Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avklaring i jordbruksoppgjøret

Jordbruket og staten er blitt enige etter forenklede jordbruksforhandlinger siden søndag.

Staten og jordbruket er blitt enige om jordbruksavtalen for 2021. Her er Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg på vei inn til Landbruks- og matdepartementet i anledning et tidligere konsultasjonsmøte med staten. Foto: Vilde Haarsaker, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Staten og jordbruket er blitt enige om jordbruksavtalen for 2021. Her er Småbrukarlagsleder Kjersti Hoff og bondelagsleder Lars Petter Bartnes i jordbrukets forhandlingsutvalg på vei inn til Landbruks- og matdepartementet i anledning et tidligere konsultasjonsmøte med staten. Foto: Vilde Haarsaker, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

På grunn av koronapandemien og dens mange usikkerhetsfaktorer, er det i år blitt gjennomført såkalt forenklede jordbruksforhandlinger. Torsdag 30. april er staten og jordbruket blitt enige om en avtale. Partene hadde i forkant varslet at de ville klare å landet opgjøret i løpet av torsdag.

Ingen nye støtteordninger i år

Pressekonferanse avholdes i Landbruks- og matdepartementet torsdag 30. april klokken 10. Den overføres både på Landbruks- og matdepartementets sider og hos bondelaget.no. Bondebladet kommer tilbake med mer om avtalen, på nett og papir.

At forhandlingene har vært forenklede, innebærer at det ikke er blitt blitt fremmet krav eller tilbud denne gangen. Videre har antall forhandlingstema vært langt færre, og forhandlingstiden kortere. Normalen er at oppgjøret er avsluttet tett inntil 17. mai.

Partene - det vil si jordbrukets forhandlingsutvalg bestående av Bondelaget og Småbrukarlaget, og statens forhandingsutvalg - har forhandlet siden søndag 26. april.

Bondeorganisasjonene hadde i forkant varslet at partene ville forhandle om både tilskuddssatsene og prisendringer på jordbruksvarer. Forhandlingene har kun tatt utgangspunkt i eksisterende tilskuddsordninger.

Partene har dermed ikke vurdert å innføre nye støtteordninger eller tiltak i år.

Annonse

– Må avlyse Stortingets inntektsmål

Årsaken til det sterkt forenklede oppgjøret, er de mange usikkerhetsfaktorene koronapandemien bringer med seg. Koronasituasjonen har både utsatt det ordinære lønnsoppgjøret, og ført til at grunnlagsmaterialet til Budsjettnemnda for jordbruket er blitt sterkt forenklet. Det inneholder ikke verken budsjettberegninger for 2020 eller referansebrukstall.

Leder i jordbrukets forhandingsutvalg, bondelagsleder Lars Petter Bartnes, varslet overfor Nationen onsdag at det forenklede opplegget fører til at Stortingets fastatte inntektsmål må avlyses i år.

Det skjer etter at inntektpila har pekt kraftig nedover for jordbruket i flere år. Budsjettnemndas tall viser at gjennomsnittlig bondeinntekt per årsverk i fjor, lå på 353 400 kroner. Det er 23 600 kroner lavere enn i 2018, og faktisk 100 kroner lavere enn i 2015.

Landbruksnestor: - Oppsiktsvekkende passivt av Bondelaget

Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård uttalte til Bondebladet, i forkant av de forenklede forhandlingene, at det trolig ville være mindre muligheter for å endre jordbrukspolitikk i år, all den tid beregningsgrunnlaget er så forenklet. Hun varslet et lavere ambisjonsnivå, men at Bodelaget uansett skal "jobbe for et godt resultat".

Landbruksnestor Reidar Almås uttaler i denne ukas Bondebladet at en slik tilnærming er "oppsiktsvekkende passiv" av Bondelaget.

– I ettertid, vil ingen takke landbruket for å stå med lua i hånda i år. Alle har vært enige i at disse grunnlagstallene ikke er egnet til å sammenligne med andre grupper, men alle er enige i at de er egnet til å beskrive utviklingen i næringa. Når jordbruket er tilbake på 2015-nivå med hensyn til vederlag per årsverk, bør kravet i årets jordbruksoppgjør være såpass at snittvederlaget blir på godt over 400 000 kroner, sier Almås til Bondebladet.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket