover igjen.

I forrige nummer av Bondebladet skrev vi om at både Tine, Q-meieriene og Synnøve Finden ser dette i sammenheng med at avgiften i PU-ordningen på yoghurt ble redusert fra 1,45 kroner til ei krone 1. juli 2015, og deretter fjernet helt 1. juli 2016.

Neste artikkel

– Endringen gjelder ikke for veldig mange