Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

8,5 mill skal dekke økte CWD-kostnader

Restriksjoner knyttet til skrantesjuke (CWD), har gitt beitelag ekstrakostnader. Nå er både regelverk og finansiering av kostnadene klart.

Krevende: Beitelag og annen næringsmessig beitedrift har fått økte kostnader som følge av tiltak mot skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Men rammen for midlene som skal dekke disse kostnadene, økes i år. (Foto: Mattilsynet)
Krevende: Beitelag og annen næringsmessig beitedrift har fått økte kostnader som følge av tiltak mot skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Men rammen for midlene som skal dekke disse kostnadene, økes i år. (Foto: Mattilsynet)

Stortinget har vedtatt å øke rammen for de øremerkede midlene knyttet til å dekke kostnader for beitenæringa. Kostnadene har påløpt som følge av myndighetenes tiltak mot skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda.

Tidligere er det bevilget fem millioner kroner i øremerkede midler til ulike tiltak. Med 3,5 millioner kroner ekstra over revidert Nasjonalbudsjett, er totalrammen for 2021 nå oppe i 8,5 millioner. Det opplyser Statsforvalteren i Oslo og Viken på sine hjemmesider. Midlene er rettet mot beitenæringa.

Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som forvalter ordningen med kompenserende tiltak, sammen med Statsforvalteren i Vestland og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Midlene vil bli lyst ut i begynnelsen av september. Da vil beitelagene og sankelagene også få tilsendt informasjon om ordningen. Endelig søknadsfrist er 15. oktober.

"Større negative konsekvenser"

Hvor store ekstrakostnader som grunneierne hittil er påført, opplyses det ikke noe om i pressemeldingen. Men i en rapport fra Mattilsynet og Miljødirektoratet fra april 2021, påpekes det at først og fremst grunneiere og lokale jegere vil berøres negativt ved tiltak som innebærer uttak og bestandsreduksjon. Men også lokalt næringsliv som retter seg spesifikt mot villrein som opplevelse, eller som selger andre varer og tjenester knyttet til villrein (kjøtt, skinn, etc.).

"Å ta ut en større andel av bestanden, vil innebære større negative konsekvenser for disse gruppene, enn ved en mindre bestandsreduksjon. Samtidig vil det å ikke gjennomføre slike tiltak kunne være enda mer belastende for disse gruppene på lengre sikt", heter det i rapporten. Den ser på mål, strategi og tiltak for håndtering av skrantesjuke i Norge etter CWD-funnet på Hardangervidda i fjor høst.

Regelendring

Annonse

I tillegg til økte bevilgninger for å dekke blant annet bønders kostnader ved CWD-tiltak , har det i sommer skjedd en endring i regelverket på området. Forskriften om soner ved påvisning av Chronic Wasting Disease (CWD-sone) ble sist endret 9. juni, i tråd med et tidligere forslag fra Mattilsynet på vegne av Landbruks- og matdepartementet.

Endringene innebærer blant annet regler for bruk av salt til beitedyr også i Hardangerviddasonen.

Uvisshet rundt videre håndtering

I fjor høst ble såkalt klassisk skrantesjuke (den smittsomme varianten) konstatert også på Hardangervidda, hos én villreinbukk. For første gang var dermed CWD funnet utenfor Nordfjella.

Et hovedspørsmål har siden vært hvilket ambisjonsnivå forvaltningen ved Mattilsynet og Miljødirektoratet vil ha for den videre håndteringen av CWD.

– Når Mattilsynet og Miljødirektoratet nå skal vurdere aktuelle tiltak, er det en rekke forhold som må vurderes, og tiltakene må avveies mot ulike hensyn. Her må vi ta hensyn til bestandene, smittespredning, dyrevelferd og konsekvenser for samfunnet for øvrig, uttalte Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro i vinter, etter at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) hadde levert en ny rapport om skrantesjuke.

Prosjektgruppen mener det er usikkert om skrantesjuketiltak på Hardangervidda vil kunne utrydde sykdommen her i landet.

Neste artikkel

Vegvesenet prøver ut geitebukker