Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

30 prosent lavere jordbærproduksjon i år

Strenge karantene- og smittevernregler, har bidratt til 30 prosent lavere norsk jordbærproduksjon enn normalen.

Foto. Borghild Wingan
Foto. Borghild Wingan

Norsk jordbærproduksjon har kraftig redusert i år, som følge av vanskelig arbeidskraftsituasjon, karantene- og smittereglene og svingninger i valutakurs. Foto: Borghild Wingan

Karantene- og smittereglene har ført til at mye mindre er blitt plukket enn normalt. Produksjonen er kraftig redusert.

Kraftig fall

– Man måtte stå og se på at bærene var modne, mens arbeiderne satt i karantene. Det ble en krevende start på sesongen, konstaterer Gartnerhallens administrerende direktør Elisabeth Morthen overfor NRK Vestland.

Hun opplyser at produksjonen har gått ned med om lag 30 prosent i år.

Mangel på erfaren arbeidskraft i norsk grøntnæring, ble tidlig konstatert som en hovedutfordring i norsk jordbruk under koronakrisen. I tillegg har valutasvingninger og smittevern- og karantenereglene medført lavere produksjon og store økonomiske tap for især frukt- og bærprodusenter. Deres kostnader har økt, og det samme har prisen på jordbær - gitt lavere produksjon i år.

– Det er nok mange som ikke vil få norske jordbær i år, sier bær- og fruktbonden John Elling Vereide frå Gloppen til NRK Vestland tirsdag.

Han påpeker at klimaet har påvirket den norske jordbærsesongen kraftig. Noen bønder har også slitt med at bærene er for små til å kunne selges i butikk. Resultatet blir lavere kilospris og lavere inntekt for bonden.

For enkeltprodusenter kan den vanskelige totalsituasjonen bety milliontap. For grøntnæringen kan det samlede tapet nå 700 millioner kroner, skriver Gartnerhallen på sine hjemmesider.

Annonse

– Nå er det din tur, Bollestad

Hva arbeidskraftsituasjonen angår, ble det etter hvert lempet på innreise-restriksjonene. I dag, 15. juli, fjernes også kravet om innreisekarantene.

Det er godt nytt for grøntnæringa. Men skaden har skjedd, og Gartnerhallen - så vel som resten av jordbruket - har uttrykt stor skuffelse over at regjeringen tidligere i sommer ikke fant grunn til å gi en eneste krisekrone til primærnæringa.

Gartnerhallen har lenge vært klar på at 2020 er et kriseår også for grøntnæringa, og ba i slutten av april landbruks- og matministern Olaug Bollestad (KrF) om en egen krisepakke på 700 millioner kroner. Da svaret først kom i slutten av juni - først i form av en sms til avisa Nationen - var det negativt. Begrunnelsen var følgende:

«De færreste vil komme uberørt ut av denne ekstremsituasjonen, men vi har ikke vurdert at det er grunnlag for en særskilt krisepakke for jordbruket slik vi ser situasjonen nå», skrev Bollestad.

I regjeringens pressekonferanse 23. mars var budskapet til norske bønder fra landbruks- og matminister Bollestad klokkeklart: «Våren kommer nå. Våronna betyr at vi må sette det vi kan sette nå. Derfor oppfordrer jeg alle til å sette det de har tenkt etter sine planer, som om det skulle være et normalår».

Det har grøntnæringa gjort. Nå er det Bollestads tur til å følge opp, påpeker Morthen på Gartnerhallens sider:

– Norske grøntprodusenter har sådd. Nå er det din tur, statsråd: Så muligheter. Så framtidstro. Så trygghet. Da skal vi bidra til at det er mulig å høste økt vekst og verdiskaping i norsk grøntnæring i fremtiden.

Neste artikkel

Kombinerer gris med grønt