Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

20 år på den grønne gren for Gartnerhallen

Omsetningen er doblet siden 2007. Administrerende direktør i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen mener det er mulig å videreføre veksten også framover, i et konkurransetøft marked.

Fredag avholdt Gartnerhallen sin årlige kongress, den niende i rekka. Gartnerhallen kan se tilbake på en sterkt vekst siden organisasjonen i 1997 inngikk en langsiktig samarbeidsatale med Bama og Norgesgruppen.¶

– Vi kan se tilbake på 20 vellykkede år med betydelig vekst og samarbeid i hele verdikjeden. Omsetningen er doblet siden 2007. Gartnerhallen har klart å utnytte vekstpotensialet. Det har vært en fantastisk reise og en stor suksess, sa styreleder Per Olav Skutle i sin tale til Gartnerhallen-kongressen.

Tror på videre vekst

Gartnerhallen omsatte i 2017 for 2,4 milliarder kroner. Gartnerhallen tror og mener det er fullt mulig å videreføre en tilsvarende vekst framover. Men et stadig mer uforutsigbart vær utgjør en betydelig utfordring også for grøntnæringa.

– Vi har hatt betydelige utfordringer med årets tørke. Været har vært ekstremt i alle retninger, og har ført til at mange produsenter har - og har hatt - krevende tider økonomisk og på det menneskelige plan. Vi må være forberedt på at dette er hendelser som vil gjenta seg stadig hyppigere, sa Skutle.

¶Skal Gartnerhallen fortsette veksten innen frukt og grønt, må organisasjonen se på om det er mulig å gjøre ting på en annen måte, poengterte han. Gartnerhallen og grøntnæringa er en del av klimaløsningen, understreket han.

– Vi må ta i bruk ny teknologi, prøve ut nye sorter og på den måten være i stand til å håndtere nye utfordringer, sa Skutle.

Han roste produsentenene for nytenkning, men styrelederen forventer at også myndighetene bidrar med rammevilkår, slik at Gartnerhallen kan fortsette produksjonen av trygg og god mat - som forbrukerne etterspør.

Målet er at grøntforbruket skal øke med 20 prosent innen 2021.

– Det er et hårete mål, men vi skal sørge for at mest mulig av økningen skjer basert på norske varer, og ikke import, sa Skutle.

– Må snakke opp norske grøntvarer

Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag trakk fram at Trøndelag som region har vært med på å løfte opp ikke bare det norske, men det nordiske kjøkkenet.

Annonse

– Vi må snakke opp de fantastiske matvarene vi har. Vi har laget et eget trøndersk matmanifest, og skal gjennom dette manifestet jobbe med å løfte opp Trøndelag som matregion. Vi ønsker å være en mangfoldig region, fastslo Sandvik.

Sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen belyste under kongressen Gartnerhallens historie og røtter. Hun mener det ligger store muligheter i norsk grøntnæring.

– Vekstpotensialet er enormt, men konkurransen er også stor. Forbrukerne vil spise grønt, men også spise med god samvittighet. Jeg vil vite at tomatene jeg kjøper ikke er plukket av slavearbeidere. Vi forbrukere vil spise bærekraftig, og vite at maten er produsert med minst mulig fotavtrykk på klima og miljø. Men norske produsenter er i en enestående posisjon, sa hun.

– Har ikke kommet av seg selv

Administrerende direktør i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen, kunne fortelle at mange spådde Gartnerhallens samarbeidsmodell nord og ned tilbake i 1997.

– Særlig fra de andre landbruksorganisasjonene var det mye kritikk. Gartnerhallens vekst har ikke kommet av seg selv. Distribusjonen skal fungere, noen skal drive markedsarbeid som bidrar til at forbruksveksten skjer, og vi skal ha en verdikjede som skal sørge for at de gode produktene kommer fra jord til bord på en god måte, sa Morthen i sin tale.

Hun venter tøffe tider også framover, både på grunn av klimaendringene og konkurransesituasjonen. Morthen viste til at importvernet er blitt svekket år for år. Samtidig tilfaller kun små subisidier grøntnæringa: 2,6 prosent av midlene over jordbruksavtalen.

Alle vinder blåser vår vei. Forbrukere etterspør norsk kvalitet, og da vil også handelen tilby norsk vare.

Adm. dir Elisabeth Morthen

– Allikevel er det et stort potensiale for vekst. Og vi, Norgesgruppen og Bama er enige om felles vekstmål. Grøntnæringas verdiskaping skal økes med 150 prosent innen 2030. Det skal vi klare, selv om veksten har flatet noe ut i seinere år. Alle vinder blåser vår vei. Forbrukere etterspør norsk kvalitet, og da vil også handelen tilby norsk vare. Handelen er driveren for at vi skal spise mer norsk, sa Morthen.

Hun mener det aller viktigste Gartnerhallen kan gjøre for å sikre videre vekst, er å snakke om de mulighetene unge produsenter har til å delta i den veksten som skal skje. Samtidig må det jobbes for at risikoen ikke skal bli for høy, poengterer Morthen.

Neste artikkel

Hun skal lede Gartnerhallen i Trøndelag