Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Alvorlige konsekvenser for jordbruket

– Vi ser den samme utviklingen i alle jordbrukets produksjoner. De drastiske endringene som ble gjennomført av Sylvi Listhaug i 2014 har festet seg og gir konsekvenser – alvorlige konsekvenser, sa Kjersti Hoff i sin tale til landsmøtet i Norsk Bonde og Småbrukarlag.

Årets landsmøte var digitalt pga koronasituasjonen. Bildet er fra landsmøte i 2019. (Foto: Karl Erik Berge)
Årets landsmøte var digitalt pga koronasituasjonen. Bildet er fra landsmøte i 2019. (Foto: Karl Erik Berge)

– Vi er en fagforening som har som jobb nummer en å kjempe for trygge rammebetingelser og lik lønn som andre med samme ansvar, arbeidsmengde og nivå på utdannelse. Men i tillegg til å være en fagforening, er vi også er en ansvarlige samfunnsaktør. Vi bryr oss om folket og framtida, sa Hoff under landsmøte som ble arrangert digitalt.

Fra 27 800 ti 7 2000 mjølkeprodusenter

– I 1990 var vi 27 800 mjølkeprodusenter. I dag er vi 7200. Besetningsstørrelsen har økt fra et snitt på 14 kyr i 2000 til 21 i 2010 og nå 28. 60 prosent av alle mjølkeprodusenter har båsfjøs, 2 av 3 mjølkeprodusenter har under 30 årskyr, sa lederen.

Hva med grøntsektoren?

– Arealene pr bonde er doblet de siste ti årene. Det har blitt mange færre produsenter med under 100 dekar grønnsaker og mer enn en dobling for de med 500 og opp til 3000 dekar. For potet er antall produsenter halvert i denne 10 års perioden og arealet pr potetprodusent er dobla fra 44 til 74 daa. Dagligvarekjedene vil ha kort vei når de skal hente varer, og de vil hente mye der de henter - inntil de en dag bare sender en e-post og sier at de ikke lenger vil kjøpe dine grønnsaker eller poteter. Da de har nok fra enda større produsenter, eller fra de som det er enda billigere å hente varer fra, sa Hoff.

Lederen mener vi har fått en utvikling fra familiejordbruk til entrepenørjordbruk og vi har fått noen problematisk store potet-, grønnsak – og bærprodusenter. Det er store arealer, mye leiejord, mange lavtlønnede gårdsarbeidere og enda flere sesongarbeidere - flydd inn fra lavinntektsland.

Svært kritiske til utviklingen

NBS er svært, svært kritisk til denne utviklingen.

– Det er fordi vi er en fagforening som har som jobb nummer 1 å kjempe for trygge rammebetingelser og lik lønn som andre med samme ansvar, arbeidsmengde og nivå på utdannelse.

– Men i tillegg til å være en fagforening er vi også er en ansvarlige samfunnsaktør. Vi bryr oss om folket og framtida.

– Det er ikke ansvarlig å presse fram så store enheter at de som driver er helt, helt avhengig av ekstra arbeidskraft fra utlandet. Det er ikke ansvarlig å la rovdyr ta over utmarka. Det er ikke ansvarlig å øke importen av ost som vi fint kan produsere i Norge, sa NBS-lederen.

Det er ikke ansvarlig å holde prisen på kraftfôr så lav at gras og bønder i distriktene - der det virkelig ikke kan dyrkes noe annet, blir utkonkurrert, mener Hoff.

– Det er ikke ansvarlig å si at heltidsbonden er viktigere enn deltidsbonden og mangesysleren. Det er ikke ansvarlig å gi så gode tilskudd til grasdyrking i kornområdene at gras i distriktene blir for dyrt. Det er ikke ansvarlig å svekke norsk sjølforsyning med økt import av mat og fôr, sa hun.

Korona vil prege oss i lang tid

Koronapandemien preger oss alle og det vil prege oss i lang tid, mener Hoff.

– Landbruket og sikre forsyningslinjer ble definert som samfunnskritiske oppgaver og kriseberedskap ble en realitet for flere. Ja – faktisk. Endelig fikk vi svart på hvitt at den norske bonde og småbruker sitt arbeid er superviktig. Endelig.

– Landbruks- og matminister Bollestad var så bekymret at hun innkalte alle aktører i verdikjeden for mat hver eneste uke. Det har vært en stor dugnad og den norske bonden og småbrukeren har trådd til for å sikre sin del at matforsyningen til folket, sa Hoff.

Forenklede jordbruksforhandlinger

NBS kjørte forberedelsen til jordbruksforhandlingene på vanlig måte med god aktivitet i lokallag og fylkeslag, forklarer lederen i Småbrukarlaget.

Annonse

– Det ble som vanlig sendt inn verdifulle innspill til oss i ledelsen. Vi hadde fylkesledermøte 19 mars på teams, usikkerheten var stor om det ville bli jordbruksforhandlinger i år i det hele tatt. Fylkeslederne formulerte en uttalelse som pekte på behov for inntektsløft og opptrappingsplan for å komme på nivå som andre arbeidsgrupper, men sa også at «vi har forståelse for at det kan være vanskelig å gjennomføre ordinære forhandlinger i denne ekstraordinære situasjonen», sa Hoff i talen.

Usikkerheten var stor, men staten åpnet for en ekstraordinær og forenklet forhandling. Det skulle ikke være krav- og tilbudsdokument og det ble gitt klar beskjed om at det var små muligheter til endring av politikk.

– Budsjettnemda for jordbruket ga beskjed om at de ikke kunne gi grunnlagstall og prognoser om inntekter og kostnader på grunn av for stor usikkerhet om makroøkonomiske størrelser og marked- og kostnadsutvikling.

– Men, selv om vi manglet prognoser framover så visste vi at inntektsutviklinga i 2019 for bonden var tilbake på 2015 nivå. Forhandlingsutvalg og landsstyret ble enige om at vi måtte forsøke denne muligheten. Vi kom til at det å utsette forhandlingene til høsten neppe ville øke mulighetene for påslag i 2020, og usikkerheten for næringa ville bli enda større. Derfor gikk vi i forhandling, sa Hoff.

Sterk tautrekking

Slik kravet er i vanlige forhandlinger skulle faglagene utvekslet kravdokumenter. Slik var det ikke i år.

– Tautrekkingen med Bondelaget var vel så sterk i våres som i mer normale år. Bondelaget la igjen en vernende hånd om de største av de store, og presset hardt på at vi skulle godta at de største skulle få beholde de nye store tilskuddene - til tross for at de også har de økonomiske stordriftsfordelene.

– Faglagene hadde ambisjoner om å kunne ta ut høyere målpriser, men så kom konsekvensene av Covid-19. 24. april kom statistisk sentralbyrå med rapporten «Konjunkturtendensene for Norge og utlandet». Arbeidsledigheten var sterkt stigende og det var overbevisende beregninger som viste at mange mennesker i Norge ville få sterkt redusert inntekt. Forhandlingene endret seg og vi forsto at Finansdepartementet ble mer bekymret for økte priser framover. 1,7 prosent ble et begrep som vi har sett i lønnsoppgjørene i hele høst, sa Hoff.

– Valgte å bli

Norsk Bonde og Småbrukarlag hadde da to muligheter: Enten bryte forhandlingene eller å forsøke å få mest mulig utover prisvekst.

– Styret valgte å bli i forhandling, og vi fikk en beregna prisøkning på 300 millioner kroner og 350 millioner på økte overføringer. Vi fikk overført ledige avtalemidler fra 2019. Det ble bestemt oppfølging av bestilte rapporter fra avtalenedsatte grupper, og nødvendig oppfølging av klimaavtalen fra 2019 med økning av RMP og prioritering tilknytta husdyrgjødsel, jordhelse og fangvekster og mer penger til forskning på karbonbinding i jord. Det ble bestilt utredninger med fokus på virkemidler som kan øke bruk av norske fôrressurser, sa NBS-lederen.

Målet var mer penger på bordet

– Jeg vet at flere av dere mente vi burde fått mye mer ut av årets avtale. Det var også vårt mål og ønske. Vi er og skal være utålmodige når bonden og småbrukerens inntekt er slik den er. Men i våres – to måneder inn i en pandemien, så vi ingen mulighet til å få mer enn det staten la på bordet. Så vet ingen om vi kunne fått mer hvis faglagene hadde blitt enige om å forhandle nå i høst i stedet for i mai, men jeg tror ikke det. Etter de forenklede jordbruksforhandlinger i juni kom Budsjettnemda for jordbruket med tall for inntektsvekst i jordbruket med 6 prosent fra 2018 til 2019, mens det budsjetteres med en økning på om lag 16 ½ prosent fra 2019 til 2020. Da har de lagt inn økning i produksjon, bedre markedsbalanse, stor reduksjon i kostnader til diesel, strøm og renter og økt inntektsverdi av jordbruksfradraget. Så vil tida vise hva det blir,sa Hoff.

NBS skal være tøffe i forhandlingene, men det er mellom forhandlingene vi kan drive påvirkningsarbeid og synliggjøre politikk, påpekte NBS-lederen.

– Det synes jeg vi har starta bra i år. Det har vært gode utspill om kvotetak for både ku- og geite mjølk, produksjonsmåter, investeringsmidler og inntektsutjamning. Det utfordrer og gir gode tilbakemeldinger fra bønder i begge faglaga. Dermed er vi i gang med vår vei til jordbruksforhandlingene 2021, sa Kjersti Hoff.

Les hele talen til NBS-lederen på smabrukarlaget.no.

Hoff gjenvalgt som leder

Kjersti Hoff ble gjenvalgt som leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hoff har vært leder for NBS siden landsmøtet i 2018 . Hun får med seg tre nye medlemmer inn i styret.

Kristoffer Fodnes fra Oppland er ny organisatorisk nestleder, mens Ann Guro Hansen fra Nordland og Sander Solheim fra Sogn og Fjordane er nye styremedlemmer.

Eli Berge Ness (politisk nestleder), Kathrine Kinn og Kjell Erik Brandstadmoen var ikke på valg, og fortsetter i styret et år til.

– Dette blir et solid lag som skal starte jobben mot neste års jordbruksforhandlinger. Vi har allerede starta bra, med gode medieutspill fra både fylkesledere og sentralstyre. Vi skal være tøffe i forhandlingene, men det er mellom forhandlingene vi kan drive påvirkningsarbeid og synliggjøre politikk, sier Hoff.

Neste artikkel

Ønsker bredere erstatningsordning