Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Anbefaler bedre utslippsregnskap

Et regjeringsoppnevnt utvalg ber jordbruket forbedre sitt utslippsregnskap, slik at det i større grad reflekterer faktiske klimagassutslipp.

Jordbruket anbefales å forbedre sitt utslippsregnskap, og bedre synliggjøre effekten av egne tiltak. Foto: Bondebladet

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket er nå ute med en rekke anbefalinger til forbedringer i jordbrukets utslippsregnskap. Det handler om å styrke rapporteringen. Utvalget mener klimaregnskapet bedre må reflektere faktiske utslipp, og at effekten av tiltak må komme bedre til syne.

Her er anbefalingene

I en ny rapport anbefaler utvalget at næringen sørger for:

* Bedre bruk av eksisterende statistikk, samt regelmesig og systematisk innsamling av opplysninger om driftspraksis som ikke kan registreres via administrative datafangstløsninger. Næringa bør her vurdere hyppigere gjødselundersøkelser enn det som har vært tilfelle til nå.

* Metodeendringer for å fange opp klimaeffekt av bedre fôr og biogass.

Annonse

* Økt vekt på karbonbinding i jord, herunder biokull og fangstvekster. Utvikling av en egen nasjonal metodikk vil gi et bedre grunnlag, mener utvalget.

* Behov for å måle de ulike klimagassene metan og CO2 separat, for slik å kunne føre et mer nøyaktig regnskap. Dette er noe som vil følges opp i den nye klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruket, som ble undertegnet i slutten av juni.

– Jordbrukets klimaregnskap må forbedres, her er utvalget tydelig og konkret. Rapporten gir oss et viktig faglig grunnlag for videre arbeid for å følge opp klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, sier Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård i en pressemelding.

Må kutte 5 millioner CO2-ekvivalenter

Bondeorganisasjonene og regjeringa har signert en intensjonsavtale om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.

Utslippsforpliktelsen mot 2030 utgjør mer enn jordbrukssektorens samlede årlige klimagassutslipp, som ifølge SSB var 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2018.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener målet er ambisiøst, men nødvendig. Samtidig understreker de at avtalen legger til grunn Stortingets mål om økt selvforsyning og landbruk over hele landet.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn