Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nok et bevis på at dagens matsystem ikke fungerer

Importselskapet NoriDane sier til Bondebladet at de skulle gjerne kjøpt mer svinekjøtt av land med lik produksjonspraksis som i Norge, men det er for dyrt. At det lønner seg å importere kjøtt med beviselig dårlig dyrevelferd og høy medisinbruk, er bare nok et eksempel på at dagens matsystem ikke fungerer.

Dyrt: For mange utenlandske produsenter er dyrevelferdstiltak som vi har i Norge for kostbare, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser fikserte purker oppstallet i Nederland. (Foto: Øystein Heggdal)
Dyrt: For mange utenlandske produsenter er dyrevelferdstiltak som vi har i Norge for kostbare, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser fikserte purker oppstallet i Nederland. (Foto: Øystein Heggdal)

I Norge har vi en streng dyrevernlov. Svineprodusentene har også sitt eget oppfølgingsprogram for dyrevelferd, helse og hygiene – Helsegris. For mange utenlandske produsenter er dyrevelferdstiltak som vi har i Norge for kostbare. Prisen på mat skal jo være billigst mulig.

Ola HedsteinRethink Food
Ola HedsteinRethink Food

Dessverre er det sånn i mange land at det er billigere å kutte halen av grisen enn å sørge for at de har nok rotemateriale å leke med. Enda tristere er det at praksisen faktisk er lovlig og helt standard produksjonsmetode.

Medisiner og antibiotika blir « beste» praksis i noen land. Dyrevelferd er en ting. Land som Tyskland skiller seg også fra norsk produksjon ved å bruke om lag 30 ganger mer antibiotika i matproduksjonen enn vi gjør.

Overdreven medisinbruk er en av årsakene til at antibiotikaresistente bakterier sprer seg. Hva betyr det? Jo, at antibiotika ikke lenger fungerer når vi blir syke.

Siden det er billigere å produsere mat ved å bruke medisiner og antibiotika enn å holde grisene friske, blir dette «beste» praksis.

Siv Heimdal
Siv Heimdal

Ikke ta for gitt at importert kjøtt følger de samme reglene som norske bønder må følge. Det snakkes mye om bærekraftig matproduksjon. Mange tror “bærekraft” bare handler om klima, men like viktig er økonomi og sosiale forhold. For å gjøre begrepet enklere å forstå har vi laget ti prinsipper for bærekraftig matproduksjon. Det sjuende prinsippet handler om rettferdig konkurranse på markedsplassen.

Som forbrukere tar vi det for gitt at det vi kjøper er produsert i henhold til norske standarder, men slik er det ikke. Norske regler gjelder kun for norske bønder, mens importører må forholde seg til de handelsregler som Norge internasjonalt har forpliktet seg til å følge.

Alle forstår at når norsk og importert kjøtt skal ligge side ved side i butikkhyllene, så blir det konkurranse på helt feil premisser. Det er umulig å se forskjellen på en kotelett fra en gris med avkappet hale og en gris som har sluppet dette.

Forurenser må betale bør også inkludere bærekraft. I en perfekt verden er et bærekraftig matsystem samfunnsøkonomisk lønnsomt. I realiteten vil endringer i produksjonsmetoder i en bærekraftig retning som oftest gjøre maten dyrere, slik at konkurransekraften reduseres.

Dersom konkurransemekanismene forhindrer utviklingen av et mer bærekraftig matsystem, så har man en markedssvikt som politikere og markedsaktører må endre.

Prinsippet om at forurenser skal betale må utvides til å omfatte forhold av stor betydning for en bærekraftig utvikling.

Annonse

Norge må heve kravene til bærekraftig produksjon i internasjonale avtaler. Internasjonale avtaler og standarder er ofte dårligere enn norske lover og produksjonspraksis.

Norske myndigheter kan ikke forby importerte varer, selv om de ikke er produsert i henhold til norske standarder og produksjonspraksis.

Det er derfor avgjørende at myndighetene arbeider for å heve kravet til dyrevelferd og medisinbruk i internasjonale avtaler.

Importører har et moralsk og etisk ansvar overfor forbrukerne. Enhver aktør som selger importert mat i Norge har et særlig ansvar overfor norske forbrukere til å forsikre seg om at kjøttet stammer fra produsenter som har tilsvarende standard som norske bønder må følge.

Dersom importørene ikke gjør det, og samtidig ikke informerer om at kjøttet stammer fra produsenter og land med dårligere krav til dyrevelferd, bidrar de til å villede forbrukere.

Matsystemene må belønne, ikke straffe bærekraftig produksjon av mat. Hvis vi virkelig mener alvor med å nå bærekraftsmålene må vi tenke på en helt annen måte. Vi må slutte å belønne « dårlig» matproduksjon og gjøre det mer lønnsomt å produsere mat på en « riktig» måte.

Når importørene velger kjøtt fra land med dårlig dyrevelferd og høy medisinbruk fordi det er billigere, betyr det bare en ting – matsystemet må endres til å belønne bærekraftig produksjon av mat.

Neste artikkel

Stort gap mellom bransjens og Mattilsynets tall