Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt gjødselregelverk – hva med konsekvensene?

Myndighetene arbeider med forslag til nytt gjødselregelverk. Det vil kunne innebære en reduksjon i mengden fosforgjødsel som tillates spredt på jordbruksareal i Norge. Det er et komplekst område med flere problemstillinger og dilemmaer.

Komplekse: Mekanismene som regulerer avrenning av fosfor (P) fra jordbruksarealer er komplekse. Det blir derfor en overforenkling om det legges til grunn en entydig sammenheng mellom gjødselmengde og P-avrenning, skriver Nils Vagstad. (Foto: Dag Idar Jøsang)
Komplekse: Mekanismene som regulerer avrenning av fosfor (P) fra jordbruksarealer er komplekse. Det blir derfor en overforenkling om det legges til grunn en entydig sammenheng mellom gjødselmengde og P-avrenning, skriver Nils Vagstad. (Foto: Dag Idar Jøsang)

De foreslåtte tiltakene er i første rekke begrunnet i målet om å forbedre vannkvalitet. EUs vanndirektiv er et viktig bakteppe. Konsekvensene kan bli betydelige for gårdsbruk og områder dominert av husdyrproduksjon, dersom det blir store endringer i tillatt gjødselmengde. I så fall er det viktig å vurdere om nytteverdien av tiltakene forsvarer kostnadene.

Mekanismene som regulerer avrenning av fosfor (P) fra jordbruksarealer er komplekse. Det blir derfor en overforenkling om det legges til grunn en entydig sammenheng mellom gjødselmengde og P-avrenning. Reduksjon av en i utgangspunktet stor mengde husdyrgjødsel som tilføres et areal, kan forventes å redusere mengden P som renner av fra dette arealet. Hvor mye er usikkert, men avhenger av lokale forhold.

Nils Vagstad, administrerende direktør i Nibio
Nils Vagstad, administrerende direktør i Nibio

For å nå prioriterte miljømål, vil tiltak som bidrar til god vannkvalitet i sårbare resipienter være viktig. Dette til tross, når tiltak skal forskriftsfestes står nytten for samfunnet sentralt. Miljøtiltak vil da måtte balanseres mot flere andre hensyn. Da trengs en bred kontekst og et mer overordnet perspektiv som ramme, slik at de som skal fatte beslutning kan gjøre nødvendige avveininger.

En viktig intensjon med EUs vanndirektiv var likeverdig «byrdefordeling» ved en europeisk harmonisering av miljøstandarder. Dette danner en viktig ramme for diskusjonen om husdyrtetthet og krav til spredeareal. Men norsk jordbruk har en helt annen struktur enn Europa for øvrig. Her til lands ligger andelen jordbruksareal i viktige jordbruksregioner gjerne på 5–30 prosent, mens tilsvarende i europeisk sammenheng ofte er på 60–80 prosent. Gjødseldyreenheter eller kilo P pr. dekar jordbruksareal vil derfor passe dårlig som felles miljøstandard opp mot vanndirektivets intensjon.

En standardisert europeisk tilnærming til gjødselmengder og spredearealkrav som miljøkriterium vil i praksis innebære en strengere total «miljøbyrde» for Norge og norsk jordbruk enn resten av Europa, der nærmest ubegrensa tilgang på spredeareal gjør at man kan operere med storskala, intensiv husdyrproduksjon selv med teknisk sett strenge arealkrav.

Den regionale arbeidsdelingen, kanaliseringspolitikken, er en viktig forutsetning både for å opprettholde norsk selvforsyning og for å sikre landbruk og matproduksjon i hele landet. En vesentlig innstramming i spredearealkravene vil kunne komme i konflikt med kanaliseringspolitikken, siden tiltak som medfører nedskalering eller avvikling i dagens husdyrbaserte områder vil kunne stimulere til økt husdyrhold i de områdene som i dag er prioritert for kornproduksjon. Dette kan ha store konsekvenser, spesielt når disse endringene skjer innenfor grasbaserte produksjoner, dvs. melk og drøvtyggerkjøtt.

Annonse

EUs vanndirektiv har som viktig prinsipp at nytten av tiltak skal sees opp mot kostnadene og samfunnsnytten. Forholdsmessighet er derfor et viktig premiss. Det samme gjelder de for oss svært viktige vassdragsreguleringene til kraftproduksjon. Virkningene på den økologiske tilstanden i de regulerte vassdragene kan være betydelig, men veies opp av landets behov for energi. Tilsvarende har det vært mulig å opprettholde en høyintensiv arealbruk i mange europeiske jordbruksregioner, selv om det åpenbart har store økologiske konsekvenser.

Sterke innstramminger vil kunne svekke økonomien og konkurranseevnen i norsk husdyrproduksjon

Kostnadene og dermed konsekvensene vil naturlig nok avhenge av hvor sterk innstrammingen i gjødselregelverket blir. Sterke innstramminger vil kunne svekke økonomien og konkurranseevnen i norsk husdyrproduksjon, og dermed påvirke mange lokalsamfunn. Det kan framstå som et paradoks om en svekker konkurranseevnen til norsk matproduksjon, i en tid med tiltakende konkurransepress fra storskala europeiske landbruk. Forholdsmessighet bør derfor være en viktig problemstilling når nytt gjødselregelverk skal vedtas.

Regelverksendringene bør også sees i sammenheng med utfordringer i de framtidige fosforkretsløpene i Norge. Avfallsmengdene øker og med det også behovet for resirkulering, det være seg fra landbasert fiskeoppdrett, avløpsslam eller ulike typer biorest. Jordbruket kan ha en viktig rolle i dette. Behovet for kunnskapsutvikling er stort, som f.eks. alternativ utnyttelse av husdyrgjødsel og andre fosforholdige ressurser, eller hvordan konkrete målkonflikter kan håndteres i våre jordbruksområder.

Mye kan bli satt i spill. I dette uoversiktlige bildet blir utfordringen å finne en god og klok balanse mellom vannkvalitet og miljø, og andre grunnleggende verdier og mål i det norske samfunnet. Krevende avveininger med potensielt store konsekvenser for framtidens matproduksjon i Norge.

Neste artikkel

Frykter kulturbeitene skal gå ut av drift