Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Årets unge bonde: Nytt seterfjøs og vurderer økomelk

– Jeg har all grunn til å være stolt norsk bonde. Vi må slå opp fjøsdøra og vise fram alt det bra vi gjør, sier Øistein Aasen fra Tolga.

Kåret: Øistein Aasen fra Tolga er Årets unge bonde. (Foto: Lars Olav Haug)
Kåret: Øistein Aasen fra Tolga er Årets unge bonde. (Foto: Lars Olav Haug)

Han er Årets unge bonde. Alle fem finalistene fikk helgeopphold under Bedre Landbruk-arrangementet i Lillestrøm, og det artigste var å treffe de andre finalistene.

– Det var utrolig å møte så flinke og positive unge bønder, det gir tro på framtida. Dagens gårdbrukere driver fordi de har lyst, ikke fordi de må. Det var også artig å treffe landbruksminister Olaug Bollestad, ei tøff dame jeg fikk et godt inntrykk av. Flere gode foredrag fikk jeg også med meg, sier Øistein.

Stor interesse

Han er imponert over interessen for «Årets unge bonde», som i år ble kåret for tiende gang. 1000 nominasjoner viser et tydelig ønske om å få fram unge positive bønder. Håpet er at kåringen gir en boost for fjellandbruket og seterdrift.

– Det er viktig å reise ut av bygda for å utvikle seg. Det sier litt om hvilken jobb vi har for å informere forbrukerne, når vi ikke vet selv hvordan det er å være bonde i andre deler av landet. Selv har jeg fått øya opp for nordnorsk landbruk, der er det blitt langt mellom bruka. Subsidiene burde vært doblet, sier Øistein.

I «God morgen Norge»

Første mandag som årets unge bonde ble heller ikke helt som andre mandager. Da debuterte han nemlig som TV-stjerne i «God morgen Norge» på TV2. Han forklarte at han er bonde fordi han VIL, ikke fordi han MÅ.

Så fikk han spørsmål om kjøttspisere og veganere.

– Jeg er veldig for at partene snakker sammen, ingen er tjent med en polarisert debatt. Alle ønsker det beste for miljøet, og jeg støtter også at vi skal produsere og spise så mye grønt som mulig. Vi taper på å være for krasse og møte veganere med negativitet. Vi må møte folket med å produsere grønt, sier Øistein, og presiserer samtidig at gras er en unik og miljøvennlig ressurs man må utnytte til kjøtt- og melkeproduksjon. Tre prosent av Norge er dyrkbart, og en prosent av dette er dyrkbart for grønnsaker, minner han om.

Inspirerende kvinnebønder

Inga Iversen Aasen synes det er stas å være gift med årets unge bonde, men legger kjapt til at det har vært like bra før også.

– Det hjalp med litt TV-tid, repliserer årets unge bonde med glimt i øyet.

Inga var på Kvinner i landbruket under langhelga i Lillestrøm, og det var inspirerende å høre fra andre kvinnelige bønder. Hun henter også inspirasjon fra kvinnebønder på Facebook, hvor det er en positiv og støttende holdning.

– Det er fint med kvinner på toppen, men det er viktig at vi finnes nedover i rekkene også, sier Inga.

Tur til Sveits og Østerrike

Kåringen innbrakte et reisestipend på 20 000 kroner, gavekort fra Felleskjøpet på 10 000 kroner og fri avløser i en uke. Turen legger de til Sveits/Østerrike for å se hvordan fjellbøndene driver.

– Der er de flinke på gras, og myndighetene satser på landbruket for å få bønder til å drive langt til fjells. Det er inspirerende politikk, sier Øistein, og minner om at det fokuseres mer på kvalitet enn på kvantitet i det grønne skiftet.

Familiebruk

Øistein (32) og Inga (30) har to smågutter, tre­åringen Esten og ettåringen Isak. Det var lillesøster Berit som nominerte Øistein til konkurransen. Inga jobber 50 prosent som helsesykepleier, men er med i fjøset flere ganger i uka.

De overtok Utistu i 2017, og hans foreldrene Lars og Sigrun Aasen er fortsatt med i drifta.

– Det blir en glidende overgang hvor generasjonene lærer av hverandre når vi har med noen som har gått i fjøset i 40 år. Ungene får med seg mye tradisjoner, og har både lagt sylte og bakt lefse sammen med bestemor, forteller Inga.

Sommermelk

De legger opp til mest mulig sommermelk når kyrne beiter på setra, og lar det være tørt på mørkeste vinteren.

– Vi vil ha 60 dager uten melkeproduksjon i fjøset framover, med mindre arbeidsbelastning rundt juletider. Så produserer vi når kua henter graset selv. Utmarksbeite er en kjemperessurs vi ønsker å utnytte i enda større grad, og vi følger godt med på utviklingen av ny teknologi, som for eks. virtuelle gjerder, sier Øistein.

Nytt seterfjøs

Setra ligger på 800 meter. Her er det god jord, med meitemark feite som slanger. Familien bor på setra fra St. Hans og ut august, og får kapasitet til å melke hele besetningen på 15 kyr i nytt seterfjøs som skal stå ferdig til sommeren.

Det er installert melkestall med fire dyr på linja som melkes fortløpende. Setra ligger på Vingelsåsan et par kilometer fra gården, og de går med kyrne på 1 time og 20 minutter.

Annonse

Dette er en hyggelig tradisjon. Ulempen med å ha setra så nære gården er at dyra kan veien selv når de begynner å lengte hjem utpå sommeren.

– Melka er best for forbrukeren, bonden og miljøet når kua spiser urter og ferskt gras, er den samstemte oppfatningen.

Ysting og turisme

Både Øistein og Inga har gått på flere ystekurs, og gleder seg til å yste i nytt lokale på setra.

De har holdt åpen seter i flere år, med både innen- og utenbygds folk på besøk som vil oppleve seterlivet og spise tradisjonell kost. Det kommer mange småbarnsfamilier, og omgang med dyr på setra er god læring for både unger og foreldre.

– Det er lang vei fra bonde til forbruker, og familiene er interessert både i dyra og maten. På setra får de oppleve historien. Det er ekte liv, setring er en viktig del av kulturhistorien, sier Øistein.

Det gamle seterfjøset er fra 1784, og i god stand. Men det er bygd for mindre dyr. Med sju NRF-kyr var det stappfullt. Nå skal gammelfjøset ominn­redes til serveringssted.

Turismen blir stadig viktigere, og de bygger også tre soverom for utleie og besøk. Da de gikk tomme for vann under tørken i 2018 fikk de merke hvor mye vann som går med, og nå har de gravd ny brønn.

– Vi har strømaggregat, vann og vei helt fram. Det er et lettvint, fint liv med dyra rett utfor veggen. Ting er enkelt, og vi har ikke TV som alter i seterstua. Men ungene ser barne-TV på telefon. Så kjører vi de ti minuttene hjem for å vaske tøyet, sier Inga.

Elever på gården

De har også to skoleelever som er med i gårdsdrifta en dag i uka.

– Dette er ressurssterke elever som ikke er skrudd sammen for å sitte rolig på skolebenken hele dagen. De interesserer seg oppriktig for dyr, og har full oversikt over brunst og kalving, forteller Øistein.

Bygge ut fjøset

Det er bygd flere store fjøs i Tolga de siste årene, men årets unge bonde kaster seg ikke på den trenden. Riktignok har han planer om å bygge ut fjøset og installere melkerobot, men kommer til å stoppe på 20 kyr i første omgang.

– Alle rådgivere sier at jeg må bygge større, men jeg vil bygge «godt nok» til rundt 20 melkekyr, med mulighet for utvidelse. Vi må være fleksible fordi ting skjer så fort, sier melkebonden.

– Men det er tøft å melke to ganger om dagen, og det er nok av bønder med utslitt skjelett. Dessuten er det kjipt å være låst i fjøset mellom klokka 16 og 19 når alt skjer. Derfor vil vi prioritere melkerobot, og investerer heller i fjøset enn i en dyr traktor. Dead­line for fjøsutvidelse er 2024 når krav om kalvebinge trer i kraft, legger han til.

Vurderer økologisk

Årets unge bonde tenker også på å legge om til økologisk, bl.a. fordi Rørosmeieriet trenger produsenter.

– Vi er veldig for samvirke, og det er stor forskjell på det lokale Rørosmeieriet i forhold til Q-Meieriene og Synnøve Finden, som er selskaper med profittjag. Rørosmelk er et nært, ekte og tydelig økologisk alternativ. Hvis vi bestemmer oss for økologisk og kutter ut kunstgjødsla, må vi ha mer jord, og jeg har planer om å dyrke opp mer, forteller Øistein.

Investere smart

– Hvordan prioriterer du som en mindre bonde?

– Jeg må være enda smartere med investeringer. Alle trenger ikke å sitte på alt av utstyr. Det aller meste av grovfôret høster vi selv i silo, men på sikt ønsker vi i større grad å leie hjelp, med mer effektivt utstyr. Det hjelper ikke å tjene masse brutto hvis utgiftene vokser en over hodet. Med forholdstall for å redusere melkemengden er heller ikke de små så utsatt som de store med mye gjeld.

– Størrelsen henger også sammen med ressursgrunnlaget. Vi kan ikke kjøre milevis med gras. Mange som driver stort med melk må ha ammekyr i gamlefjøset og leiekjøre hele sommeren. De låner seg til mer jobb, og kan heller ikke drive seterbruk fordi de må ha størst mulig produksjon for å forsvare investeringene, sier Tolga-bonden.

Godt fagmiljø

Øistein Aasen snakker opp landbruksmiljøet i Tolga, hvor alle heier på alle. Bøndene satser på melk, sau og ammekyr. Noen bygger nytt, andre utvikler eksisterende fjøs.

Verkstedet, Felleskjøpet, skolen – alle kan landbruk. Landbrukskontoret og rådgivertjenesten har flinke folk. Alle barneskoleelever skal innom et melkebruk i 5. klasse.

– Det hadde vært vanskelig å være Årets unge bonde i et vakuum, det begynner å bli lite miljø mange steder. Men folk flytter tilbake til Tolga kommune, barnehagen i Vingelen er så full at minstegutten vår ikke har fått plass. I det siste er det bygd flere bolighus enn på flere år i Vingelen, sier Øistein.

– For familien er det livskvalitet å bo fritt, med dyr i fjøset. Familielandbruket er for oss den ideelle tilværelsen, selv om det er bonderomantisk. Men vi vet at det blir mer travelt med aktiviteter når ungene blir større, avslutter Inga og Øistein.

Neste artikkel

Ni nye medlemmer med «historisk kvalitet»