Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tid for Mattilsynet å se på gamle saker

Behandling av de gamle sakene på nytt vil fjerne usikkerheten rundt disse, og det vil være med på å gjenreise tilliten til Mattilsynet, skriver Olav Magne Tonstad. (Arkivfoto av pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås)
Behandling av de gamle sakene på nytt vil fjerne usikkerheten rundt disse, og det vil være med på å gjenreise tilliten til Mattilsynet, skriver Olav Magne Tonstad. (Arkivfoto av pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås)

Olav Magne Tonstad

Det er snart gått ett år siden saken om Per Olaf Lauvås ble offentlig kjent i media. Mattilsynet hadde skrevet en rapport etter et tilsyn på pelsdyrfarmen hans, som var full av faktafeil. Per Olaf Lauvås politianmeldte Mattilsynet, som nå etterforskers av politiet.

I kjølvannet av Lauvås-saken er det blitt gjennomført flere granskinger av Mattilsynet, både internt og eksternt. Så vidt jeg kjenner til er det ennå ikke blitt foretatt en egen systematisk gransking av gamle saker som tilsynet har behandlet. Jeg mener at det er flere årsaker til at gamle saker må gjenopptas, og skal begrunne dette nærmere i denne artikkelen.

Olav Magne Tonstad er utdannet sivilagronom og har i over 20 år arbeidet som jordbrukssjef i flere kommuner i Rogaland. Han arbeider nå som takstmann og konsulent i jordbruket. (Arkivfoto)
Olav Magne Tonstad er utdannet sivilagronom og har i over 20 år arbeidet som jordbrukssjef i flere kommuner i Rogaland. Han arbeider nå som takstmann og konsulent i jordbruket. (Arkivfoto)

Revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG, som gjennomførte den eksterne granskingen, peker på at «Resultatet av granskingen viser utfordringer som kan utgjøre er risiko både for rettssikkerheten for brukerne.» Den eksterne granskingen peker på at feilene ved Mattilsynets måte å arbeide på, kan ha gått ut over brukernes rettssikkerhet. KPMG har ikke direkte anbefalt at gamle saker gjenopptas, men de er bekymret for bøndenes rettssikkerhet.

Den eksterne granskingen slo fast at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Det er pekt på flere systemfeil. Mattilsynet behandler hvert år tusenvis av saker. Det er sannsynlig at mangelfulle systemer og rutiner også har påvirket virksomhetens behandling av enkeltsaker.

De interne granskingene som Mattilsynet har gjennomført til nå, viser at flere enkeltsaker er blitt behandlet feil. Det gjelder både Lauvås-saken og de hastesakene som er undersøkt i Rogaland. I den interne granskingen av Mattilsynets behandling av alvorlige dyrevelferdssaker, såkalte hastesaker, ble til sammen 30 saker ble undersøkt.

Rapporten ble offentliggjort i mars i år. Det ble funnet flere vesentlige avvik ved saksbehandlingen, som viser at Mattilsynet ikke følger sitt eget regelverk. Her er en oppsummering av de viktigste avvikene:

* Det var ikke nødvendig med hastevedtak i en tredjedel av sakene.

* For dårlig bruk av feltskjema som skal ligge igjen etter Mattilsynets inspeksjon dersom det fattes hastevedtak, og som senere skal være knyttet til saken.

* Mangelfull oppfølging av hastevedtak i en tredjedel av sakene. Det vil si at det tok for lang tid før rapporten ble skrevet.

* Vedtak er ikke formulert konkret, klart og tydelig. Resultatet av saksbehandlingen var dårligere enn forventet.

Annonse

Det er nærliggende å tro at dette også kan gjelde for andre saker, som enda ikke er undersøkt.

Det hersker en usikkerhet om sakene er blitt behandlet korrekt i henhold til dyrevelferdsloven og forvaltningsloven. Usikkerheten er blant annet knyttet til om Mattilsynet har hatt tilstrekkelig med bevis eller dokumentasjon bak de vedtak som er fattet. Under tilsynene er det vanligvis ikke blitt skrevet en skriftlig rapport i forbindelse med selve besøket. Rapportene har kommet etterpå, der tiden har variert fra dager, til uker og endog måneder.

Det er blitt stilt spørsmål om den sene rapporteringen er i samsvar med EØS-regelverket som gjelder for slike tilsynssaker. Flere ganger har det oppstått uenighet om innholdet i rapporten. Bøndene har sagt at de under tilsynet fikk en tilbakemelding om at dyrene hadde det bra, og at det var lite som måtte rettes opp.

Da de senere fikk rapporten, kjente de seg ikke igjen i det som sto skrevet om forholdene på garden. Her har det vært påstand mot påstand, der bonden som oftest har tapt. I etterkant har det vist seg vanskelig å motbevise det som står i en rapport.

Flere har også stilt spørsmål ved saksbehandlernes habilitet. Enkelte inspektører og ansatte i Mattilsynet har hatt en egen politisk agenda, med sterke sympatier for dyrevernsorganisasjoner, noe som kan ha påvirket saksbehandlingen og tilliten til saksbehandlerne. Samtidig har det vært manglende åpenhet om bakgrunn og organisasjonstilhørighet til de ansatte.

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) sa under en debatt i Stortinget i begynnelsen av desember 2019 at bønder har opplevd at «tilsynsfolk forvaltet kontroll- og formynderposisjonen på en ubehagelig og konfronterende måte.» Inspektørene som har kommet på tilsyn, har flere ganger opptrådt truende overfor bøndene. Flere snakker om en ukultur hos Mattilsynet. Dette har ført til at bønder har vært redde for å si ifra eller klage på vedtak. I verste fall kan dette ha dette ha påvirket behandlingen av sakene.

Mange bønder har stått fram offentlig og sagt at de mener de er blitt behandlet feil av Mattilsynet. Etter at Lauvås-saken ble kjent i fjor, var det mange som fikk mot til å stå fram. Andre har kviet seg for å stå fram offentlig, og har fortalt om dette til andre bønder, tillitsvalgte, etc. De mener at de er blitt uskyldig dømt.

Vedtakene som er fattet har fått store konsekvenser for bøndene. I verste fall har de fått forbud mot å drive med dyr, og de ha måttet legge ned driften. Etterpå er store deler av tilskuddene er blitt trukket tilbake. I 2018 fikk 81 bønder kutt i produksjonstilskuddet på til sammen 11,5 millioner kroner for brudd på regler om dyrevelferd. Mer enn en tredjedel av det beløpet som er avkortet, nærmere 4,2 millioner kroner, gjelder saker fra Rogaland.

På grunn av trekkene i produksjonstilskudd er driften på noen gardsbruk blitt avviklet, mens det for andre bønder har ført til store økonomiske konsekvenser. Flere bønder, som har gått til sak mot staten og tapt, har på toppen av det hele fått flere hundre tusen i saksomkostninger.

Mattilsynet har innskjerpet rapportpraksisen ved å skrive rapportene i forbindelse med selve tilsynet. Rapporten skal som hovedregel skrives av en ansatt som har vært på tilsyn. I forbindelse med tilsynet skal det legges igjen et skjema om hva som er observert, og hva som eventuelt forventes av bonden.

Direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet sier at kvaliteten på tilsynene skal heves. Jeg oppfatter dette som en erkjennelse av at rapporteringen og saksbehandlingen tidligere ikke har vært tilfredsstillende.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), som i flere sammenhenger har sagt at hun vil til bunns i saken, kommer ikke utenom å se på gamle saker. Både hun og Mattilsynet er åpne for å gjenåpne gamle saker. Men jeg vet ikke hvorfor dette drar ut. Det kan kanskje skyldes etterforskningen av Lauvås-saken, og oppfølgingen av den.

Andre institusjoner som Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen kan på eget initiativ gå inn og se på hvordan tidligere saker er blitt behandlet. Dette kan også være en oppgave for forskere. Eller så kan det settes ned en ny granskingskommisjon som skal se på enkeltsaker. Kan hende vil det være lettere for utenforstående å foreta en objektiv vurdering av gamle saker. Uavhengig av hvem som tar på seg oppgaven, er det på høy tid at det blir gjort.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket