Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

40 000 kroner i trekk for skitne dyr

Andelen skitne dyr gikk litt opp i 2017. Det største trekket til én produsent var 39 900 kroner. – Ikke akseptabelt, sier Tor Arne Ruud i Animalia.

Store forskjeller blant storfebønder: 74 prosent av storfebøndene fikk ingen trekk for skitne dyr i 2017, men fem prosent av bøndene har alvorlige utfordringer med skitne dyr. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)
Store forskjeller blant storfebønder: 74 prosent av storfebøndene fikk ingen trekk for skitne dyr i 2017, men fem prosent av bøndene har alvorlige utfordringer med skitne dyr. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)

Svært møkkete.

Slik beskrives de storfeene som havner i kategori 2 når de skal slaktes.

De har møkkskorper på mer enn 40 prosent av lårene, eller møkkskorper i mer enn 50 prosent av snittlinja.

I 2017 havnet 1,54 prosent av dyra i denne kategorien. Det er en økning, fra 1,38 prosent året før.

Andelen skitne dyr i kategori 1 økte også litt, til 2,26 prosent, viser nye tall i rapporten Kjøttets tilstand, fra Animalia.

– Vi har en liten økning på antall dyr som får trekk for at de er for skitne, i 2017. Det er ganske stabilt, men noe øking, sier Tor Arne Ruud, direktør i Animalia.

– Alvorlige utfordringer

Forskjellen er imidlertid stor fra bonde til bonde.

74 prosent av storfeprodusentene fikk ingen trekk for skitne dyr i 2017.

Av dem som fikk trekk, fikk bortimot halvparten kun trekk for ett dyr.

Men det finnes også noen bønder i den andre enden av skalaen.

– Fem prosent av storfebøndene har alvorlige utfordringer med skitne dyr. De leverer årlig ti eller flere dyr som får hygienetrekk, forteller Ruud.

Tiltak eller slutte

Han trekker fram et eksempel:

Man får 900 kroner i trekk for et dyr i kategori 2, og 400 kroner for dyr i kategori 1.

Det høyeste registrerte trekket til én produsent i 2017 er 39 900 kroner. Vedkommende leverte tre slakt i kategori 1 og 43 slakt i kategori 2, av totalt 66 slaktede.

Annonse

– Det er klart at sånne besetninger ikke kan holde på i lang tid. Der må det enten skje tiltak, eller så må de ut av produksjonen, sier Ruud.

– Det er ikke akseptabelt i det hele tatt, sier Ruud.

Hygiene og omdømme

– Skitne dyr på det nivået er et dyrevelferdsmessig problem. Det er også en hygieneutfordring. Slakteriene gjør jo spesielle tiltak når de slakter disse dyrene, men det er uansett en hygieneutfordring. Og det har klart en omdømmeeffekt, sier Ruud.

– Noen ganger kan man få en del skitne dyr, fordi dyra går ute, det er en våt høst og mye gjørme, og de blir gående i skit. Det kan skje. Men hvis du har driftsforhold som gjør at dette kommer igjen år etter år, da er det vedvarende årsaker, og da må det gjøres tiltak. De kan ikke holde på denne måten, sier Ruud.

6,8 millioner i trekk

Mens bøndene gikk glipp av 6,04 millioner kroner på grunn av trekk for skitne dyr i 2016, hadde beløpet vokst til 6,82 millioner kroner i 2017.

Det skyldes både at litt større andel av dyra fikk trekk, og at det ble slaktet rundt 12 000 flere storfe i 2017 enn i 2016.

– Det er bra at det brukes økonomiske virkemidler for å påvirke, sier Per Skorge, general­sekretær i Norges Bondelag.

– Det er viktig at vi som bønder tar dette på alvor. Det handler både om dyrevelferd og trygg mat, sier han.

– Må avdekke grunnen

Han forstår at været av og til kan gjøre det vanskelig å holde dyra reine.

– Klimaforholdene har endret seg, og været kan slå seg vrangt. Det er rent praktiske forhold knyttet til været som gjør det krevende. Det kan slå inn på statistikken. Men målet må være klart: At dyra ikke blir klassifisert som skitne, sier Skorge.

Han reagerer på at én bonde har fått 39 900 kroner i trekk.

– Jeg blir bekymra når man ser at enkeltprodusenter skiller seg veldig ut. Det kan være helt spesielle forhold som gjør det. Men jeg innrømmer at jeg også tenker at det kan ha med holdninger å gjøre. Men man skal være var på at det kan være knyttet til sjukdom hos brukeren. Det å ta denne typen signal på alvor, er utrolig viktig. Slakteria er de som har tilgang på tallene først. Når de ser slike utslag, er det en grunn til det, og det er viktig at grunnen blir avdekka. Dette er ikke et akseptabelt nivå. Men jeg er først og fremst opptatt av at man finner grunnen, og så må man ta det videre derfra, sier Per Skorge.

Velferd, fôrforbruk, hudkvalitet

Storfe som har rein hud når de slaktes, har mindre forurensning og bakterier på slakteoverflaten enn dyr med skitne huder. Derfor er det viktig for mattryggheten med reine dyr til slakt, står det i Kjøttets tilstand.

Forskning viser at det er fullt mulig å slakte på en slik måte at kjøttet fra de skitne slaktedyra blir like reint som fra de andre dyra. Men det krever mer innsats og tid – og øker dermed slaktekostnadene.

I tillegg til slaktehygiene handler reine dyr også om dyrevelferd, redusert fôrforbruk, hudkvalitet og trivsel for dyr og røkter, minner rapporten om.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner