Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer variert skogbruk er mulig

Vi kan ikke gå over til plukkhogst over alt og med en gang. Men i fleraldrete skoger, i yngre skoger og der vi har grønn krone på halvparten av trærnes høyde, kan vi opplagt prøve oss.

Færre, men større: Med utvalgshogst får vi like mye tømmer, men fordelt på færre, større og mer verdifulle stokker. Vi får en større andel sagtømmer, og i hovedsak gratis naturlig foryngelse, skriver Gjermund Anderssen. (Foto: Siri Juell Rasmussen, Nationen)
Færre, men større: Med utvalgshogst får vi like mye tømmer, men fordelt på færre, større og mer verdifulle stokker. Vi får en større andel sagtømmer, og i hovedsak gratis naturlig foryngelse, skriver Gjermund Anderssen. (Foto: Siri Juell Rasmussen, Nationen)

Mer er enn 90 prosent av hogstene i Norge gjennomføres med flatehogst og tilplanting av ny skog. Denne måten å drive skogbruk på er kommet under en stadig sterkere debatt, sist satt på spissen av EU-kommisjonen som sendte ut en «prøveballong» med forslag om forbud mot flatehogst. Som stor eksportør av tømmer og trelast vil standarden for godt skogbruk i EU nødvendigvis også påvirke norsk skogbruk.

Flatehogstene har rådd grunnen i mer enn 70 år. Rasjonell drift i funksjonalismens ånd har gjort driftsformen attraktiv i en tid preget av industrialisering, vekst og effektivisering. Nå, når vi har begynt avvirkningen av de første plantefeltene, begynner ulempene å tre fram. Verken for skogeieren eller for nasjonen er økonomien i skogbruket et paradenummer. Realverdien av en kubikkmeter tømmer er ca. 1/3 av hva den var på 50-tallet, og skognæringenes andel av BNP er sunket fra 6–7 prosent til under 0,5 prosent.

Gjermund Andersen
Gjermund Andersen

Virkeskvaliteten i tømmer fra ensalderskogene er mye dårligere enn i naturskog- og plukkhogsttømmeret. Stadig svekkede kvalitetskrav til sagtømmer gjør at mye av virket fortsatt kommer på sagbenken, men sluttresultatet blir deretter. Også skogens motstandsdyktighet mot vind, snøbrekk og barkbiller er blitt dårligere.

Både som skogeier og naturverner har jeg lenge irritert meg over ensrettingen i norsk skogbruk. Verken skogeierforeningene eller skogoppsynet viser interesse for annet enn flater og ensalderskogbruk, og oppleves som blinde for opplagte skadevirkninger. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning skogforskningens og lærestedenes aversjon mot mer naturnære metoder. Etterhvert som det dukket opp mer og mer forskning som viste at plukkhogst kunne være et vel så godt alternativ – økonomisk og miljømessig – begynte jeg arbeidet med boka «Nytt skogbruk!» som så dagens lys i vår.

I boka underbygger jeg at et fleralderskogbruk basert på gjentatte, kvalitetsfokuserte utvalgshogster vil gi et løft for skogbruket økonomisk og miljømessig. Dette skogbruket vil være basert på et kontinuerlig skogbilde, konkurranse mellom store og små trær, og kvalitetsdannelse gjennom sein tilvekst i trærnes ungdom. Utvalget av trær skal sikre at virkeskvaliteten – og verdien – forbedres fra hogst til hogst.

Ved hogstene setter vi igjen store, men ikke hogstmodne trær, som ved å få vokse fritt uten konkurranse de siste tiårene før hogst oppnår godt betalte dimensjoner. De mindre og yngre trærne som står igjen mellom de store, utsettes for moderat skygge og rotkonkurranse, og får derved høy virkeskvalitet. Utfordringen er å finne balansepunktet mellom for lite og for mye konkurranse.

Med utvalgshogst får vi like mye tømmer, men fordelt på færre, større og mer verdifulle stokker. Vi får en større andel sagtømmer, og i hovedsak gratis naturlig foryngelse. I stedet for å etterlate oss en snauflate, står vi etter hogsten igjen med et verdifullt restbestand som raskt kan levere ny økonomisk gevinst.

Det reises vanligvis en rekke innvendinger mot plukkhogst. Det er bra – nye ideer skal ikke svelges rått. Boka er derfor en ganske grundig gjennomgang av innvendingene og det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for at jeg likevel tar til orde for en omfattende omlegging i retning av plukkhogst. La oss se på noen av motforestillingene:

«Det lønner seg ikke, drifta blir for dyr.» Driftene blir dyrere – det er riktig. Men trærne vi tar ut er i gjennomsnitt vesentlig grovere og gir mer sagtømmer. Det oppveier for den dyrere drifta. I tillegg får vi oftest gratis naturlig foryngelse.

«Plukkhogst kan ikke drives med store maskiner.» Jo, det er mulig, men det krever dyktige maskinoperatører og god planlegging for å unngå skader på gjenstående skog. Gjennom opptrening er det mulig å redusere skadene til et minimum.

«Restskogen blåser over ende.» Det er en reell fare hvis vi prøver å plukkerne ensalderskog som har kommet for langt i sin utvikling. I fleraldret skog og yngre, barrik planteskog er problemet lite.

«Vi binder mindre karbon.» Det er størrelsen på karbonlageret i skogen til enhver tid som avgjør klimaeffekten. Plukkhogd skog har ikke det karbontapet som snauflatene har. Store deler av produksjonsapparatet i form av grønn barmasse, og energiforsyningen til mykorrhiza og andre nytteorganismer, opprettholdes. I sum: stor klimagevinst.

«Plukkhogst er ikke bedre for naturmangfold.» All hogst har en virkning på artsmangfoldet. For de artene som er avhengige av stabilt skogklima, fuktighetskrevende arter og arter knyttet til gamle og store trær blir forholdene bedre. Plukkhogst fritar oss ikke fra å etablere reservater eller å sette igjen nøkkelbiotoper, randsoner og livsløpstrær.

Vi kan ikke gå over til plukkhogst over alt og med en gang. Høyt oppkvistede, ensaldrede bestand av gran vil trolig blåse over ende hvis vi prøver oss. Men i fleraldrete skoger, i yngre skoger og der vi har grønn krone på halvparten av trærnes høyde, kan vi opplagt prøve oss. En vanlig feil er å ta ut for mye, og å sette igjen trær med dårlig kvalitet.

Best egnet er skog med stor variasjon i trærnes størrelse og skogens struktur. Slike steder kan vi gå rett på et foredlingsmotivert fleralderskogbruk. I de ensaldrede bestandsskogene må vi gå veien om en eller flere tynninger for å skape egnet struktur. Men også dette er mulig. Oslo kommune har i mer enn ti år prøvd dette, med biologisk og økonomisk gode resultater.

Ønsker du å prøve, men føler usikkerhet? Det er dessverre lite hjelp å hente i det etablerte veiledningsapparatet – der er det kun bestandsskogbruk som gjelder. I Sverige er det etablert flere firma som driver veiledning og som bistår ved plukkhogst. Så langt er ikke vi kommet, men en start kunne være å samle skogeiere, som ønsker å snuse på alternativer, til skogdager med plukkhogst som tema. Ønsker dere å gå grundigere inn i materien, er det utviklet et studieopplegg basert på «Nytt skogbruk!» som gjør det mulig å diskutere fordeler og ulemper med plukkhogst.

Kunnskap om alternativer er viktig, og kanskje kan du komme på sporet av en skogforvaltning som bedre passer dine behov og ønsker. Lykke til!

Oslo kommune har i mer enn ti år prøvd dette, med biologisk og økonomisk gode resultater

Gjermud Andersen

Neste artikkel

Historiske graner måtte ned