Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

1500 viste sin motstand mot ulvepolitikken

Høy temperatur under onsdagens folkemøte mot regjeringens overprøving av rovviltnemndenes lisensfellingskvote.

Folk møtte opp i hopetall for å vise sin sterke misnøye med regjeringens rovviltpolitikk. Foto: Anders Sandbu
Folk møtte opp i hopetall for å vise sin sterke misnøye med regjeringens rovviltpolitikk. Foto: Anders Sandbu

Onsdag kveld var det duket for stort fakkeltog og påfølgende folkemøte på Bjørkelangen. Der samlet rundt 1500 mennesker seg for å vise sin klare misnøye med regjeringens stans i vinterens lisensjakt. Klima- og miljødepartementets stans skjedde som kjent i 12. time – kun timer før jegerne skulle påbegynne jakta i det nye år.

– For meg, handler opprøret om at vi må ivareta verdiene her – slik som jakt og bruk av hund. Vi ser at livskvaliteten dør ut, folk må flytte fra gården, og vi får ikke lov til å gjøre noe som helst i ulvesonen, sier Hans Marius Bratsberg fra Nes til Bondebladet under marsjen fra Aurskog-Høland rådhus til Kulturarena Aurskog-Høland litt utenfor sentrum.

Hans utspill er dekkende for hva mange folk i distrikts-Norge nå kjenner på: En rovviltpolitikk som overstyrer både rovviltnemndene og lokalbefolkningen, og er stikk i strid med Stortingets føringer og rovviltforlik. I særdeleshet er det ulvepolitikken som opprører. Stortingets vedtatte bestandsmål er 4-6 årlige ynglinger, men status per 2019 er åtte ynglinger. Bestanden har ligget klart over hvert år siden 2015. Rovviltnemndenes vedtatte lisensjaktkvoter er blitt stanset flere år på rad. Frustrasjonen er stor i flere leire.

– Vi føler oss pisset på! Regjeringens lisensjakt-vedtak før nyttår maner fram politikerforakt. Kan vi stole på at forvaltningen fungerer? Folk har satt sin lit til at Stortingets vedtak faktisk følges opp, sier Lars Henrik Sundby – tidligere Sp-politiker og i dag medlem av kommunens kontrollutvalg – til Bondebladet under marsjen.

Nærgående ulv

I kulturarenaen ble det avholdt et folkemøte, med en lang rekke appeller. Flere fortalte om en ulv som bare blir mer og mer nærgående, og som forringer folks livskvalitet på bygda.

Blant dem som har kjent rovdyrtrykket på kroppen, er Tom Stian Haugerud. Han bor i Østfold-kommunen Marker, like sør for Aurskog-Høland, nært inntil Rømskogflokken. Hverken denne eller Mangenflokken i Akershus ville regjeringen ta ut, og i tillegg ble jakta stanset i Letjennareviret etter funn av en ulv som er blitt vurdert som genetisk viktig.

Annonse

9. november i fjor opplevde Haugerud at tre ulver fra Rømskogflokken gikk over hjemtunet. Før den tid, hadde den vært innom to-tre naboer.

– Problemet er at den er blitt så utrolig nærgående. Er så dette dokumentert? Ja, det ble tatt bilder og rapportert til SNO. Dagen etter var SNO på befaring, og gikk da i sporene etter ulven. Da SNO var hos naboen, kom enda en ulv over gårdsplassen, kunne Haugerud fortelle.

SNO tok bilder, og sendte inn disse til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med en ankesak om uttak av ulv.

– Jeg har tre små barn, ett på seks år og to på fire. Når man har rovdyr så tett inntil seg, og den er på så hyppige besøk, velger man ikke å slippe barna sine ut på tunet – slik vi gjorde tidligere, påpekte Haugerud.

Mot økt lisensuttak?

Politisk, har Sp fremmet forslag om uttak også i Mangen- og Rømskogrvirene. Et sentralt spørsmål, er om et mer fristilt Frp vil være med på det.

– Vi har vært uenige i en del av de beslutningene som regjeringen har kommet med når det gjelder rovdyrforliket og om det blir fulgt opp i tråd med det som Stortinget har ønsket, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) til NRK torsdag.

Hvis Sp og Frp også får med seg Ap på at ulveflokkene skal felles, blir det flertall mot regjeringen.

Neste artikkel

Mener kjøttkonsumet har nådd en topp