Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Beitenekt vil være en katastrofe

Øyer Tretten Sau og Geit frykter katastrofale konsekvenser for beitenæringa om Mattilsynet skulle vedta beitenekt etter bjørneobservasjonn i Gudbrandsdalen.

Kritisk: Sauebonde og lokallagsleder Marthe Lang-Ree i Øyer Tretten Sau og Geit frykter store økonomiske og dyrevelferdsmessige konsekvenser ved et vedtak om beitenekt sør i Gudbrandsdalen. Foreløpig har Mattilsynet kun oppfordret til ikke å slippe dyr på utmarksbeite. (Foto: Øyer Tretten Sau og Geit)

I slutten av mai ble det observert en bjørn sør i Gudbrandsdalen. Bjørnen ble fanget opp ved hjelp av viltkamera nord i Tretten i Øyer kommune.

Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen, som første omtalte saken, ønsker nå også vilt- og utmarksforvaltningen i regionen felling av bjørnen. I likhet med næringa, frykter forvaltningen for sauen i områdene.

Pest eller kolera

På grunn av skadepotensialet, har Mattilsynet påpekt dyreeiers ansvar for å avvente slipp når en skadevolder er i beiteområdet. Noe formelt beitenektsvedtak er ennå ikke truffet, men Mattilsynet har hjemmel til et slikt grep. Hensikten er da å hindre at beitedyr lider under rovviltangrep. Men konsekvensene av et slikt vedtak vil være enorme, fastslår lokallagsleder Marthe Lang-Ree i Øyer Tretten Sau og Geit.

– Det er helt uaktuelt med beitenekt. Vil man nekte beiting, vil det være katastrofalt. Vi har ikke fôr til det! Hvordan skal det erstattes? Vi snakker om enorme summer, for det er 5–6000 sau i Øyer, sier Lang-Ree til Bondebladet.

Hun viser til at enkelte sauebønder allerede har valgt å holde igjen dyr, etter Mattilsynets oppfordring. Men mange sauebønder har ikke mer beite hjemme enn at de uansett må slippe ut sauene.

– Dyrene skal ha mat, og de skal ha et sted å gå. Jeg skjønner hvorfor Mattilsynet oppfordrer til beitenekt, for det handler om dyrevelferd. Men det er heller ikke god dyrevelferd å ta dyra ned fra fjellet og sette dem på beiter som er nedgnagd, påpeker lokallagslederen.

Hun viser til at bjørn er registrert både i Ring­saker, Ringebu og Øyer kommuner. Lang-Ree spør seg også om det kan være flere bjørner på ferde enn den ene som er blitt observert og dokumentert.

– Vet man at det bare er én bjørn? spør hun.

Sier nei til felling

Aps landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen, som har utfordret landbruks- og matministeren i saken, mener det er gitt motstridende signaler fra myndighetene.

For selv om Mattilsynet har oppfordret til å avvente beiteslipp, vil ikke Miljødirektoratet innvilge felling i de samme beiteprioriterte områdene.

Annonse

– Å bruke utmarksbeitet til matproduksjon er en viktig, miljøvennlig og svært bærekraftig måte å skape verdier på, og mat av topp kvalitet av ressurser som ellers blir stående ubrukt, argumenterer Sandtrøen, som representerer Oppland på Stortinget.

Sandtrøen har spurt landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) om regjeringen vil bidra til at husdyr blir prioritert i dette området, slik Stortinget har vedtatt. Statsråden viser i sitt svar til at det i beiteprioriterte områder, i henhold til rovviltforliket, «ikke skal være nødvendig» å fatte vedtak om beitenekt.

– Mattilsynet har derfor tidligere bedt om å samarbeide med miljømyndighetene lokalt, samt å rapportere om utfordringer knyttet til forekomst av rovvilt i prioriterte beiteområder til departementet. Mattilsynet har derfor meldt om forekomst av bjørn i prioriterte beiteområder i Gudbrandsdalen i forkant av årets beitesesong. Det er miljømyndighetene som må vurdere hvordan disse observasjonene skal følges opp, og eventuelt fatte vedtak om uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, skriver Bollestad.

– Mattilsynet har ikke oppfordre til beiterestriksjon

På grunn av skadepotensialet, har Mattilsynet påpekt dyreeiers ansvar for å avvente slipp når en skadevolder er i beiteområdet. Illustrasjonsfoto: Anders Sandbu

24. mai ble det observert bjørn i Ringebu kommune. I kjølvannet av funnet, orienterte Mattilsynet det lokale landbrukskontoret om at avdelingen fulgte situasjonen nøye.

– Vi påpekte dyreeiers ansvar med tanke på å avvente slipp når en potensiell skadevolder var i beiteområdet. Landbrukskontoret valgte da å inkludere denne informasjonen i sitt varslingssystem til beitelagslederne, skriver avdelingssjef Anne Andberg i Mattilsynet i en epost til Bondebladet.

I varslingssystemet stod det: «Mattilsynet oppfordrer til å avvente med å slippe ut dyr på utmarks­beite grunnet skadepotensialet.»

Mattilsynet var, etter det Bondebladet forstår, ikke klar over at denne informasjonen gikk ut fra landbrukskontoret. Men det skal ikke være noen konflikt mellom dem og kontoret i denne saken. Andberg avviser at Mattilsynet selv har oppfordret til, eller vurdert å fatte vedtak om, beiterestriksjon.

– Vi har ikke oppfordret til beiterestriksjon. Mattilsynet har ut fra observasjonen i Ringebu, påpekt dyreeiers ansvar for dyrevelferden også i forhold til å avvente slipp i konkrete tilfeller ved spesielt høy risiko, skriver Andberg.

Hun påpeker at Mattilsynet har sterke føringer fra Landbruks- og matdepartementet vedrørende bruk av beiterestriksjon, og at dette virkemiddelet bare kan brukes i «akutt situasjon og som siste utvei».

– Er dere enige med Ap i at Mattilsynet og Miljødirektoratet sender motstridende signaler i denne saken?

– Mattilsynets primære oppgave i denne sammenheng, er å ivareta dyrevelferden, mens miljømyndighetene har ansvar for rovviltforvaltningen. Disse hensynene kan iblant komme i konflikt med hverandre. Stortinget har bestemt en balanse mellom dem gjennom rovviltforliket, skriver avdelingssjefen.

Neste artikkel

Antall husdyr synker